Innledning

Syntetiske aksjer er en populær insentivordning som er behandlet skattemessig i flere bindende forhåndsuttalelser de siste årene.^{*Administrativ praksis består p.t. av BFU 11/2018, BFU 13/2023, BFU/3/2024 og BFU 9/2024.} Samtlige uttalelser tar stilling til gevinst/tapsbeskatning av syntetiske aksjer/opsjoner ved realisasjon. Derimot har ingen av ordningene som er behandlet av Skattedirektoratet inneholdt mekanismer for løpende (kapital)avkastning på syntetiske instrumenter, og dette er kun blitt indirekte behandlet i administrativ praksis. Fokusområdet til denne artikkelen er da hvordan løpende avkastning på syntetiske aksjer skal behandles skattemessig.

Syntetiske opsjoner er en lignende insentivordning som også er behandlet av Skattedirektoratet, men som faller utenfor fokusområdet til denne artikkelen.^{*Se BFU 3/2024.}

Kort om grunntrekkene ved syntetiske aksjer

Syntetiske aksjer er en avtalefestet insentivordning hvor arbeidstaker får økonomiske rettigheter i arbeidsgiverselskapet som reflekterer verdien på de reelle aksjene i selskapet, men uten å eie aksjene direkte. Med andre ord dreier det seg om finansielle derivat som utleder verdien sin fra underliggende aksjer i arbeidsgiverselskapet. Aksjeloven kommer altså ikke til anvendelse. Realiteten er at innehaver kun får en kontraktsfestet rettighet på utbetaling av en viss pengesum knyttet til verdiutviklingen i selskapet, forutsatt at vilkårene for utbetaling er oppfylt. Motpart til arbeidstaker kan enten være eier av den reelle aksjen eller selskapet selv.

Skatte- og selskapsrettslige fordeler ved syntetiske aksjer

Syntetiske aksjer har attraktive egenskaper sammenlignet med ordinære aksjeinsentiver. Ved strukturering som gir alminnelig tapsrisiko, og som dermed unngår klassifisering som arbeidsinntekt, jf. skatteloven § 5-10, har Skattedirektoratet blant annet uttalt at:^{*Disse punktene er alle omtalt i seneste BFU fra Skattedirektoratet, BFU 9/2024.}

syntetiske aksjer kan beskattes som alminnelig kapitalinntekt (22 %) uten oppjustering til utbytte,

fritaksmetoden kommer generelt til anvendelse for selskapsaksjonærer ved gevinst, og

kjøpet kan finansieres ved Kruse Smith-modellen (delvis selgerkreditt med rett til ettergivelse av fordring ved mislighold uten klassifisering som arbeidsinntekt).

Dessuten kan bruk av syntetiske aksjer forhindre eller forbedre mindre hensiktsmessige selskapsstrukturer. Ettersom innehaver ikke blir aksjonær, vil skattekonserntilknytningen ikke brytes av innehavet, til forskjell fra alminnelige aksjeinsentivordninger. Det medfører økte muligheter for skattekonsolidering, slik som konsernbidrag. I tillegg er innehaver og utsteder ikke bundet av alminnelige selskapsrettslige begrensninger, som gir økt avtalefrihet for partene.

Løpende avkastning på syntetiske aksjer

Med løpende avkastning på syntetiske aksjer menes en ordning hvor innehaveren løpende får utbetalt en pengesum på nærmere bestemte vilkår under innehavet av de syntetiske aksjene, som ikke anses som et gevinst/tapsoppgjør ved realisasjon. Ved alminnelig eierskap av reelle aksjer tilsvarer dette utbytte, jf. sktl. § 10-11.

Det kan tenkes flere måter å strukturere en slik ordning på i kontrakten mellom arbeidstaker og arbeidsgiver. Det kan dessuten tenkes ordninger hvor utdelinger på de reelle aksjene i selskapet ikke medfører kontantutbetaling umiddelbart for innehaveren av en syntetisk aksje.

