Kantinebidrag under stadig utvikling – ISS-saken – tingrettsdom

Det har vært lang tids praksis for at arbeidsgiver på nærmere vilkår kan gi økonomisk tilskudd til drift av bedriftskantiner, uten at tilskuddet utløser mva-beregning. Dette er en fordelaktig praksis, da arbeidsgiver ikke har fradragsrett for kostnader til mat for selskapets ansatte.

Skattedirektoratet har forsøkt å innskrenke praksisen i 2020 og 2022. Følgende tilfeller har blitt forsøkt definert ut av avgiftsfriheten:

arbeidsgiver står som selger av maten til de ansatte, med kantineoperatør som underleverandør^{* Se Skattedirektoratets prinsipputtalelse av 25.06.2020}, og

hvor de ansatte betaler til kantineoperatør via lønnstrekk fra arbeidsgiver^{* Se BFU 1/22 – Ellers en noe overraskende begrunnelse, da det normalt er det avtalerettslige som vektlegges innen mva-retten – ikke betalingsform.}

Innskrenkningen vedrørende lønnstrekk har Skattedirektoratet tilsynelatende gått bort fra igjen nylig^{* BFU 15/24}.

Ved ISS-saken kom gyldigheten av begge praksisinnskrenkningene for tingretten. Skatteetaten hadde her etterberegnet ISS for totalt 85 millioner i mva, med tillegg av 6 millioner i tilleggsskatt. Etterberegningene omfattet også terminer forut for praksisendringene i hhv 2020 og 2022.

ISS fikk medhold i at vedtaket var ugyldig. Fordi skattekontoret også hadde etterberegnet terminer forut for innskrenkningene i 2020/2022, la retten til grunn at vedtaket i det minste var delvis uriktig. Ifølge retten var det da ikke adgang til å foreta etterberegning etter forvaltningsrettslige regler^{* Retten begrunnet dette med skatteforvaltningslovens § 12-1. Delvis ugyldighet av vedtaket ble ikke vurdert.}.

Siden retten ikke tok stilling til de materiellrettslige spørsmålene i saken, er det fortsatt uklart om det skal beregnes mva på kantinetilskudd når kantineoperatøren opererer som underleverandør. Det er høy rettslig usikkerhet knyttet til om praksisendringen i 2020 kunne foretas uten lovendring. Mange antas imidlertid å ha rettet seg etter direktoratets praksisendring i 2020, og beregner mva i disse tilfellene.

I enkelte tilfeller er det gårdeier som yter kantinebidrag. I slike tilfeller er det særskilte problemstillinger som må hensyntas.

Dommen omtales fyldigere av ISS’ prosessfullmektig i neste utgave av Revisjon og Regnskap.

Moms ved TP-justeringer – SC Arcomet Towercranes SRL v Romania

Ved konserninterne leveranser fastsettes vederlaget basert på OECDs Transfer pricing-regler. Enkelte av verdsettelsesmetodene innebærer at det skal foretas en etterfølgende justering av vederlaget (TP-justering).

Konserninterne leveranser er også leveranser, og TP-justeringer utgjør også vederlag. EU-domstolen kom derfor i en nylig avsagt dom til at det skal beregnes mva på TP-justeringer, når det er sammenheng mellom vederlagsjusteringen og forutgående leveranser.

Slike TP-justeringer er i praksis ikke alltid godt dokumentert med tanke på spesifisering av hvilke konkrete leveranser som vederlagsjusteres. Som i norsk rett, er det også i EU et krav om at selskapet må kunne dokumentere at en kostnad er til bruk i avgiftspliktig virksomhet for at mva kan fradragsføres.

De nasjonale myndigheter nektet derfor fradragsrett for mva-en som skulle beregnes på TP-justeringen, da tilstrekkelig dokumentasjon ikke forelå. EU-domstolen konkluderte også med at det var grunnlag for å nekte fradrag når kostnadene ikke er tilstrekkelig dokumentert.

Dommen gir en viktig påminnelse om at tilstrekkelig dokumentasjon må utarbeides også ved TP-justeringer. Ytelsens art og omfang for de underliggende leveransene bør fremkomme av dokumentasjonen for vederlagsjusteringen. Herunder bør det foretas en oppsplitting av vederlagsjusteringen på de enkelte del-leveranser.

Rør med toll - CS STEEL a.s. v Tsjekkia

Toll er i tiden, og det er blitt veldig aktuelt å flytte varers opprinnelsesland for å omfattes av gunstigere tolltariffer. EU-domstolen avsa nylig en dom som tydeliggjør at dette er en øvelse for kjennere.

For å oppnå nytt opprinnelsesland må produktet undergå «substantial transformation» ifølge EUs tollregler. Endring forutsetter oppfyllelse av ett, eller en kombinasjon av tre, kriterier (endring i tolltariffklassifisering, oppnådd verdiøkningsterskel, tilstrekkelig bearbeiding).

I den aktuelle saken var rør forminsket – slik at produktene rent faktisk var irreversibelt endret – og hadde oppnådd nytt varenummer i tollnomenklaturen.

Domstolen kom likevel til at dette ikke var tilstrekkelig. Prosessen endret verken formålet, sammensetningen eller bruken, slik at rørene fortsatt kunne fungere som rørledninger, herunder oppfylle de nødvendige standardene.

Selv om rørene klart var endret og gikk inn under nytt tolltariffnummer, ble de altså ikke ansett som substansielt endret. Varene ble dermed ikke ansett å ha fått nytt opprinnelsesland.

