1.1 Ulike prosedyrer blant EUs medlemsstater

Grunnen til at investorer som standard trekkes 25 % kildeskatt, er at det i EU/EØS er flere titalls ulike dokumentasjonskrav som må oppfylles for å kvalifisere for skatteavtale-sats.

Hver medlemsstat i EU har sin egen prosedyre, og det er i praksis umulig å manøvrere dette regelverket for det store flertallet av investorer. Disse prosedyrene motvirker investeringer utenfor eget hjemland, og dermed motvirker de den frie kapitalflyten som EUs indre marked er basert på.

1.2 FASTER-direktivet standardiserer metoder for redusert kildeskatt

FASTER-direktivet har til hensikt å erstatte alle dagens dokumentasjonskrav med to felles løsninger for hele EU. I direktivets kapittel 3 er dette beskrevet som «to effektive fast-track-metoder for redusert kildeskatt».

Metodene skal gi skatteavtalesats for flere investorer, og dermed akselerere kapitalflyten i EU. Fra direktivet:

«Ensuring fair taxation in the internal market and the good functioning of the capital markets union (CMU) are among the key political priorities for the Union.In that context, removing obstacles to cross-border investment, while combating tax fraud and tax abuse is critical. Such obstacles exist, for example, in cases where inefficient and disproportionately burdensome procedures exist to relieve excess taxes withheld at source on dividend or interest income paid on shares or bonds traded publicly to non-resident investors». (Min utheving.)

I innledningen til direktivet blir det beskrevet at en standardisering av dagens prosedyrer vil spare investorer for mer enn EUR 5 mrd. per år.

1.3 Lav kildeskatt for flere investorer

FASTER-direktivet gjør det mulig for finansforetakene å håndtere kildeskatt for sine kunder til en lavere kostnad enn før. Vi forventer derfor at finansforetakene vil forsøke å posisjonere seg med verdiøkende skattetjenester til flere kundesegmenter, ikke bare de mest betalingssterke.

Den største effekten av direktivet ser ut til å bli at de såkalte småsparerne, som ofte handler i en nettportal uten direkte rådgivning fra et meglerhus, vil kunne oppnå skatteavtalesats på 15 % i stedet for 25 %.

2.1 Relief-at-Source^{*Også kjent som «Tax-at-source».} i dag

Relief-at-source innebærer at aksjonæren er «forhåndsgodkjent» for skatteavtale-sats, slik at det trekkes redusert skattesats allerede på utbetalingstidspunktet. I praksis dokumenterer investoren å kvalifisere for skatteavtalesats før utbyttet utbetales.

Dette løses i dag ved at det er finansforetaket som har kundekontroll på investoren som oppbevarer skattedokumentasjonen for den enkelte investor, og «garanterer» til finansforetakene opp i eierkjeden^{*Også kjent som «forvalter-kjeden» eller «chain-of-custody/custody-kjeden».} at investoren kvalifiserer for lav sats.

Investoren må minimum skaffe følgende dokumentasjon:

1. Bostedsbevis.

2. Egenerklæring. Erklæring om at mottaker av utdelingen er «reell rettighetshaver».

3. Utfylt søknadsskjema på formatet som kreves. Dette kreves kun av enkelte land.

4. Tidligere innvilget refusjonssøknad. Dette kreves kun av enkelte land.

Investoren gjør i dag en separat vurdering av om vilkårene er oppfylt, og legger frem ulik dokumentasjon for hvert enkelt land investoren eier verdipapirer i. Det vil si en «dokumentasjonspakke» for hvert land investoren har investeringer.

Dokumentasjonsbyrden er illustrert noe forenklet her:

2.2 Relief-at-source etter FASTER

Direktivet viderefører kravene til bostedsattest og egenerklæring, men pålegger medlemsstater å følge en standard for utstedelse av dokumentasjonen, og fastsetter et standardisert innholdskrav til skjemaene. EU-land forpliktes også til å godta andre medlemsstaters dokumentasjon, uten å stille ytterligere krav.

Etter at FASTER innføres, må investoren skaffe følgende dokumentasjon for å oppnå redusert sats:

1. Bostedsbevis: Direktivet artikkel 4 sier at EU-statene skal tilby personer og virksomheter (AS-er) et elektronisk bostedsbevis kalt eTRC (Electronic Tax Residence Certificate). Skattemyndighetene forpliktes til å utstede eTRC innen 14 dager. FASTER-direktivet åpner for at finansforetaket (CFI-er) skal kunne innhente «eTRC» på vegne av sine kunder.

