«Seksjonering» og delsummer

I høringsutkastet er et av de mer sentrale endringsforslagene at resultatregnskapet skal «seksjoneres» på samme måte som kontantstrømoppstillingen. Det betyr en inndeling i drift, investering og finans. For hver seksjon skal det være en delsum – driftsresultat, resultat før finansiering og skatt og resultat før skatt.

IASB foreslår imidlertid, i motsetning til hva som gjelder for kontantstrømoppstillingen, at andel resultat fra «integrerte» tilknyttede foretak og felleskontrollert virksomhet skal representere en egen seksjon, mellom drift og investering, mens andel resultat fra tilsvarende, men ikke-integrerte investeringer skal inngå i investeringsseksjonen.

Dagens praksis er i stor grad enten å inkludere resultatandeler fra egenkapitalmetodeinvesteringer i sin helhet i driftsresultatet, eller i sin helhet utenfor. Enkelte skiller mellom det de omtaler som «kjerneinvesteringer», en avgrensning som ofte vil være rimelig sammenfallende med det IASB i høringsutkastet omtaler som integrerte investeringer, og andre investeringer, ved at førstnevnte inngår i driftsresultatet mens sistnevnte holdes utenfor. Å presentere resultatandel fra integrerte investeringer som en egen seksjon med driftsresultat før og etter disse i samsvar med høringsutkastet, vil representere en betydelig praksisomlegging. Oppsettet nedenfor illustrerer forslaget i høringsutkastet.

Når IASB foreslår å innføre et krav om driftsresultat, er det først og fremst for å standardisere begrepet og sikre sammenlignbarhet på tvers av foretak. IASB vurderte også å innføre EBITDA («Earnings Before Interest, Tax, Depreciation and Amortization») som et definert delresultat, men valgte å ikke gjøre det. EBITDA er vanlig å bruke i en rekke bransjer og i en rekke land, herunder i Norge, men IASB konstaterte at innholdet i delresultatet varierer mye, og sjeldent er i tråd med definisjonen representert ved betegnelsen EBITDA (for eksempel holdes normalt også andre finansieringsposter enn renter utenfor).

Drift defineres i utgangspunktet som en restpost – altså inntekter og kostnader som ikke er investering eller finans. Restposten korrigeres deretter ved at inntekter og kostnader som i natur er investering eller finans, men som inngår i foretakets «sentrale virksomhetsaktivitet», også anses som drift.

Det fremkommer videre av høringsutkastet at IASB ikke anser reversering av diskonteringseffekten på ulike avsetninger, som for eksempel pensjon, som finansiering. IASB foreslår likevel at slike effekter presenteres i finansseksjonen.

Lokalisering og disaggregering

I høringsutkastet foreslår IASB å innarbeide i standarden en formålsbeskrivelse for regnskapsoppstillingene og noter. Regnskapsoppstillingene skal gi en strukturert og sammenlignbar oppsummering av foretakets eiendeler, gjeld, egenkapital, inntekter og kostnader, mens notene skal inneholde utfyllende informasjon som gjør postene i regnskapsoppstillingene forståelige og annen informasjon som er nødvendig for å sikre at regnskapet, representerer et nyttig beslutningsgrunnlag for brukerne.

Forslaget forutsetter at regnskapsprodusentene, med disse formålsbeskrivelsene, enklere vil klare å definere om informasjonen skal presenteres i regnskapsoppstillingene eller opplyses om i noter. IASB presiserer i høringsutkastet at forskjellen mellom regnskapsoppstillingene og notene ofte er aggregeringsnivået – altså at noteinformasjonen ofte gir mer detaljer om informasjon som kun kommer til uttrykk i regnskapsoppstillingene i et mer aggregert format.

Videre foreslår høringsutkastet at aggregering og disaggregering av informasjon skal skje basert på like og ulike karaktertrekk. For eksempel kan det være aktuelt å aggregere poster som måles basert på samme måleattributt (for eksempel kost eller virkelig verdi), mens aggregering av poster som måles basert på ulike måleattributter, i mange tilfeller ikke vil være forsvarlig.

