Aktuelt

Bokføringspliktiges ansvar når oppbevaringen er satt bort til andre

Den bokføringspliktige er ansvarlig for at regnskapsmaterialet blir oppbevart i samsvar med bokføringslovens krav, selv om oppbevaringen settes bort til andre. Skattedirektoratet presiserer dette i en uttalelse av 5. februar 2013.

Uttalelsen fokuserer særlig på oppbevaring av regnskapsmateriale på servere utenfor Norges grenser. Etter bokføringsreglene skal oppbevaringen som hovedregel skje i Norge. Det er gitt visse unntak i bokføringsforskriften § 7-4 om midlertidig oppbevaring i utlandet og § 7-5 om permanent oppbevaring i utlandet etter nærmere vilkår.

Les mer på: revisorforeningen.no/d9613865

Fradragsføring av fusjonskostnader

Skattedirektoratet legger i en uttalelse fra februar til grunn at kostnader som pådras av fusjonerende selskaper som knytter seg til en fusjon, som utgangspunkt kan fradragsføres direkte av de fusjonerende selskapene. Dette vil typisk være:

  • kostnader som påløper i den innledende fasen til vurdering av fusjonspartnere mv.

  • kostnader som knytter seg til kapitalforhøyelsen/stiftelsen av det overtakende selskapet

  • kostnader til utarbeidelse av fusjonsplan, verdivurderinger, rådgivning, utarbeidelse av rapporter, due diligence mv.

  • kostnader til etterfølgende integrering, markedsføring mv.

Ved fusjoner som i realiteten er ledd i et oppkjøp, må kostnader som ville ha vært aktiveringspliktige ved et oppkjøp, også være aktiveringspliktige ved en slik fusjon.

Momskompensasjon ved oppføring av boliger for utviklingshemmede

Høyesterett har i en dom fra 5. februar 2013 avgjort at det ikke kan kreves kompensasjon for inngående merverdiavgift ved oppføring av egen bolig tilpasset utviklingshemmede. Boligene som saken gjaldt, var oppført i et boligsameie der den enkelte bruker var eier av sin egen seksjon. Retten kom til at boligsameiet ikke kunne likestilles med privat virksomhet og at loven ikke omfatter bygging av egen bolig.

Flere søknader til Skattefunn

Det ble sendt inn 1971 nye søknader til Skattefunn i 2012, som er en økning på 8 % sammenlignet med 2011. Det er nå 3811 aktive prosjekter i Skattefunn og dette er det høyeste antallet siden 2006.

På www.skattefunn.no finnes informasjon om ordningen. Der er det blant annet lagt ut en film som viser hvordan en søknad skal skrives.

Elektronisk søknad om godkjenning som revisor og regnskapsfører

Finanstilsynet har innført elektronisk søknadsskjema i Altinn for personlig godkjenning som registrert og statsautorisert revisor og som autorisert regnskapsfører. Fra og med 21. januar 2013 må søknad sendes i Altinn. Papirsøknader vil ikke lenger bli akseptert. «KRT-1019 Søknadsskjema (personlig konsesjon)» finner du under fanen «skjema og tjenester» i Altinn.

Reisekostnader og fradrag for inngående avgift

Skattedirektoratets melding nr. 2/13 omhandler spørsmål om fradrag for inngående merverdiavgift når arbeidsgiver betaler arbeidstakers utgifter til reise mellom hjem og arbeidssted. Utgangspunktet er at arbeidsgivers kostnader ikke kan fradragsføres. Meldingen angir hva som skal til for at arbeidsgivers kostnader likevel skal være fradragsberettigede. Meldingen tar også for seg reiser der arbeidstakeren har flere arbeidssteder og noen enkeltspørsmål knyttet til overnatting.