2. Egenerklæring: Direktivets artikkel 12 sier at investorer som søker redusert sats, skal signere en erklæring der de bekrefter for at de er rettmessig eier av verdipapirene^{*I praksis er vurderingen ganske enkel: foreligger det ikke en rettslig plikt til å betale utbyttet videre til noen andre, så er investoren reell eier.} (reell rettighetshaver). Dette blir et elektronisk skjema som investor fyller ut via nettportal. Direktivet stiller krav til at finansforetaket eller bankforbindelsen verifiserer informasjonen i egenerklæringen, samt garanterer for annen utbetalingsinformasjon.

   

2.3 Tax Refund (skatterefusjon)

Mens relief-at-source er redusert sats allerede på utbetalingstidspunktet, er tax refund (refusjon) en metode for at mottaker på etterskudd får tilbake noe av den innbetalte kildeskatt.

Eksempel: En norsk investor har blitt trukket 25 % kildeskatt på et utbytte fra aksjeselskap i Tyskland. Siden skatteavtalen mellom Norge og Tyskland sier at kildeskattsatsen er 15 %, så søker en norsk aksjonær om å få tilbake 10 % [25 %–15 %] fra tyske skattemyndigheter, og 10% av brutto utbytte betales deretter til aksjonæren hvis vilkårene er oppfylt. Saksbehandlingstiden i Tyskland er cirka ett år.

Investorer fremlegger i dag som et minimum følgende dokumentasjon:

1. Utfylt skatterefusjonssøknad.

2. Bostedsattest.

3. Erklæring om at mottaker av utdelingen er «reell rettighetshaver».

4. Dokumentasjon som viser at investoren har en verdipapirbeholdning i det aktuelle selskapet, og har blitt trukket kildeskatt.

Alle land som har «kildeskatt», har også en refusjonsmulighet. Det er et problem at saksbehandlingstiden kan være flere år, og ikke minst at prosessen er papirbasert.

3.1 Nye registreringskrav for finansinstitusjoner

FASTER artikkel 6 stiller krav om at «store finansinstitusjoner^{*Store banker og meglere, f.eks Nordnet.}» og verdipapirregistre skal registreres som Certified Financial Intermediary («CFI») gjennom det nystiftede «European Certified Financial Intermediary Portal». Registreringen fører til at finansinstitusjonen underlegges et betydelig kontrollregime i den relevante medlemsstaten der finansinstitusjonen er hjemmehørende.

Når CFI-en er registrert i portalen, kvalifiserer CFI-en for å motta utbytter og andre utbetalinger til (lav) skatteavtalesats for alle sine kunder som har gyldig eTRC og egenerklæring, men CFI-en kan – som nå (2025) – fortsette å velge hvilke kunder som skal motta skattetjenester.

3.2 Skattemyndighetenes kontrollmulighet

I lovforarbeidet til FASTER fremmet skattemyndighetene i EUs medlemsland et behov for å kunne rekonstruere hele betalingsstrømmen blant involverte finansforetak på en raskere måte enn i dag.

Den internasjonale bruken av forvalterkonti^{*Også kalt NOMINEE-konti.}, og kjeden av forvalterkonti (illustrert under i figur 3), er hovedgrunnen til at det i dag er tidkrevende å rekonstruere betalingsflyten. En forvalterkonto er en konto der finansinstitusjonen har samlet opp verdipapirinnehavet til mange investorer på en konto, i motsetning til en segregert verdipapirkonto med verdipapirinnehavet til én investor (også kalt «sluttinvestorkonto»).

For å finne ut av om en investor faktisk eier en del av verdipapirbeholdningen på en forvalterkonto, må dette bekreftes av det enkelte finansforetak (forvalter) i forvalterkjeden. Dette betinger at skattemyndighetene kontakter hvert enkelt finansforetak separat. Det finnes i dag ikke et sentralisert register der skattemyndigheten kan sende en innsynsbegjæring knyttet til én utbetaling, og motta dokumentasjon fra alle involverte finansforetak.

Figur 3 viser hvordan Skatteetaten i dag må gå frem i for innhenting av opplysninger.

