Terskelbeløp

• Velge ikke å kreve fradrag for samtlige rentekostnader for å komme under terskelbeløpet. Både selskap i konsern og selskap utenfor konsern kan velge ikke å kreve fradrag for samtlige rentekostnader for å komme under terskelbeløpet. Dette kan det være hensiktsmessig å vurdere i de tilfeller der netto rentekostnader ligger rett over terskelbeløpet, eller der man ser at man ikke får utnyttet eventuelle avskårede rentekostnader til fremføring innen 10-års fristen. 

• Velge ikke å kreve fradrag for hele eller deler av rentekostnadene dersom selskapet har underskudd til fremføring. Ved ikke å kreve fradrag for renter, vil underskuddet dermed bli utnyttet fullt ut. Ulempen vil være at fradragsretten for rentekostnadene går tapt, mens avskåret rentefradrag kan utnyttes.

• For de tilfeller der det kan være aktuelt - konvertering av gjeld til aksjekapital for å redusere aksjonærgjeld og rentekostnader.

• Oppkapitalisering for å styrke egenkapitalen, for eksempel ved kapitalforhøyelse slik at selskapet kan benytte denne egenkapitalen til å nedbetale gjeld, og derav få reduserte rentekostnader.

• Vurdere rentesats. Transaksjoner mellom nærstående parter skal grunnes på markedsmessige vilkår. For å kunne redusere rentekostnader, bør man ta en gjennomgang av rentesatsen som benyttes, og se om denne eventuelt kan reduseres. Dette kan være aktuelt i de tilfeller der renten er satt for høyt i forhold til markedsmessig rente.

Unntaksregelen

Dersom et selskap i konsern har netto rentekostnader over terskelbeløpet, og selskapets netto rentekostnader overstiger fradragsrammen, bør selskapet sjekke om den balansebaserte unntaksregelen kan påberopes. 

Unntaksregelen innebærer at selskapet unngår renteavskjæring dersom selskapet kan dokumentere at egenkapitalandelen i selskapet, eller egenkapitalandelen i norsk del av konsernet, tillagt to prosentenheter, er lik eller høyere enn egenkapitalandelen i konsernet globalt. Dette innebærer at unntaksregelen alltid vil komme til anvendelse for selskap i helnorske konsern.

Dersom et konsern har utenlandske enheter av liten eller ingen betydning, vil det kunne være hensiktsmessig å vurdere sletting av disse, for å kunne bli et helnorsk konsern. 

Dersom selskapet skal kunne påberope seg unntaksregelen, er det avhengig av at selskapet selv, eller norsk del av konsernet, har en lik eller høyere egenkapitalandel sammenlignet med det globale konsernet. Man må derfor passe på at all gjeld i konsernet ikke plasseres i Norge, men at det eventuelt gjøres en fordeling slik at differansen i egenkapitalen ikke blir for stor mellom norsk del av konsernet og det globale konsernet.

Et alternativ for å redusere gjeld er å konvertere gjeld til aksjekapital. En annen mulighet er at aksjonærene skyter inn egenkapital i selskapet, slik at selskapet kan benytte denne egenkapitalen til å nedbetale gjeld, eller eventuelt utstede nye aksjer ved emisjon.

Rentefradragsrammen

Som nevnt, er det den delen av netto rentekostnader som overstiger 25 % av skattemessig EBIDTA, som i utgangspunktet ikke kan fradragsføres i det aktuelle inntektsåret.

Utgangspunkt for beregningsgrunnlaget er selskapets alminnelige inntekt. Beregningsgrunnlaget kan derfor variere fra år til år. Ett år kan det for eksempel foreligge ekstraordinære inntekter eller store fradragsberettigede tap. Begge deler vil kunne ha stor innvirkning på selskapets skattemessige EBITDA og derigjennom fradragsretten for rentekostnader.

For alle selskap som er omfattet av rentebegrensningsreglene, gitt at terskelbeløpene er overskredet, så er fradragsrammen den samme, det vil si både for selskap i konsern og selskap utenfor konsern.

Dersom netto rentekostnader overstiger fradragsrammen, og hvor unntaksregel ikke kan påberopes, kan det være greit å være oppmerksom på følgende for å kunne øke fradragsrammen:

• For enkelte poster i skattemeldingen er det valgfrihet med tanke på periodisering av inntekter og kostnader. Dette gjelder blant annet for føringer på gevinst- tapskonto (min./maks. 20 %), og fradrag for urealisert valutatap på langsiktige fordringer og gjeld. Valgadgangen må vurderes slik at føringene blir optimalisert i år hvor rentekostnadene tidfestes, eller innenfor fremføringsadgangen.

• Konsernbidrag med skattemessig effekt vil også kunne øke fradragsrammen. Her er det viktig å være klar over at konsernbidrag fra selskap som benytter unntaksregelen både på selskapsnivå og på nasjonalt nivå, skal fratrekkes ved beregning av skattemessig EBITDA. Dette gjelder også for konsernbidrag mottatt indirekte, via mellomliggende selskaper, fra et selskap som benytter seg av unntaksregelen. Formålet er å motvirke at inntekter i selskaper som benytter unntaksregelen, eller som ikke er omfattet av rentebegrensningsregelen, bidrar til å øke fradragsrammen i selskaper som er omfattet av hovedregelen i rentebegrensningsregelen.

• Selskapets avskrivninger vil også kunne øke fradragsrammen da avskrivninger skal legges til beregningsgrunnlaget