Det presiseres i høringsutkastet at for mye aggregering kan medføre at regnskapsbrukerne misforstår informasjonen, men også at for mye disaggregering kan ha samme type effekt. Dette fordi detaljrikdommen kan gjøre det vanskelig å trekke ut den essensielle informasjonen. Det er derfor viktig at regnskapsprodusenter gjør nøye avveininger når de tar stilling til aggregeringsnivå.

Kostnadsanalyse

Gjeldende standard krever at kostnader skal presenteres i regnskapsoppstillingen, enten basert på deres funksjon eller deres art. Dersom kostnadsanalysen i resultatregnskapet er basert på funksjon, skal arten opplyses om i note. I praksis aksepteres en blanding av funksjons- og artsanalyse i regnskapsoppstillingen, så fremt artsanalysen er fullstendig, dersom informasjonen i resultatoppstillingen og noter kombineres.

IASBs praksisundersøkelse viste at praksis er veldig varierende. Funksjonsanalyse er det vanligste, blandingsanalyse nest vanligst og artsoppstilling er minst vanlig. Selv om artsoppstilling er minst vanlig, bruker likevel 20 % av foretakene i utvalget denne analyseformen.

I høringsutkastet foreslår IASB å videreføre dagens krav, men med tre endringer: 1) Siden høringsutkastet forutsetter seksjonering, avgrenses kravet til kostnadsanalyse til driftskostnader. 2) Blandet kostnadsanalyse i regnskapsoppstillingen forbys – enten gjennomføres en fullstendig funksjonsanalyse eller så gjennomføres en fullstendig artsanalyse i resultatoppstillingen. 3) Dersom det brukes funksjonsanalyse i resultatoppstillingen, skal artsanalysen gis i én note, og ikke spres mellom ulike noter.

Uvanlige poster

I høringsutkastet foreslås innføring av et krav til å gi opplysninger om såkalte «uvanlige» poster. Uvanlige poster defineres som poster med begrenset predikasjonsverdi fordi det er rimelig å forvente at tilsvarende eller like poster ikke vil oppstå før etter «flere fremtidige rapporteringsperioder». Tilsvarende eller like poster er de som er like med hensyn til art og beløp.

Formålet med forslaget er å besvare en stadig større utglidning av gjeldende praksis. I mange bransjer og i mange land er det vanlig at regnskapsprodusenter definerer ulike poster, som for eksempel nedskrivninger eller restruktureringsavsetninger, som «spesielle», «gjentakende», «eksepsjonelle» eller «uvanlige», og enkelte foretak presenterer slike poster i en egen kolonne. Problemet med dette er at hvert enkelt foretak definerer selv hva de anser som spesielt, gjentakende, eksepsjonelt eller uvanlig, og sammenlignbarheten blir således ofte betydelig redusert, både over tid og mellom foretak.

Det som likevel har overrasket enkelte, er at IASB velger å kreve informasjonen om uvanlige poster i regnskapet. Et alternativ, for å oppnå det samme, ville vært å stille minimumskrav dersom et foretak valgte å opplyse om uvanlige poster, men uten å kreve denne opplysningen.

I IASBs praksisundersøkelse var det i overkant av 50 % som ikke opplyste om uvanlige poster i regnskapet. Det betyr at forslaget vil medføre at et flertall må innføre en regnskapsstørrelse som tidligere ikke har vært i bruk.

Kombinasjonen av uvanlige poster og forbudet mot blandet kostnadsanalyse, innebærer at presentasjon av uvanlige poster i resultatoppstillingen i mange tilfeller ikke kan gjøres.

Ledelsesdefinerte resultatmål

Høringsutkastet foreslår at foretak skal opplyse om ledelsesdefinerte resultatmål i en note til regnskapet. Ledelsesdefinerte resultatmål er definert som resultatmål som publiseres utenfor regnskapet og som representerer summer eller delsummer.