I BFU 13/2023 skisserte innsender en ordning der utdelinger på de reelle aksjene i selskapet skulle legges til i salgssummen (utgangsverdien) på de syntetiske aksjene. Dette ga ikke umiddelbar utbetaling for innehaveren, men skulle få betydning ved realisasjon i et gevinst/tapsoppgjør. Skattedirektoratet vurderte om denne ordningen skulle anses som kapitalavkastning eller kapitalgevinst/tap for skatteformål, og konkluderte med sistnevnte alternativ. Dette skillet hadde ifølge direktoratet betydning for fritaksmetodens anvendelse, som omtales nærmere under. Denne ordningen er altså prøvd i administrativ praksis, og kan være en måte å regulere inn den økonomiske betydningen av utdelinger. Samtidig vil man da ikke oppnå den samme likviditeten som ved kapitalavkastning fordi den reelle aksjonæren får utbetaling umiddelbart, mens innehaveren av den syntetiske aksjen får oppgjøret utsatt til realisasjon.

Arbeidsinntekt eller kapitalinntekt

Skattemessig klassifisering som arbeidsinntekt (lønn) eller kapitalinntekt har normalt sett økonomisk betydning for de ansatte og for selskapet.^{* Rettspolitisk kan det stilles spørsmål ved hvor hensiktsmessig dette er, gitt hensynet om et nøytralt beskatningssystem.} Dette skyldes at marginalskattesatsen er høyere for arbeidsinntekt enn for kapitalinntekt, selv om fradragsrett for lønnskostnader og arbeidsgiveravgift motvirker dette til en viss grad.

Skatteloven § 5-1 angir at skattemessig klassifisering av inntektstype beror på om en «fordel [er] vunnet ved arbeid, kapital eller virksomhet [..]» Ellers gir ikke skatteloven eller lovforarbeidene nærmere veiledning, med unntak av noen kasuistiske særbestemmelser. Dette gjør at vurderingen blir konkret og skjønnsmessig, og i praksis er det lagt opp til at forvaltningen og domstolene skal trekke opp de nærmere grensene.

Skattedirektoratet la uten drøftelse til grunn i både BFU 13/2023 og BFU 9/2024 at gevinst fra de aktuelle syntetiske aksjene skulle anses som fordel vunnet ved kapital. I BFU 3/2024 kom derimot direktoratet til at gevinst fra en ordning som gjaldt syntetiske opsjoner, skulle anses som en fordel vunnet ved arbeid. Direktoratet viste blant annet til høyesterettspraksis fra Rt. 2000 s. 758 (Kruse Smith) og Rt. 2000 s. 1739 (Pre Finans), hvor det sentrale vurderingskriteriet var om innehaver foretok en reell kapitalinvestering med tilstrekkelig tapsrisiko på markedsvilkår. De syntetiske opsjonene i BFU 3/2024 gikk i korte trekk ut på at innehaver i verste fall kunne tape 10 % av sin investering, og i beste fall oppnå en avkastning på 385 %. Ordningen innebar altså en betydelig økonomisk oppside, og en helt beskjeden nedside. Videre hadde selskapet tilbakekjøpsrett ved den ansattes oppsigelse. Dette ga totalt sett investeringen preg av å være foranlediget av arbeidsforholdet.

Et allmenngyldig svar på spørsmålet om løpende avkastning på syntetiske aksjer skal anses som arbeidsinntekt eller kapitalinntekt, kan ikke gis. Det må vurderes konkret ut fra de avtaleklausulene som er stipulert i kontrakten mellom innehaver og utsteder. Noen momenter kan likevel trekkes ut fra tilgrensende betraktninger i høyesteretts- og administrativ praksis:

For at løpende avkastning på syntetiske aksjer skal gå klar av klassifisering som arbeidsinntekt, må de kjøpes til virkelig verdi. I mangel på andre forsvarlige holdepunkter kan dokumentasjon av virkelig verdi på kjøpstidspunktet i form av en uavhengig verdsettelse være nødvendig i praksis. Videre bør ikke avtalen inneholde bindinger som knytter vederlag fra de syntetiske aksjene opp mot arbeidsinnsats i så stor grad at avkastningen kan sies å være foranlediget av arbeidsforholdet, slik som i BFU 3/2024. Den løpende avkastningen bør i tillegg ha en viss kobling til egenkapitalen i selskapet. I motsatt fall vil løpende utbetalinger kunne sies å være nærmere arbeidsinntekt, også hensyntatt at betalingen skjer uten noen realisasjon av en investering.

I eksempelscenarioet tegnet opp tidligere i artikkelen, vil en innehaver av en syntetisk aksje ha krav på utdeling på eksakt samme økonomiske vilkår som en reell aksjonær idet vedtak fattes på generalforsamling. Når ansatte har gjort en reell kapitalinvestering og tatt alminnelig tapsrisiko, er hovedregelen at avkastning på investeringen beskattes som kapitalinntekt^{*Jf. bl.a. Rt. 2000 s. 758 (Kruse Smith) og Rt. 2000 s. 1739 (Pre Finans). Se også BFU 3/2024 som drøfter økonomisk risiko for syntetiske opsjoner.}. Det taler i seg selv for at kontantoppgjøret som utbetales, bør anses som fordel vunnet ved kapital, forutsatt riktig strukturering. Dette må likevel vurderes konkret i hvert enkelt tilfelle.

Konsekvenser av at en slik løpende avkastning på syntetiske aksjer blir ansett som kapitalinntekt, er – i tillegg til den lavere marginalskattesatsen – blant annet at det ikke skal innberettes arbeidsgiveravgift eller trygdeavgift fra selskapet (avkastningen anses som alminnelig inntekt, og inngår ikke i personinntektsgrunnlaget).

Oppjustering av aksjeutbytte?

I forlengelsen av problemstillingen over blir spørsmålet om kapitalavkastningen skal anses som aksjeutbytte med tilhørende oppjustering og skjerming, jf. sktl. § 10-11. I så fall vil den nominelle skattesatsen øke fra 22 % til 37,84 % (oppjustert med en faktor på 1,72 p.t.).

Sktl. § 10-11 legaldefinerer skattemessig utbytte som «enhver utdeling» som innebærer en «vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til aksjonær» (vår understreking). Ordlyden «fra selskap til aksjonær» bør naturlig forstås som en alminnelig utdeling på reelle aksjer. Det er den privatrettslige realiteten som skal beskattes, jf. bl.a. Rt. 2015 s. 1260 (Herkules). En innehaver av en syntetisk aksje er ikke en «aksjonær» – vedkommende har kun rett på en pengesum dersom visse vilkår er oppfylt. Aksjeloven kommer som kjent ikke til anvendelse med de tilhørende aksjonærbeføyelsene.

Skattedirektoratet behandlet spørsmålet om gevinst på syntetiske aksjer skulle oppjusteres i BFU 9/2024, og konkluderte negativt, jf. sktl. § 10-31. Det ble blant annet uttalt at de syntetiske aksjene var et selvstendig instrument adskilt fra de underliggende aksjene i selskapet, og som ikke ga aksjonærrettigheter.

Sktl. § 10-31 om skatteplikt for gevinst og tap som ble vurdert i BFU 9/2024, gjelder kun for «aksjer i aksjeselskaper [..]», jf. sktl. § 10-30. Skattelovens legaldefinisjon av utbytte i sktl. § 10-11 har en ordlyd som på tilsvarende måte kobler oppjusteringsplikten til reelt aksjeinnehav, noe som gir Skattedirektoratets vurderinger i BFU 9/2024 en viss overføringsverdi til tilsvarende tilfeller med løpende avkastning. På dette punktet bør altså kapitalavkastning og kapitalgevinst/tap prinsipielt behandles likt for skatteformål.

