Verdifall på eiendeler

Det følger av IAS 36 Verdifall på eiendeler at alle eiendeler innenfor virkeområdet til standarden må testes for nedskrivning når det finnes indikasjoner på verdifall. Goodwill, immaterielle eiendeler med ubestemt levetid, må testes minst årlig eller oftere når det er indikasjoner på verdifall.

Tollsatser og usikkerhetene relatert til den pågående handelskrigen kan føre til indikasjoner på verdifall for selskaper. Dette kan nødvendiggjøre en nedskrivingstest. Det er stor usikkerhet relatert til forventet varighet og omfang av gjeldende tollsatser, mulige endringer i disse eller ytterligere økning i tollsatsene. Dette kan direkte eller indirekte påvirke etterspørsel, priser og kostnader.

Hyppige endringer i omstendighetene, som ytterligere økning i tollsatser, kan føre til at selskaper oftere må ajourføre nøkkelforutsetningene benyttet i testene, herunder oppdatering av budsjetter, og risiko for nedskrivning kan dermed øke. I den nåværende situasjonen med stadige endringer vil man ved bruk av diskonterte kontantstrømmer måtte reflektere den økte usikkerheten i teller eller nevner. Noe av usikkerheten kan balanseres ved bruk av sannsynlighetsvektede scenarioer. De sannsynlighetsvektede kontantstrømscenarioene kan eksempelvis reflektere rekkevidden av mulige kortsiktige, mellomlangsiktige og langsiktige virkninger av tollsatsene på etterspørsel, priser og kostnader, samt rekkevidden og effektiviteten av selskapets mulige markedsmessige tilpasninger.

Ledelsen vil sannsynligvis måtte utøve betydelig grad av skjønn ved å bestemme visse nøkkelforutsetninger, inkludert deres antakelser om varighet og omfang av tollsatser, som reflekterer forholdene som eksisterer på balansedatoen. Det må derfor gis detaljert informasjon om selskapets nøkkelforutsetninger. Det kan tenkes at mulighetsutfallet for hva som anses å være en rimelig endring, øker. Ved økning i mulighetsområde for rimelige endringer kan det være flere scenarioer som vil kunne føre til krav om nedskrivning. Dette vil stille større krav til utvidede opplysninger om sensitivitetsanalyser i noteopplysningene.

Tapsbringende kontrakter

IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler definerer tapsbringende kontrakt som en kontrakt der de uunngåelige utgiftene ved å oppfylle pliktene i henhold til kontrakten overstiger de økonomiske fordelene som forventes å bli mottatt i henhold til samme kontrakt. Dersom et foretak har en tapsbringende kontrakt, skal den eksisterende plikten i henhold til kontrakten innregnes og måles som avsetning.

Selv om kostnaden for økte tollsatser i noen tilfeller vil bli videreført til kundene i form av prisøkninger, kan noen eksisterende kontrakter muligens bli krevende som følge av de ekstra kostnadene som skapes av økte tollsatser. Eksempler på dette kan være:

• Et krav om å kjøpe et minimumsbeløp under en kontrakt der kostpris vil øke betydelig som følge av tollsatser, kan bety at kjøpskontrakten blir tapsbringende hvis det ikke er tilstrekkelig margin i selskapets salgspriser til å absorbere prisøkningen, og selskapet ikke tror den vil kunne øke sine endelige salgspriser tilstrekkelig.

• Selv uten et minimumskrav til kjøp, kan selskapets anskaffelseskostnader øke som følge av toll på dets direkte import eller import som skjer andre steder i forsyningskjeden. Salgsavtaler med krav om et minimumsvolum må vurderes for å avgjøre om de har blitt tapsbringende.

• Selv om tollsatser må betales av kjøperen snarere enn selgeren, kan eksisterende salgsavtaler kreve at selgeren effektivt må erstatte kjøperen på en eller annen måte for kostnaden av tollsatser, og det kan være at marginen ikke dekker økningen i kostnaden.

Finansielle instrumenter og kredittap

Nedskrivningsreglene i IFRS 9 Finansielle instrumenter gjelder for gjeldsinstrumenter målt til amortisert kost eller virkelig verdi over OCI. Dette kan eksempelvis være langsiktige utlån som banklån, men kan også gjelde forhold som kundefordringer.

Mange låntakere kan bli negativt påvirket av økning i tollsatsene og de usikkerhetene som eksisterer. Slike usikkerheter inkluderer forventet varighet og omfang av tollsatser, mulige endringer i disse, eller ytterligere tollsatser og gjengjeldelsestiltak som det er blitt truet med, samt de direkte og indirekte konsekvensene for etterspørsel, priser og kostnader. Dette kan påvirke låntakernes evne til å tilbakebetale gjelden sin og kan utløse kredittap.

For utlån som får vesentlig økning i kredittrisiko som følge av økte tollsatser, skal fordringen under den generelle modellen^{*IFRS 9 Finansielle instrumenter punkt 5.5.1 flg.} overføres fra trinn 1^{*Alle eiendeler (det finnes unntak) innregnes i trinn 1 av modellen, og tapsavsetningen i trinn 1 utgjør 12 måneders forventet tap.} til trinn 2 eller 3, og tapsavsetningen utgjør da forventet tap over hele levetiden til instrumentet. Dette vil resultere i en dobbel-effekt som ofte omtales som «klippeeffekt», og risiko for innregning av vesentlige kredittap øker betydelig. Dette som følge av i) vesentlig økning i kredittrisiko, og ii) beregningsgrunnlaget for tapsavsetningen utvides til forventet tap i hele levetiden.

