«Seksjonering» og delsummer

I høringsutkastet er et av de mer sentrale endringsforslagene at resultatregnskapet skal «seksjoneres» på samme måte som kontantstrømoppstillingen. Det betyr en inndeling i drift, investering og finans. For hver seksjon skal det være en delsum – driftsresultat, resultat før finansiering og skatt og resultat før skatt.

IASB foreslår imidlertid, i motsetning til hva som gjelder for kontantstrømoppstillingen, at andel resultat fra «integrerte» tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet skal representere en egen seksjon, mellom drift og investering, mens andel resultat fra tilsvarende, men ikke-integrerte investeringer skal inngå i investeringsseksjonen.

Dagens praksis er i stor grad enten å inkludere resultatandeler fra egenkapitalmetodeinvesteringer i sin helhet i driftsresultatet, eller i sin helhet utenfor. Enkelte skiller mellom det de omtaler som «kjerneinvesteringer», en avgrensning som ofte vil være rimelig sammenfallende med det IASB i høringsutkastet omtaler som integrerte investeringer, og andre investeringer, ved at førstnevnte inngår i driftsresultatet mens sistnevnte holdes utenfor. Å presentere resultatandel fra integrerte investeringer som en egen seksjon med driftsresultat før og etter disse i samsvar med høringsutkastet, vil representere en betydelig praksisomlegging. Oppsettet nedenfor illustrerer forslaget i høringsutkastet.

Når IASB foreslår å innføre et krav om driftsresultat, er det først og fremst for å standardisere begrepet og sikre sammenlignbarhet på tvers av foretak. IASB vurderte også å innføre EBITDA («Earnings Before Interest, Tax, Depreciation and Amortization») som et definert delresultat, men valgte å ikke gjøre det. EBITDA er vanlig å bruke i en rekke bransjer og i en rekke land, herunder i Norge, men IASB konstaterte at innholdet i delresultatet varierer mye, og sjeldent er i tråd med definisjonen representert ved betegnelsen EBITDA (for eksempel holdes normalt også andre finansieringsposter enn renter utenfor).

Drift defineres i utgangspunktet som en restpost – altså inntekter og kostnader som ikke er investering eller finans. Restposten korrigeres deretter ved at inntekter og kostnader som i natur er investering eller finans, men som inngår i foretakets «sentrale virksomhetsaktivitet», også anses som drift.

Det fremkommer videre av høringsutkastet at IASB ikke anser reversering av diskonteringseffekten på ulike avsetninger, som for eksempel pensjon, som finansiering. IASB foreslår likevel at slike effekter presenteres i finansseksjonen.