Samlet sett mener vi at de beste grunner taler for at løpende kapitalavkastning på syntetiske aksjer ikke skal anses som aksjeutbytte med oppjustering og skjerming, jf. sktl. § 10-11.

En konsekvens av at utbyttebeskatning i sktl. § 10-11 ikke får anvendelse, er at løpende utbetalinger på syntetiske aksjer sannsynligvis ikke kan anses som tilbakebetaling av skattemessig innbetalt kapital.^{*Se f.eks. Utv. 1995 s. 468 som oppstiller krav om at egenkapitaltilførselen må ha formell status som aksjonærtilskudd. Se også BFU 3/2021 som forutsetter innskudd fra reell aksjonær. De generelle utgangspunktene for hva som anses som skattemessig innbetalt kapital, fremgår i Skatte-ABC punkt A-6-7.1.} Der selskapet er kontraktsmotpart til arbeidstaker, vil det skje en ekstern tilførsel av egenkapital til selskapet som har en viss sammenheng med de reelle aksjene, men en utbetaling på kontraktsfestet grunnlag som ikke anses som en skattemessig utdeling, kan neppe bli ansett som tilbakebetaling av innbetalt kapital, jf. sktl. § 10-11.^{*Dette forutsettes i bl.a. Rt. 1949 s. 296 (Virik) og Rt. 1957 s. 1239 (Benestad).} Det innebærer at utdelinger på reelle aksjer har en fordel sett fra et tidfestingsperspektiv, sammenlignet med syntetiske aksjer i tilfeller der det foreligger skattemessig innbetalt kapital.

Forholdet til fritaksmetoden

Skillet mellom kapitalavkastning og kapitalgevinst/tap har betydning ved forholdet til fritaksmetoden, jf. sktl. § 2-38. I BFU 9/2024, som gjaldt kapitalgevinst/tap, legges det til grunn at de syntetiske aksjene skulle anses som selvstendige finansielle instrument underlagt separat beskatning, som omfattes av sktl. § 2-38 andre ledd bokstav c:

«gevinst eller tap ved realisasjon eller uttak av finansielt instrument med eierandel i selskap mv. som nevnt i dette ledd a som underliggende objekt» (vår understreking).^{* Jf. også Ot.prp. nr. 1 (2004-2005) s. 60 punkt 6.5.2.4.} Ordlyden retter seg altså mot gevinst/tap, uten å nevne noe om kapitalavkastning/utbytte.

I BFU 13/2023 vurderte direktoratet om innsenders syntetiske ordning skulle anses som kapitalgevinst/tap ved realisasjon eller som kapitalavkastning. Denne vurderingen ble gjort for å avgjøre om fritaksmetoden skulle gjelde eller ikke:

«Skattedirektoratet legger til grunn at kapitalavkastning ikke omfattes av skattefritaket i skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav c. Dette følger av ordlyden som kun nevner gevinst og tap ved realisasjon, og ikke også kapitalavkastning. Til sammenligning nevner skatteloven § 2-38 annet ledd bokstav a uttrykkelig at også kapitalavkastning på aksjer (utbytte) er omfattet av skattefritaket, i tillegg til gevinst og tap. Tilsvarende fremgår ikke for finansielle instrumenter i annet ledd bokstav c. Det kan ikke ses at forarbeidene redegjør for denne forskjellen. Men loven er konsekvent; heller ikke tredje ledd bokstav d omfatter kapitalavkastning på finansielle instrumenter med eierandel i selskap mv. som underliggende objekt. Det vises for øvrig til omtalen av dette i Zimmer, Frederik (red.) og advokatfirma BAHR (8. utgave 2023) avsnitt 9.5.1.»