Ny forskrift om mva-kompensasjon for frivillige organisasjoner

Ny forskrift om mva-kompensasjon for frivillige organisasjoner er sendt på høring. Ny forskrift viderefører dagens regler, men inneholder enkelte viktige forenklinger. Nedenfor oppsummeres sentrale endringsforslag:

Skille mellom «reklamasjonsarbeider» og «restarbeider»? – Uttalelse^{*Se uttalelse 2025/5044983 fra Skatteetaten.}

Saken gjaldt reklamasjonsarbeider som var utført av selger, etter at bygg var overdratt til kjøper. Skatteetaten ble bedt om å ta stilling til om slike reklamasjonsarbeider inngikk i den overførte kapitalvaren, slik at kjøper kunne motta justeringsrett for mva som selger ikke hadde hatt fradragsrett for.

Etaten la til grunn at slike reklamasjonsarbeider ikke går inn i den eksisterende kapitalvaren. Selger av bygget kunne dermed ikke overføre justeringsrett til kjøper.

Løsningen er motsatt av hva som anses som gjeldende rett for tilsvarende restarbeider (arbeider som ikke er fullført ved overdragelsen). Konklusjonen og vurderingene kan ha svakheter, men bør uansett hensyntas der det kan være aktuelt å avtale hvem av partene som formelt skal anskaffe reklamasjonsarbeidene, samt ved utarbeidelse av justeringsoppstillinger.

Kan pleie- og omsorgsboliger benytte kommunal personalbase? – Klagesak

Oppføring av pleie- og omsorgsboliger kan være kompensasjonsberettiget på nærmere vilkår. Ett av vilkårene er at boligene er «tilknyttet en egen personalbase».

Selskapet ville ha avklart om samarbeid om personalbase med kommunen, der personalbasen var driftet av kommunen og lå 200 meter unna boligene, oppfylte kravet til tilknytning til egen personalbase.

Skattedirektoratet (som klageinstans) konkluderte med at kravet til tilknytning til egen personalbase ikke var oppfylt.

Direktoratet setter seg her tilsynelatende ut over både kommunens og Husbankens vurderinger om hva som er et forsvarlig tilbud til beboerne, men har forholdsvis klar dekning for konklusjonen i tidligere avgiftspraksis.

Praksis kan tilsi at Skatteetaten i mange tilfeller ikke vil akseptere kompensasjonsrett når personalbasen er kommunalt drevet. Slik praksis har spenningspunkter mot tidligere uttalelser fra Høyesterett som kan være problematiske^{* Se Rt-2010-236 (Stiftelsen Utleieboliger i Alta) avsn. 28.}.

Momsunndragelser og -feil ved oppføring av hus - Klagesak

Utenlandsk selskap hadde innført ferdighus fra utlandet og solgt disse uten å innbetale mva på bygningselementer og monteringstjenester. Selskapet hadde imidlertid mva-registrert seg og utstedt fakturaer med mva.

Selskapet ble etterberegnet for manglende innberettet mva på nærmere 5 millioner og politianmeldt for forholdet.

Slike saker hører ikke til det ordinære, men saken gir en viktig påminnelse om at slike aktører fortsatt opererer i det norske markedet. Saken gir ellers også en nyttig påminnelse om å være oppmerksom på følgende:

Forskjellen mellom salg av bolig (avgiftsunntatt) og salg av entreprisetjenester for oppføring av bolig (avgiftspliktig). Grensedragningen kan fremstå som komplisert, og vi erfarer at mange selskaper har spørsmål knyttet til når mva skal beregnes.

Utenlandske entreprenører gjør erfaringsmessig ofte feil ved salg av monteringstjenester i Norge. Dette fordi tilsvarende tjenester ofte beregnes reverse charge i EU. Etter norske regler er det leverandør som har plikt til å beregne mva.

Klagesaken inneholder ellers interessante vurderinger knyttet til skjønnsfastsettelse av inngående mva når selskapet ikke selv bidrar med tilstrekkelige opplysninger.

Også bompenger litt dyrere ved leasing – Uttalelse^{*Se uttalelse 2025/5128543 fra Skatteetaten.}

Bompenger er i utgangspunktet avgiftsunntatt, jf. mval. § 3-11 og foreliggende praksis.

Skatteetaten kom i en veiledende uttalelse til at bompenger som viderefaktureres fra leasingselskap/bilutleier, likevel skal mva-beregnes på grunn av smitteregelen i mval. § 4-2, når leie-/leasingforholdet er mva-pliktig.

Bompenger skiller seg fra andre tilleggsytelser som leasingselskapet kjøper inn, som forsikring mv., ved at bompenger ikke erverves av leasingselskapet. Det stilles spørsmål ved riktigheten av uttalelsen, med henvisning blant annet til utleggsbehandlingen som praktiseres for tilsvarende ytelser.

Uttalelsen føyer seg ellers inn i rekken av skatte- og avgiftsregler som vrir bilvalget i favør av eie med lånefinansiering fremfor leasing.

Tjenester til bank ikke ansett finansielle – Klagesak

Bank hadde unnlatt å beregne mva ved kjøp av tjenesteleveranse fra utlandet, under forståelsen av at tjenesten skulle anses som finansiell, jf. mval. § 3-6. Tjenesteleveransen besto blant annet i å autorisere kortbetalinger, autentisere kortholder, overføring av informasjon mot Mastercard, behandling av kortholderdata og fakturagrunnlag mv.

Klagenemnda opprettholdt skattekontorets vedtak, og la til grunn at finansunntaket ikke kom til anvendelse.

Det ble lagt til grunn at den innkjøpte tjenesten riktignok tilrettelegger betalingsinformasjon for etterfølgende oppgjør. Men da tjenesten ikke medførte overføringer av beløp som endrer de rettslige og økonomiske forholdene mellom partene, ble tjenesten ansett å falle utenfor mva-unntaket.