Logg på for å laste ned PDF
Revisjon

Revisor/Master i regnskap og revisjon

Amina Ømer

KPMG Oslo

Revisor/Master i regnskap og revisjon

Malene Lauve Irgens

PwC Arendal

Universitetslektor og stats­autorisert revisor

Geir Haaland

Studieprogramleder Master i regnskap og revisjon, Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder

Hovedkonklusjoner fra dybdeintervjuene

Gjennom dybdeintervjuer med åtte erfarne respondenter fra tre investeringsselskaper og fem kredittinstitusjoner har vi påvist klare indikasjoner på at:

  • revisjonsberetningen i utgangspunktet oppfattes som så standardisert at den ikke gir særlig brukernytte, utover de tilfellene hvor denne er modifisert med et forbehold eller en negativ konklusjon

  • brukernytten vil øke betraktelig dersom sentrale forhold ved revisjonen omtales i et eget avsnitt i revisjonsberetningen også for ikke-børsnoterte selskaper over en viss størrelse

  • nytten øker desto mer detaljert og selskapsspesifikk beskrivelsen er

Omtalen av sentrale forhold vil redusere forventnings- og informasjonsgapet og øke tilliten til revisors arbeid.

Omtale av sentrale forhold øker brukernytten

Dybdeintervjuer utført i forbindelse med en masteroppgave indikerer at brukernytten vil øke betraktelig dersom sentrale forhold ved revisjonen omtales i et eget avsnitt i revisjonsberetningen, også for ikke-børsnoterte selskaper over en viss størrelse.

Masteroppgaven, «Uavhengig revisors beretning i et brukerperspektiv – En kvalitativ studie av etterspørselen etter omtale av sentrale forhold ved revisjonen for ikke-børsnoterte selskaper», ble levert i juni 2018 i forbindelse med avslutningen av Masterstudiet i regnskap og revisjon ved Handelshøyskolen ved Universitetet i Agder. Målet med oppgaven, som denne artikkelen bygger på, var å undersøke om en omtale i revisjonsberetningen av sentrale forhold ved revisjonen er like relevant for selskaper utenfor børs av en viss størrelse og kompleksitet som for selskaper på børs.

Verdien av revisjonsberetningen for selskaper utenfor børs

Blant respondentene både fra kredittinstitusjonene og investeringsselskapene er det stor enighet om at revisjonsberetningen blir lite brukt unntatt for å undersøke om den inneholder merknader fra revisor. Flere av respondentene påpeker at det er en trygghet å få en bekreftelse på at årsregnskapet er uten vesentlige feil, og en normalberetning anses som et kvalitetsstempel.

Mange av respondentene mener at det ofte blir oppfattet som om revisjonsberetningen er et dokument med standardtekster, og at revisors arbeid er å notere på riktig foretaksnavn samt signere beretningen. Videre kommenteres at det som regnskapsbruker er vanskelig å ha forutsetninger for å vite om en umodifisert revisjonsberetning er et resultat av at revisor har gjennomført tilfredsstillende arbeid og vurderinger.

Det er samtidig enighet om at det anses som svært negativt dersom det ikke er avgitt en ren beretning, ettersom det forekommer sjeldent. Flesteparten av respondentene oppgir at de ikke har erfaring med at en modifisert revisjonsberetning alene har medført at en investering eller kredittinnvilgning ikke har blitt gjennomført, men at det imidlertid anses som en medvirkende faktor.