Virkelig verdi-målinger

Virkelig verdi-målinger reguleres i IFRS 13 Måling av virkelig verdi. Standarden regulerer ikke når virkelig verdi skal anvendes, men definerer virkelig verdi og beskriver hvordan den skal måles når en annen standard krever eller tillater slik måling.

Utgangspunktet i IFRS 13 er at virkelig verdi defineres som en utgangspris som mottas eller betales for å komme seg ut av en eiendel eller en forpliktelse. Verdimåling basert på utgangspris gjelder uavhengig av selskapets intensjon og/eller evne til å selge eiendelen eller overføre forpliktelsen; ledelsen skal bruke antakelser som markedsaktører ville ha brukt i prisingen av eiendelen eller forpliktelsen.

Etter at de nye tollsatsene ble annonsert, opplevde vi store svingninger i flere markeder, og både aksjemarkedet og rentemarkedet opplevde høy volatilitet. I skrivende stund har markedene stabilisert seg og delvis hentet seg inn, men det er på nåværende tidspunkt vanskelig å si om markedsvolatiliteten er over for denne gang. I denne type situasjoner er verdsettelser gjenstand for betydelig måleusikkerhet, og det er et bredere spekter av mulige estimater av virkelig verdi. Selskaper må derfor bruke skjønn for å bestemme punktet innenfor det mulighetsområdet som er mest representativt for virkelig verdi under omstendighetene.

Selv om det har vært store svingninger i finansmarkedene etter annonseringen av økte tollsatser, og man muligens til tider kan hevde at enkelte priser ikke reflekterer virkelig verdi, vil det ikke være relevant for et selskap å se bort fra markedspriser på måledatoen, med mindre disse prisene kommer fra transaksjoner som ikke er velordnede^{*IFRS 13 definerer en velordnet transaksjon som en transaksjon som forutsetter eksponering for markedet i en periode før måletidspunktet for å tillate markedsaktiviteter som er vanlige og normale for transaksjoner som omfatter slike eiendeler eller forpliktelser; det er ikke en tvungen transaksjon (f.eks. en tvungen likvidering eller et nødssalg).}.

Den mest pålitelige dokumentasjonen av virkelig verdi er bruken av noterte priser (ikke justerte) i et aktivt marked^{*IFRS 13 definerer et aktivt marked som et marked der transaksjoner for eiendelen eller forpliktelsen finner sted med tilstrekkelig hyppighet og volum til å gi løpende prisinformasjon.}. Markedsuroen som følge av handelskrigen kan føre til at enkelte instrumenter får en betydelig reduksjon i volum (fravær av kjøpere). Dette innebærer ikke automatisk at markedet ikke lenger er aktivt. Imidlertid kan det påvirke hvilke verdsettelsesteknikker som brukes, hvordan disse teknikkene anvendes, og om inndata er observerbare på måledatoen.

Inntektsføring og variabelt vederlag

Ved fastsettelsen av transaksjonsprisen under IFRS 15 Driftsinntekter fra kontrakter med kunder må selskapet vurdere vilkårene i kontrakten i tillegg til selskapets vanlige forretningspraksis. Dersom vederlaget omfatter et variabelt element, skal selskapet estimere beløpet som det forventer å være berettiget til. Begrepet variabelt vederlag har et bredt innhold under IFRS 15, og omfatter blant annet ulike former for rabatter, refusjoner, kreditter, prisavslag, incentivordninger, prestasjonsavhengige bonuser og gebyrer.

Økningen i tollsatsene kan føre til usikkerhet under eksisterende kundekontrakter om hvorvidt økte kostnader kan overføres gjennom eksisterende prisjusteringsklausuler i kontrakten, og denne usikkerheten kan muligens føre til et ekstra element av variabelt vederlag. Økte tollsatser påvirker også kontraktsvolumer og kan påvirke et selskaps evne til å kunne oppfylle kontraktsbetingelser for å motta prestasjonsavhengige bonuser, eller de kan bli ilagt sanksjoner (gebyrer) som er en form for variabelt vederlag. Estimater av variabelt vederlag må vurderes nøye, inkludert anvendelsen av begrensningen for variabelt vederlag.

Selskaper bør nøye undersøke kundekontrakter for spesifikke vilkår som omhandler betaling av toll og avgifter. Eksisterende fraktvilkår kan allerede indikere hvem som er ansvarlig for importavgifter og toll – for eksempel indikerer internasjonale handelsbetingelser («INCOTERM»), DDP «leveres tollbetalt» («Delivered duty paid»), vanligvis at selgeren er ansvarlig for å betale alle avgifter inkludert toll, mens FOB «fritt om bord» («Free on Board»), vanligvis indikerer at kjøperen påtar seg ansvaret for å importere varer og betale relaterte avgifter. Det er viktig å merke seg at andre kontraktsvilkår i en kontrakt kan overstyre et angitt fraktvilkår.