Introduksjon til ny lov om offentlig innkreving

69-70

1. januar 2026 trer ny innkrevingslov i kraft. Målet er å samle regelverket, forenkle prosessene og gjøre innkrevingen mer brukervennlig. For regnskapsførere og revisorer er dette en viktig endring som krever god forberedelse. Denne artikkelen er ment å gi overordnet informasjon om ny innkrevingslov, og blir den første i en serie artikler fra Skatteetaten. Kommende artikler vil gå dypere ned i enkelttemaer.

Skatteetaten, divisjon Innkreving

I denne artikkelen får du en kort introduksjon til disse temaene:

  • Én lov, én myndighet

  • Ett utleggstrekk

  • Nye regler for motregning

  • Enklere å inngå betalingsavtaler

  • Forslag om avvikling av skattetrekkskonto

  • Hva må bransjen gjøre?

  • Enkelte overgangsordninger

Én lov, én myndighet

Skatteetaten er den største offentlige kreditoren i Norge, med en årlig innkrevingsvirksomhet på om lag 2200 milliarder kroner årlig i skatter, avgifter og andre offentlige krav. Etter omstruktureringen av offentlig innkreving i årene 2015–2020 har Skatteetaten overtatt ansvaret for nesten all offentlig innkreving.

  • Statens Innkrevingssentral (SI) ble overført til Skatteetaten i 2015.

  • Skatteetaten tok over ansvaret for innkreving av toll, merverdiavgift ved innførsel og særavgifter fra Tolletaten i 2016 og 2017.

  • NAV Innkreving (NAVI) ble overført til Skatteetaten i 2018.

  • Skatteoppkreverfunksjonen ble overført fra kommunene til Skatteetaten i 2020.

Målet med omstruktureringen har vært å få en mer helhetlig og effektiv forvaltning av offentlig innkreving. Fra 2026 samles de tre innkrevingsregelverkene i én felles lov. Det skal gi enhetlige regler, bedre oversikt og mer effektiv behandling – både for skyldnere og kreditorer.

Målet med omstruktureringen har vært å få en mer helhetlig og effektiv forvaltning av offentlig innkreving.

Ett utleggstrekk

Sentralt i nytt regelverk står ett felles utleggstrekk som dekker flere krav samtidig. I dag kan skyldner få samtidige utleggstrekk fra Skatteetaten, alminnelig namsmann og kommunale særnamsmenn.

I den nye ordningen samordnes kravene fra ulike innkrevere, slik at det bare vil løpe ett trekk mot samme arbeidstaker. Formålet er å hindre overbelastning hos skyldner, lette administrasjonen for arbeidsgivere og andre trekkpliktige, og gi en enklere oppfølging for alle parter.

Arbeidsgivere kan motta trekkpålegg direkte inn i sitt lønnssystem og sparer manuell registrering. Innbetaling av utleggstrekk og utbetaling til kreditor håndteres i sin helhet av Skatteetaten, slik at dagens belastning på arbeidsgivere med direkte kontakt med inkassobyråer og andre kreditorer i stor grad bortfaller. Er det flere uprioriterte krav i utleggstrekket, fordeles trekkbeløpet forholdsmessig, basert på kravets størrelse.

Nye regler for motregning

Loven tydeliggjør hvordan motregning skal håndteres. Skyldner får en videre adgang til å klage enn i dag, og en forskrift vil regulere i hvilken rekkefølge Skatteetatens krav dekkes ved motregning. Reguleringen gjelder også motregning for noen typer kommunale krav.

Enklere å søke om betalingsavtaler

Den nye loven gjør det også enklere å søke om betalingsavtaler basert på skyldners situasjon. I tillegg får Innkrevingsmyndigheten raskere tilgang til nødvendige opplysninger. Dette legger til rette for rask, automatisert behandling, samtidig som rettssikkerheten ivaretas.

Forslag om avvikling av skattetrekkskonto

Det er foreslått at kravet om egen skattetrekkskonto skal falle bort fra 1. januar 2026. Dersom forslaget vedtas, innebærer det at arbeidsgiver ikke lenger skal holde av forskuddstrekk på en særskilt skattetrekkskonto. I stedet skal betalingen av forskuddstrekk gjøres direkte til Skatteetaten senest dagen etter lønnsutbetaling. Rapportering av forskuddstrekket skal som før skje i a-meldingen, som vil få et obligatorisk felt for lønnsutbetalingsdato.

Forslaget er forventet å gi store gevinster for både næringsliv og offentlig forvaltning.

  • Mindre administrasjon: arbeidsgivere slipper å opprette og følge opp en separat konto.

  • Lavere kostnader: Ingen gebyrer eller bankkostnader knyttet til skattetrekkskonto eller bankgaranti.

  • Større fleksibilitet: arbeidsgivere får enklere oversikt over likviditeten i virksomheten.

Hva må bransjen gjøre?

Det er viktig å planlegge for nødvendige tilpasninger. Det innebærer å:

  • sette deg inn i nytt lovverk

  • sikre at lønns- og personalsystemet støtter de nye ordningene

  • rapportere trekk i a-meldingen

Skatteetaten tilbyr egne informasjonssider tilpasset regnskapsførere, revisorer og finansielle rådgivere.

Detaljert informasjon om ny innkrevingslov finnes på lovdata.no.

Enkelte overgangsordninger

For å sikre en god innføringsprosess vil nytt regelverk rulles ut gradvis gjennom 2026. Dette gjelder blant annet utleggstrekk. Arbeidsgivere må derfor håndtere trekk både etter ny og gammel ordning i en overgangsperiode. Skatteetaten vil holde bransjen orientert om endringene i utrullingsprosessen.

Har du spørsmål om innføringen av nytt regelverk, eller ønsker du å få tilsendt nyhetsbrev? Ta kontakt på fremtidensinnkreving@skatteetaten.no.

Det er foreslått at kravet om egen skattetrekkskonto skal falle bort fra 1. januar 2026. Dersom forslaget vedtas, innebærer det at arbeidsgiver ikke lenger skal holde av forskuddstrekk på en særskilt skattetrekkskonto, men at betaling av forskuddstrekk gjøres direkte til Skatteetaten senest dagen etter lønnsutbetaling.