Endringer i revisorlovens virkeområde

Revisorforeningen går mot et forslag fra Finanstilsynet om at andre tjenester enn revisjon i større grad skal reguleres av revisorloven. Vi mener at forslaget er utilstrekkelig utredet. En ny vurdering av revisorlovens virkeområde bør skje i det varslede revisorlovutvalget.

Etter Finanstilsynets syn er det uheldig at tjenester som tilbys av revisorer, ikke er underlagt revisorloven når de har klare likhetstrekk med andre revisortjenester som er lovregulert:

«Revisoryrket er et konsesjonsbelagt yrke. Etter Finanstilsynets syn bør det avgjørende for om revisorloven kommer til anvendelse, være om det er en godkjent revisor som utfører tjenesten og underskriver i egenskap av å være godkjent revisor. I slike tilfeller har oppdragsgiver og andre brukere av revisors produkt en berettiget forventning om at revisor opptrer i samsvar med revisorlovgivningen. Det vil skape usikkerhet blant brukerne av revisors tjenester dersom samme tjeneste er regulert av revisorloven i noen tilfeller, men faller utenfor i andre. Etter Finanstilsynets syn vil en slik usikkerhet kunne smitte over på tilliten til revisjonsinstituttet som sådant, herunder revisors rolle som allmennhetens tillitsperson ved revisjon av årsregnskap.»

Revisorforeningen skriver i høringssvaret at den er enig i at tillit til revisjonsinstituttet er et viktig hensyn. Etter foreningens syn er imidlertid dette et utilstrekkelig grunnlag for å konkludere med at reglene i revisorloven skal gjelde for alle revisorattestasjoner. Hensyn og konsekvenser vil være ulike og ha ulik vekt avhengig av om attestasjonen er lovpliktig for klienten og om den i tilfelle må avgis av en godkjent revisor, om attestasjonen skal avgis til en offentlig myndighet eller ikke, eller om attestasjonen kun skal brukes av oppdragsgiveren eller om den også skal brukes av andre. Finanstilsynet har ikke gjort en slik bredere vurdering av forslaget.

Finanstilsynet begrunner forslaget med at små selskaper som har fravalgt revisjon, kan ha behov for andre revisjonslignende tjenester som ikke er omfattet av revisorloven. I forbindelse med endringene i revisjonsplikten, utarbeidet Revisorforeningen veiledningsmateriell for bransjen og kundene om alternative revisortjenester. Disse ble kalt «revisors nye tjenester». I noen tilfeller er disse tjenestene ikke omfattet av revisorloven.

Finanstilsynets forslag bygger på at små aksjeselskaper i stor utstrekning vil erstatte årsregnskapsrevisjon med alternative revisortjenester. Det har ikke skjedd. Det har vært et svært begrenset salg av slike tjenester til små aksjeselskaper, og det er ingen ting som tyder på at det vil få særlig omfang fremover.

Finanstilsynets forslag vil i første rekke få betydning for tjenester revisorer leverer til større foretak, uten at konsekvensene av dette er vurdert i høringsnotatet. Forslaget kan få store, ikke utredede konsekvenser.

Det er behov for en ny generell gjennomgang av revisorloven. Finanstilsynet tok i januar 2012 dette behovet opp med Finansdepartementet, og Revisorforeningen har fått forståelsen av at Finansdepartementet legger opp til å nedsette et lovutvalg. Revisorforeningen anbefaler en samlet utredning av hele revisorlovgivningen i et lovutvalg.

Endring av lovens virkeområde har gjennomgående betydning for all regulering i loven. Konsekvensene av forslaget er kun vurdert for visse attestasjons- og kontrolloppdrag for små aksjeselskaper uten revisjonsplikt. Øvrige konsekvenser av forslaget, som i praksis vil ha langt større betydning, er ikke utredet eller omtalt i høringsnotatet. Etter Revisorforeningens syn vil det ikke være forsvarlig å gå videre med et lovforslag på grunnlag av denne høringen. En ny vurdering av revisorlovens virkeområde hører etter foreningens syn klart hjemme i den kommende lovutredningen. Endringene i revisjonsplikten har ikke medført noe reelt behov for å forskuttere behandlingen av dette spørsmålet.

