Tap på krav-saker og tilleggsskatt
Skatteklagenemnda har høsten 2020 i stor avdeling bl.a. behandlet to saker som gjelder tap på krav.*Jf. merverdiavgiftsloven § 4-7 første ledd og tilleggsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 14-3.
Skatteklagenemnda konkluderte i de to sakene med at merknadene i skattemelding for merverdiavgift måtte anses som ufullstendige/utilstrekkelige da det ikke var opplyst om eventuelt interessefellesskap. Da opplysningsplikten i disse sakene ikke ble ansett oppfylt,*Jf. skatteforvaltningsloven § 8-1. kunne tilleggsskatt ilegges.*Jf. skatteforvaltningsloven § 14-3.
Skattepliktige skal gi alle de opplysningene man etter en objektiv vurdering finner at han burde ha gitt.
Tap på krav
Merverdiavgiftsloven § 4–7 første ledd angir hovedregelen for tap på utestående fordring og åpner for en etterfølgende korrigering når det er på det rene at fordringen er tapt.
Bestemmelsen lyder slik:
«Beregningsgrunnlaget kan korrigeres dersom en utestående fordring som det tidligere er beregnet utgående merverdiavgift av, på grunn av skyldnerens manglende betalingsevne anses endelig konstatert tapt.»
Vilkårene i bestemmelsen er kumulative. Dette innebærer at samtlige vilkår må være oppfylt for å kunne korrigere beregningsgrunnlaget.
Ordningen med den tilbakeføringsretten som følger av merverdiavgiftsloven § 4–7 første ledd er et unntak fra symmetriprinsippet og innebærer at staten påføres et tap som følge av at det ikke skjer en korresponderende tilbakeføring av den inngående merverdiavgiften som debitorselskapet er godskrevet.
Staten er med andre ord med på å dekke en del av tapet når kreditor ikke får oppgjør av sin skyldner.
%20(1).png)
