Utgangspunktet

Som kjent er utgangspunktet for fradragsrett for merverdiavgift at kostnadene er til bruk i avgiftspliktig virksomhet, jf. mval § 8–1. Kostnader uten tilknytning til avgiftspliktig virksomhet er det ikke fradragsrett for, mens det for kostnader med delt formål kan kreves forholdsmessig fradrag.

Fradragsretten for transaksjonskostnader har vist seg vanskelig å ta stilling til. Problemstillingen oppstår først og fremst hos selskaper som normalt driver avgiftspliktig virksomhet, men som ved en enkeltstående anledning eller oftere er involvert i en avgiftsunntatt transaksjon; i form av kjøp eller salg av selskap eller eiendom.

Spørsmålet er da om kostnadene som pådras i forbindelse med transaksjonen («transaksjonskostnader»), skal tilordnes den avgiftspliktige virksomheten, den avgiftsunntatte transaksjonen, eller virksomhet med å eie aksjer – som forutsettes å være en fradragsnektelsesgrunn. Tilsvarende spørsmål oppstår også ved eiendomstransaksjoner, da omsetning av eiendom, i likhet med aksjer, er unntatt merverdiavgift.

Ut over de rettslige spørsmålene er det også faktiske sider ved transaksjonskostnader som gjør spørsmålet vanskelig. Både fordi det bevismessig er vanskelig å påvise hvilket konkret formål en tjeneste faktisk er til bruk for og fordi det ofte vil være ulike nyanser i de ulike sakene, både av formell* Eksempelvis etterfølgende fusjon eller fellesregistrering med det oppkjøpte selskap. og faktisk* Eksempelvis om – og i hvor stor grad – transaksjonen er begrunnet i ønske om å styrke den avgiftspliktige virksomheten. Videre vil det naturlig nok variere hva slags kostnader som er pådratt. art. Senere tids rettspraksis har gitt oss en god del avklaringer, selv om det nok fortsatt er noe uenigheter om hvor langt disse avklaringene egentlig rekker.