Andre forslag i høringen

Revisorforeningen går også mot et forslag om at Finanstilsynet skal få adgang til å samtykke i overdragelse av revisjonsportefølje til en ny revisor i krisesituasjoner, for eksempel når revisor har mistet godkjenningen eller av andre årsaker er ute av stand til å gjennomføre revisjon og det derfor blir vanskelig for klientene å velge ny revisor på kort tid. Vi mener tiltaket ikke er egnet til å løse problemet.

Revisorforeningen støtter endringer i bestemmelser som krever statsautorisert revisor slik at den funksjonen det er snakk om også kan ivaretas av en registrert revisor.

Vi støtter at revisorers og revisjonspliktiges plikt til å sende begrunnelse for opphør av revisjonsoppdrag til Finanstilsynet begrenses til foretak av allmenn interesse. I praksis har Finanstilsynet allerede godtatt en slik praksis.

Teletorg, innsamlingsaksjoner og merverdiavgift

Finansdepartementet har avgitt en uttalelse om merverdiavgift og humanitære innsamlingsaksjoner. Det kan søkes om fritak for merverdiavgift som beregnes ved omsetning av elektroniske kommunikasjonstjenester i forbindelse med en humanitær innsamlingsaksjon. Det er imidlertid ikke praksis for å gi slikt fritak.

Uttalelsen presiserer at det ikke skal oppkreves merverdiavgift for rene gaver som mottas gjennom humanitære innsamlingsaksjoner. Dette utgjør ikke omsetning etter merverdiavgiftsloven. Teleoperatørene kan fakturere mottatte beløp ved innsamlingsaksjoner uten å beregne merverdiavgift, så lenge giver ikke mottar noen gjenytelse. Teleoperatørene behøver i disse tilfellene ikke å søke om fritak etter § 15-1 niende ledd.

Ekspertutvalg skal vurdere selskapsskatten

Finansminister Sigbjørn Johnsen har varslet full gjennomgang av den norske selskapsskatten. Et ekspertutvalg skal nedsettes for å vurdere selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen.

– Regjeringen er svært opptatt av at vi skal opprettholde et godt skattesystem. I en tid der skattegrunnlaget er mer mobilt som følge av globalisering, vil vi derfor se på mulige endringer i selskapsbeskatningen. Om kort tid vil Regjeringen sette ned et ekspertutvalg for å vurdere den norske selskapsbeskatningen i lys av den internasjonale utviklingen, sier finansminister Sigbjørn Johnsen.

Drift av utenlandske kunders datautstyr

Et datasenter planla å påta seg drift av andres servere og annet datautstyr som vil bli plassert i datasenteret. Når kundene er utenlandske (etablert utenfor merverdiavgiftsområdet), vil datautstyret bli belastet innførselsavgift ved innførselen. I en bindende forhåndsuttalelse fra januar 2013, kom Skattedirektoratet til at plasseringen av utstyret i datasenteret ikke er til hinder for at driftstjenestene er fjernleverbare etter merverdiavgiftsloven § 1-3 første ledd bokstav i. Med forbehold om at driftstjenestene også kunne omfatte tjenester som ikke er fjernleverbare, vil de fjernleverbare driftstjenestene kunne faktureres avgiftsfritt etter merverdiavgiftsloven § 6-22.

Innførselsavgiften ble ansett relevant for virksomheten. Datasenteret vil ha fradragsrett så sant det kan dokumentere at det var tollskyldner ved innførselen. Datasenteret har imidlertid ikke fradragsrett når det opptrer som representant for andre fysiske eller juridiske personer (tolloven § 2-2 annet ledd).

Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker – aktivitetsrapport for 2012

Klagenemnden for revisor- og regnskapsførersaker har avlagt aktivitetsrapport for første driftsår. I alt har nemnden behandlet 24 saker, hvorav 17 er avsluttet med vedtak. Tolv av de avsluttede sakene dreier seg om tilbakekall av godkjenning på grunn av manglende etterutdanning eller manglende dokumentasjon av etterutdanning. To av sakene gjelder revisorer og femten gjelder autoriserte regnskapsførere.

I løpet av 2013 vil for øvrig Klagenemndens vedtak bli gjort tilgjengelige i anonymisert form på Lovdata.

Nyttig skatteinfo i ny mobilapp

Skatteetaten har lansert en app, rettet mot proffbrukerne, som inneholder merverdiavgiftshåndboken og Lignings-ABC. Hele innholdet lastes enkelt ned én gang og lagres på mobilen, slik at det er tilgjengelig selv uten nettilgang. Appen er gratis og kan lastes ned fra app-butikkene både til Apple (iPhone/iPad) og Google (Android).

Selvangivelsen 100 år

I år er det 100 år siden selvangivelsen så dagens lys. Da den kom i 1913, ble nyvinningen i hovedsak godt mottatt rundt om i landet. Likningsvesenet i Kristiania kunne derimot melde at ordningen ble møtt med en viss uvilje på byens vestkant.

Med skatteloven av 1911 fikk vi sentrale skattevedtak, tvungen selvangivelse, næringsoppgave for jordbruksnæringen og plikt for banker, sakførere og andre som forvaltet penger for skattytere til å gi opplysninger til myndighetene. Med dette ble også skjønn og ofte nokså vilkårlig ligning erstattet med større forutsigbarhet og mer riktig ligning. Dette var selvsagt helt nødvendig for å få folk flest til «på ære og samvittighet» å bidra til å få frem det reelle skattefundamentet. Det var avgjørende for tverrpolitisk støtte til det som på den tiden måtte ha fremstått som en nokså radikal skattereform.

Historien viser hvor dyktige og fremsynte arkitektene bak skatteloven av 1911 var. Hovedarkitekturen består den dag i dag, og det er liten tvil om at effektiv ligning – som den bidro til – har hatt en helt avgjørende betydning både for utviklingen av demokratiet og det velferdssamfunnet vi i dag lever i.

Skatteetaten har i dag 6500 ansatte mot om lag 15 000 omkring 1890. Siden den gang har innbyggertallet økt fra i underkant av to millioner til over fem millioner, og samfunnets kompleksitet er mye høyere. Det setter det hele i perspektiv.

Lån omklassifisert til utbytte eller lønn – etterfølgende behandling

Dersom skattemyndighetene har omklassifisert et lån til utbytte, kan selskapet fortsatt ha en fordring på aksjonæren som følge av at utbyttet ikke er lovlig utdelt. For å korrigere dette kan det, ifølge en uttalelse som Skattedirektoratet ga i februar, besluttes et utbytte som ikke medfører ny beskatning, forutsatt at dette utbyttet er lovlig.

I de tilfellene der lånet omklassifiseres til lønn, vil selskapet normalt korrigere regnskapet. Det vil derfor som utgangspunkt ikke være behov for andre disposisjoner for å bringe regnskapet i samsvar med det faktiske forholdet som er lagt til grunn ved ligningen.

Høring om unntak i advokaters taushetsplikt

Finansdepartementet foreslår at advokater skal ha plikt til å gi skatte- og avgiftsmyndighetene opplysninger om klienters pengeoverføringer og innskudd på klientkonti. Forslaget omfatter også klientkonti hos andre som er underlagt lovbestemt taushetsplikt, og i høringsnotatet er regnskapsførere og revisorer nevnt blant disse. Forslaget skal, ifølge departementet, forhindre at skatte- og avgiftspliktige kan unngå kontroll ved at de overfører midler eller oppbevarer midler på konti hos en advokat som har taushetsplikt. Høringsfristen er 8. april.