En av årsakene til at IASB har begrenset seg til summer og delsummer, er blant annet at praksisundersøkelsen viste at slike resultatmål var desidert mest brukt i praksis. Den samme praksisundersøkelsen viste at de vanligste justeringene var for restruktureringskostnader og gevinst og tap ved avhendelse av varige driftsmidler og immaterielle eiendeler. Andre vanlige justeringer, i henhold til den samme undersøkelsen, var av- og nedskrivning av immaterielle eiendeler, oppkjøpskostnader, virkelig verdi-justeringer på finansielle instrumenter, nedskrivning av varige driftsmidler, kostnader til juridisk bistand og aksjebasert avlønning.

I høringsutkastet fremkommer en rekke krav til noteopplysninger om disse resultatmålene, som definisjon, begrunnelse for bruken, og avstemming mot nærmeste sum eller delsum i resultatregnskapet.

Høringsutkastet forbyr ikke presentasjon av ledelsesdefinerte resultatmål i resultatoppstillingen, men som for uvanlige poster vil presentasjon av disse målene begrenses av forbudet mot blandet kostnadsanalyse.

IASB foreslår å forby kolonneformatet omtalt tidlig i artikkelen. Dette formatet er lite brukt i Norge, men i andre land, som for eksempel i Storbritannia, er det høyst vanlig.

Måten ledelsesdefinerte resultatmål er avgrenset på, gjør at alternative resultatmål (APMer) som gjelder andre størrelser enn summer/delsummer og/eller som ikke publiseres utenfor regnskapet, ikke omfattes av forslaget til tilleggsopplysninger. Om det betyr at slike APMer ikke er tillatt å bruke i regnskapet, eller om det betyr at de kan brukes uten nærmere spesifiserte begrensninger og opplysningskrav, er uklart.

Kontantstrømoppstillingen

Forslaget innebærer at driftsresultatet alltid skal være utgangspunktet i den indirekte metoden. Dette er en endring fra dagens praksis der årsresultat før og etter og skatt er de to vanligste startpunktene for kontantstrømanalysen.

I høringsutkastet foreslår IASB å fjerne gjeldende prinsippvalg for klassifisering av kontantstrømmer fra rente- og utbyttetransaksjoner. Rente- og utbyttebetalinger skal klassifiseres som finansiering, mens mottatte renter og utbytter er å anse som kontantstrømmer fra investering.

Kontantstrømmer fra investeringer i både integrerte og ikke-integrerte tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter skal klassifiseres som investering, selv om det kun er resultatandeler fra ikke-integrerte investeringer som presenteres i investeringsseksjonen i resultatregnskapet.

For foretak som har finansieringsaktivitet som hovedvirksomhet, som for eksempel banker, foreslås egne klassifiseringsregler.

Avsluttende kommentarer

Det er ingen tvil om at IASBs forslag til ny standard om presentasjon og tilleggsopplysninger vil kunne få store konsekvenser for regnskapspraksis. I det ovenstående har en del av hovedtrekkene i forslaget blitt oppsummert, men i tillegg er det en rekke andre avgrensede forslag som kan påvirke foretakenes resultatoppstilling og tilleggsopplysninger betydelig, som ikke er kommentert. Alle berørte parter, herunder regnskapsprodusenter, revisorer, og ikke minst brukere – som investorer, banker, analytikere og andre – bør derfor sette seg grundig inn i utkastet og benytte sjansen til å melde tilbake eventuelle innspill og forslag til IASB innen høringsfristen, 30. juni 2020.

Det som kanskje er det mest kontroversielle på et overordnet plan, i tillegg til at IASB helt tydelig strammer inn på selskapenes fleksibilitet og mulighet til å organisere regnskapene sine etter eget skjønn og preferanser, er forslaget om å innarbeide ikke-IFRS-informasjon i IFRS-regnskap. For mange er nok dette en høyst uønsket utvikling, men på den andre siden er den neppe uventet. Kritikken mot regnskapenes nytteverdi kombinert med fremveksten av alternativ ledelsesrapportering og betydningen av denne, tilsier at IASB er åpne for endringer i sitt eget «virkeområde» – noe som bekreftes av dette høringsutkastet.