Et selskap skal til enhver tid ha en egenkapital og en likviditet som er forsvarlig ut fra risikoen ved og omfanget av virksomheten i selskapet. Økonomiske problemer medfører noen plikter for styret i et selskap.
Er selskapet insolvent, og det ikke er noen berettiget forventning om å overvinne de økonomiske problemene i overskuelig fremtid, vil styret ved unnlatelse av å begjære åpning av gjeldsforhandling, rekonstruksjon eller konkurs, risikere både straff- og erstatningsansvar. Også andre, som selskapets revisor, kan bli erstatningsansvarlig ved for eksempel feilvurdering av selskapets regnskap.
Om selskapet har dårlig økonomi, men man øyner håp om at dette er forbigående, kan det være hensiktsmessig med en gjeldsforhandling. Det samme er hvis selskapets underliggende drift er god, men gjelden er for stor.
En gjeldsforhandling kan være offentlig eller privat. Konkurslovens regler om offentlig gjeldsforhandling er etter utbruddet av covid-19 erstattet av en midlertidig lov om rekonstruksjon. Loven er ment å redusere risikoen for unødige konkurser i ellers levedyktige virksomheter som er rammet av en akutt svikt i inntektene som følge av pandemien. Man har tatt sikte på at loven skal gi mer effektive regler enn gjeldsforhandlingsreglene i konkursloven som har vært lite brukt.
Insolvens og krisetider – del I:
Insolvens, gjeldsforhandling og rekonstruksjon
Dette er første del i en todelt artikkel om insolvens og krisetider. I denne første delen av artikkelen ser vi på plikter og ansvar ved insolvens, samt mulighetene for gjeldsforhandling og rekonstruksjon. I del II tar vi for oss selve konkursbehandlingen og særlig omstøtelsesregler.