I dette eksempelet (figur 3) opplyser Nordnet til Skatteetaten at deres verdipapirinnehav for norske personkunder med aksjer i Siemens AG står på en forvalterkonto i Danske Bank. Skatteetaten henvender seg til Danske Bank som vil opplyse at Danske Banks beholdning i Siemens AG er plassert på en forvalterkonto i Deutsche Bank. Deutsche Bank står så oppført i det sentrale tyske verdipapirregisteret med en aksjebeholdning i Siemens AG. Av forenklingshensyn inngår ikke verdipapirregisteret i illustrasjonen.

Denne praksisen vil endre seg med «The European Certified Intermediary Portal» som beskrives i direktivets artikkel 6.

Med et sentralisert CFI-register antas det å bli langt mer standardiserte metoder for informasjonsinnhenting.

Figur 4 (under) illustrerer at skattemyndighetene vil kunne benytte CFI-portalen for en oversikt over alle mottakere i en utbytteutbetaling.

Som figur 4 viser, får Skatteetaten informasjon via «European Certified Intermediary Portal» om hvilke finansforetak som er involvert i en utbyttebetaling.

4.1 Kreditfradrag og aksjesparekonto (ASK)

Aksjonærer som har sine investeringer på aksjesparekonto, kan ikke få kreditfradrag for skatt som er betalt i utlandet, så fremt det ikke er gjort uttak (skattepliktig) fra aksjesparekontoen samme år som utbyttet mottas. Dette skyldes flere grunner, men hovedgrunnen er som følger:

• Utbytter er skattefritt når de går inn på aksjesparekonto.

• Fordi utbyttet er skattefritt når det tilflyter aksjesparekontoen, oppstår ikke «dobbeltbeskatning». Dobbeltbeskatning er ett av grunnvilkårene for kreditfradrag. Se nærmere Skatte-ABC 2025 U-20-1.1 Når foreligger dobbeltbeskatning:
  
  «Internasjonal juridisk dobbeltbeskatning foreligger når én og samme skattyter ilegges sammenlignbare skatter på samme inntekt eller samme formue i to (eller flere) land for samme inntektsperiode. Disse vilkårene må i utgangspunktet være oppfylt ved anvendelsen av de alminnelige kreditreglene i sktl. § 16‑20 flg»

• Avkastning fra aksjesparekonto ilegges skatt ved uttak fra kontoen^{*Når uttaket overstiger tidligere innskutt kapital og opptjent skjerming.}. Ved uttak oppfylles kravet om «dobbeltbeskatning». Aksjonærer med aksjesparekonto får kreditfradrag opp til det beløpet som tas ut som skattepliktig uttak samme inntektsår.

• Gjør du ikke uttak fra aksjesparekontoen samme år som utbyttet mottas, taper du muligheten for kreditfradrag. Dette skyldes vilkåret om at utbyttet fra utlandet må tilflyte samme inntektsperiode som den ilegges beskatning.

  • Eksempel: Mottar du et utbytte i 2025, må det også gjøres et uttak fra ASK i 2025 for at Skatteetaten skal anse det for å være i «samme inntektsperiode».

Oppsummert er muligheten for kreditfradrag i tilknytning til aksjesparekonto svært begrenset.

4.2 Kreditfradrag og fritaksmetoden

Skatteloven § 2-38 sjette ledd, jf. annet ledd, sier at skattesatsen for utbytter som kvalifiserer for fritaksmetoden, er 3 prosent. Utbytter er dermed tilnærmet skattefritt, og kvalifiserer derfor ikke for kreditfradrag for skatt betalt i utlandet, da det ikke skjer noen «dobbeltbeskatning». Begrunnelsen er her den samme som for aksjesparekonto.

Det er nærliggende å tenke at den skattepliktige kan søke kreditfradrag for skatt betalt i utlandet opp til 3 prosent. Denne muligheten er imidlertid direkte avskåret i skatteloven § 16-20, første ledd, som sier at «Det gis ikke fradrag for skatt betalt i fremmed stat av inntekt som er skattepliktig etter § 2-38 sjette ledd»

Oppsummert er muligheten for kreditfradrag i tilknytning til aksjer som omfattes av fritaksmetoden, helt avskåret, og investorer må vurdere andre alternativer som «relief-at-source» eller «refund».

Vi forventer at investorer med aksjesparekonto og AS (fritaksmetoden) vil bli oppmerksom på mulighetene for å redusere skattebelastningen med FASTER.