Nye retningslinjer for fast driftssted ved grensekryssende aktivitet
OECD har vedtatt omfattende endringer i kommentarene til modellavtalen for skatteavtaler, med særlig fokus på når hjemmekontor og moderne arbeidsformer kan medføre fast driftssted med betydning for skatteplikt i utlandet. For selskaper med grensekryssende virksomhet innebærer dette både økt klarhet og nye krav til dokumentasjon. Videre er det inntatt en valgfri bestemmelse om fast driftssted ved virksomhet knyttet til leting etter og utvinning av ikke-fornybare naturressurser, med tilhørende kommentarer.
Consultant/Associate Lawyer, Deloitte Advokatfirma AS
Senior Manager/Lawyer, Deloitte Advokatfirma AS
Partner, Deloitte Advokatfirma AS
Arbeidsgiver bør ha klare retningslinjer for arbeidstakers bruk av hjemmekontor på tvers av landegrensene, og sette seg godt inn regelverket før eventuelle tillatelser gis.
Foto: Deloitte.
Innledning
18. november 2025 vedtok OECD-rådet en omfattende oppdatering av kommentarene til modellskatteavtalen. Oppdateringen inneholder betydelige endringer i kommentarene til en rekke artikler, med særlig fokus på artikkel 5 om fast driftssted, inkludert nye presiseringer om hjemmekontor samt en valgfri bestemmelse for petroleums- og mineralsektoren.
Bakgrunnen for de nye kommentarene om etablering av fast driftssted ved bruk av hjemmekontor skyldes overgangen til hybrid arbeid og hjemmekontor fremskyndet av pandemien i 2020. Kommentarene fra 2017 skapte betydelig usikkerhet om når bruk av hjemmekontor skulle utløse skatteplikt i andre land for utenlandske virksomheter, nærmere bestemt om hjemmekontor etc. skulle medføre skattepliktig tilstedeværelse gjennom etablering av fast driftssted i hjemmekontorstaten. OECDs oppdateringer i kommentarene representerer den mest omfattende moderniseringen av reglene om fast driftssted på mange år, og gir et forbedret rammeverk for å håndtere digitalisering, hybride arbeidsformer og moderne forretningsmodeller i en grensekryssende kontekst.
Fast driftssted er et sentralt konsept i internasjonal skatterett som avgjør hvilket land som har rett til å beskatte virksomhetsinntektene til et selskap med grensekryssende aktivitet. Ved etablering av fast driftssted anses selskapet å ha skattemessig tilstedeværelse i staten, og inntektene som kan tilskrives det faste driftsstedet, blir skattepliktig. Terskelen for å etablere et fast driftssted etter skatteavtalene er høyere enn terskelen for å etablere skattemessig tilstedeværelse etter norsk internrett (norsk skattelov) og mange andre staters internrett.
Kommentarene er en viktig tolkningskilde for skatteavtaler som er basert på OECDs modellavtale. Bilaterale skatteavtaler mellom stater skal forhindre dobbeltbeskatning, og skal avklare hvilken stat som har beskatningsrett til bestemte inntekter. Skatteavtaler kan ikke i seg selv danne grunnlag for skatteplikt, men kan begrense skatteplikt som følger av internretten i en stat for at samme inntekt ikke skal beskattes i to stater.
Skatteavtaler som Norge har inngått, er i det vesentlige basert på OECDs modellavtale. De nye kommentarene vil derfor påvirke hvordan norske skattemyndigheter – og skattemyndighetene i Norges avtalestater – vil vurdere spørsmål om fast driftssted og fordeling av statenes beskatningsrett/virksomhetenes skatteplikt.