Skattedirektoratet legger altså til grunn at fritaksmetoden ikke får anvendelse på kapitalavkastning fra finansielle instrument. Frederik Zimmer skriver følgende om dette i uttalelsen som direktoratet henviser til:

«Etter ordlyden i sktl. § 2-38, 2. ledd c er det bare gevinst og tap på finansielt instrument som kan omfattes av fritaksmetoden. Som det fremgår av gjennomgangen i avsnitt 9.2 og 9.3, er det reglene om kapitalgevinster og -tap som normalt skal anvendes for finansielle instrumenter, og ikke reglene om løpende inntekter og kostnader. Spørsmålet om sktl. § 2-38, 2. ledd c kan gis (analogisk) anvendelse for løpende inntekter og kostnader på derivater, har derfor mindre interesse i praksis.»

I dette tilfellet er man derimot i det noe uvanlige tilfellet at et finansielt derivat kan gi kapitalavkastning. Spørsmålet er i så fall, som Zimmer så vidt er inne på, om sktl. § 2-38 andre ledd bokstav c må gis analogisk anvendelse for kapitalavkastning fra finansielle derivat. Artikkelforfatterne kan ikke finne en begrunnelse i lovforarbeidene eller i andre rettskilder som redegjør for hvorfor kun kapitalgevinst/tap ved realisasjon er omfattet i denne sammenhengen. Hensynet til nøytralitet kan tilsi at kapitalavkastning også bør inkluderes. Dette er imidlertid et usikkert spørsmål. En bekreftelse/avkreftelse i en bindende forhåndsuttalelse der anmodningen reiser dette som et separat spørsmål, hadde vært interessant.

Gitt at uttalelsen til direktoratet står seg, er det i så fall mindre skattemessig attraktivt å tegne syntetiske aksjer via holdingselskap der løpende avkastning er tenkt å ha en merkbar økonomisk effekt i ordningen. Om fritaksmetoden ikke kommer til anvendelse for selskapseiere, vil den løpende avkastningen først beskattes som ordinær kapitalavkastning (22 %), så vil eventuelle utdelinger videre fra holdingselskap til fysisk skattyter være gjenstand for utbyttebeskatning (37,84 % med skjerming).

Tidfesting

Sktl. § 14-2, som er skattelovens hovedregel om tidfesting, angir at:

«[E]n fordel tas til inntekt i det året da fordelen tilflyter skattyteren. Fordeler som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen».

Det følger av Skatte-ABC punkt T-4-4.6.1 at alminnelige utdelinger på reelle aksjer «som utdeles på grunnlag av vedtak i generalforsamlingen eller kompetent organ i utenlandsk selskap, tas til inntekt i vedtaksåret».

Det er altså tidspunktet for generalforsamlingsvedtaket som utgjør tidspunktet for tidfesting ved utdelinger på reelle aksjer. Realisasjonsprinsippet i sktl. § 14-2 gjelder også for denne artikkelens eksempelscenario, forutsatt klassifisering som kapitalinntekt. Der en innehaver av en syntetisk aksje får en ubetinget rett på en utbetaling på grunnlag av et generalforsamlingsvedtak etter avtalen, vil denne kapitalinntekten trolig måtte tidfestes til vedtakstidspunktet.

Avsluttende kommentar

Løpende avkastning på syntetiske aksjer kan være en egnet insentivordning for arbeidstakere, forutsatt riktig strukturering. Dette gjelder særlig arbeidstakere med ønske om en investering som kan gi tilførsel av likviditet i investeringsperioden. Rett til løpende avkastning kan i avtalen kombineres med økonomiske rettigheter ved realisasjon av en syntetisk aksje. Ettersom Skattedirektoratet har lagt til grunn at fritaksmetoden ikke gjelder for kapitalavkastning på syntetiske aksjer, forutsatt at denne uttalelsen er riktig, fremstår det som mest skattemessig fordelaktig å tegne de syntetiske aksjene som personlig innehaver uten holdingselskap som mellomledd.

Fordi gjeldende administrativ praksis ikke gir klare føringer for hvordan løpende avkastning på syntetiske aksjer skal behandles skattemessig, anbefales det å innhente en bindende forhåndsuttalelse fra skattemyndighetene før gjennomføring.