Konsekvensene av mer PCAOB-tilsyn
I dette innlegget vil jeg diskutere hva nyere forskning forteller oss om PCAOBs inspeksjonsprosess, og konsekvensene dette har for revisjonen og for investorer.
De siste tjue årene har revisjonsbransjen blitt stadig mer regulert. Både Finanstilsynet og amerikanske PCAOB (Public Company Accounting Oversight Board) gjør nå omfattende tilsyn av norske revisjonsselskapers interne kvalitetskontroll og etterlevelse av revisjonsstandarder.* Ikke-amerikanske filialer av Big 4 er under PCAOB-tilsyn som følge av å ha klienter registrert på amerikanske børser. Slike tilsyn skal skje minst hvert tredje år avhengig av hvor mange klienter de har registrert på amerikanske børser.
Man skal imidlertid ikke lete lenge for å finne kritiske røster mot det nye reguleringsregimet både blant norske og amerikanske revisjonspartnere. Tanken om at en god revisjon er avhengig av et profesjonelt skjønn som vanskelig kan vurderes i etterkant, ser ut til å være utbredt.
Litt teoretisk bakgrunn
Det er ikke gitt at mer regulering er bra for investorer og samfunnet for øvrig, selv om reformer ofte kommer i kjølvannet av finanskriser og skandaler. Bransjer som reguleres, kan nemlig utnytte reguleringen til å snu konkurransen til egen fordel, skape etableringshindre for potensielle konkurrenter og hente ut mer av kundeoverskuddet.* Ofte omtalt som «Economic Theory of Regulation». For eksempel bidro Securities Act vedtatt i USA under Den Store Depresjonen ikke bare til større gjennomsiktighet om investeringsbankers eierandel i selskaper de ledet emisjonen til, men ser også ut til å ha isolert de største investeringsbankene fra fremvoksende konkurrenter ved å skape etableringshindre og dempe muligheten til å konkurrere på pris. Se Mahooney (2001) – The Political Economy of Securities Act 1933. Gjennom effektiv lobbyvirksomhet kan industrier få politikere interessert i egen sak og påvirke politikken.
De som jobber for regulatoriske myndigheter, kan også ønske å få attraktive jobber i det private senere, og derfor ikke opptre som effektive agenter for myndighetene/fellesskapet. Motsatt kan folk gå fra industrien til myndighetsjobber, og ikke forholde seg objektivt og uavhengig til tidligere arbeidsgivere og kolleger. Slike mekanismer som undergraver reguleringers effektivitet, er ofte omtalt som «regulatory capture» og «revolving doors» i økonomisk litteratur.
Til slutt kan tilsynsorganer ha interesse av å bekrefte sin egen betydning og sikre seg fremtidig økonomisk støtte. Slik kan små feil bli gjort store, og signalet de sender til markedet kan bli støyende.
