Ta hensyn til små og mellomstore virksomheter

Effektive og gode reguleringer handler mye om å ta tilbørlig hensyn til små- og mellomstore bedrifter. De administrative ressursene til disse virksomhetene er ofte deres viktigste knapphetsfaktor. Terskelen for å innføre nye byrder overfor disse, i form av rapporteringskrav eller andre administrative plikter, må være høy.

Bakgrunnen for de utsendte høringene er variert. I om lag 54 % av sakene har forslagene rot i nasjonale initiativer. I de resterende sakene kommer forslagene som følge av EØS eller annet internasjonalt samarbeid. Mange av de sistnevnte høringsforslagene er enten direktiver eller forordninger, hvor Norge har lite handlingsrom. Regelrådet jobber likevel for at det eksisterende handlingsrommet skal tydeliggjøres. Av ulike grunner kan det se ut til at vi i Norge ofte velger strenge tolkninger av nytt EU-regelverk.

Betydelig rom for forbedringer

Kartleggingen av nye regelverksforslag som gjelder næringslivet, viser dessverre at det er betydelig rom for forbedringer;

• På tross av politisk mål om for­enkling, foreslås det forenkling i kun 1/4 av alle sakene som sendes ut på høring.

• Nye lov- og forskriftsforslag skal inneholde utredning av alternative løsninger på et definert problem. Dette mangler i om lag 46 prosent av sakene som vi har kartlagt.

• I om lag 1/5 av sakene som regulerer næringslivet, er ikke virkningene som reguleringen vil ha på kostnader og byrder for næringslivet beskrevet. Ifølge SSB har 90 prosent av virksomhetene (utenfor offentlig sektor) mindre enn ti ansatte. Hensynet til små- og mellomstore bedrifter er derimot bare diskutert i ti prosent av alle høringsforslag.

• Det er gjennomgående lite tallfesting av konsekvensene (kost/nytte) for næringslivet. Det er også lite fokus på digitalisering, og vi savner ofte vurdering av om konkurranseforholdene blir påvirket.

Resultatene av kartleggingen forteller oss at utredningskvaliteten av nye forslag til regelverk har et betydelig for­bedringspotensial. En viktig virkning av kartleggingen er at vi får et datamateriale som belyser om kvaliteten på utredningene bedres over tid. Det overrasker oss at departementene og direktoratene ikke ønsker å bli betydelig bedre på dette, og ikke minst at politikerne ikke stiller større krav til kvalitet i beslutningsgrunnlag og til bruken av høringsinstituttet.

Regelrådets vurderinger så langt

Regelrådet offentligjorde 36 uttalelser med grundige vurderinger av nye regelverksforslag som berører næringslivet i 2018. Vi vurderer at resultatet gjennomgående ikke er tilfredsstillende ved at om lag halvparten av forslagene ikke inneholdt et tilstrekkelig beslutningsgrunnlag for innføring av nytt regelverk.

Økende mengde anmodningsvedtak fra Stortinget

Vi erfarer at en utfordring som dagens utredere møter, er en økende mengde anmodningsvedtak fra Stortinget. Anmodningsvedtakene fører dessverre ofte til at utredningene som bør gjøres, ikke blir gjort eller begrenses for mye. Vår erfaring er at utrederne ofte foreslår det Stortinget har anmodet uten å gjøre en utredning som tar hensyn til ulike forhold eller vurderer om problemstillingen kan løses bedre på en annen måte. En henstilling til stortingspolitikerne må således være å fatte anmodningsvedtak som går ut på å nå et mål eller å løse et problem, istedenfor å beslutte verktøyene som skal iverksettes for å nå målet.

Veien fremover

Teknologiske og samfunnsmessige endringer påvirker rammebetingelsene for å drive næringsaktivitet i Norge, og norske virksomheter må omstille seg raskt for å være konkurransedyktige. Samtidig må det innføres nye lover og forskrifter som påvirker næringslivet for å ivareta viktige samfunnshensyn. Derfor er det viktig at statlige reguleringer av næringslivet er effektive og ikke skaper unødvendige kostnader som hindrer bedriftenes omstillingsevne.