Spesielt om merverdiavgiftskompensasjon

For merverdiavgiftskompensasjon er det nytt både at det blir anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse og at det blir anledning til å klage på uttalelsen. Alle forhåndsuttalelser som gjelder merverdiavgiftskompensasjon, skal avgis av skattekontorene, og klager skal behandles av Skattedirektoratet.

Skattemyndighetenes beslutning om ikke å gi bindende forhåndsuttalelse kan som i dag ikke påklages, og det blir fremdeles ikke anledning til å bringe en bindende forhåndsuttalelse inn for behandling i domstolene.

Endring av merverdiavgiftskompensasjon

Adgangen til å levere endringsmelding gjelder ikke for merverdiavgiftskompensasjon. Er det utbetalt for mye kompensasjon, skal tilbakebetaling skje ved at det leveres en ny oppgave for perioden. Ny oppgave for perioden kan kun leveres hvis det tidligere er krevd for mye i kompensasjon, slik at kompensert avgift skal betales tilbake.

Nye frister for endring

De sentrale fristene for endring av fastsetting vil være tre år, fem år eller ti år. Endring av fastsetting kan gjøres av skattepliktige selv, eller foretas av skattemyndighetene. Når det er skattyter selv som retter feil, må det skje innenfor en treårsfrist, mens skattemyndighetene vil ha en femårsfrist for å foreta endring. I særlige tilfeller vil skattemyndighetenes frist være utvidet til ti år.

Utover disse fristene blir det innført en kortere frist på fire måneder for skattemyndighetenes adgang til å omgjøre egne vedtak til ugunst når det ikke foreligger nye opplysninger i saken.

Uavhengig av omgjøringsfristene kan en fastsetting tas opp til endring når det er behov for å foreta endring på grunn av utfallet av et søksmål, sivilombudsmannens uttalelser, eller når uriktig fastsatt avgift skyldes vanskelige livsforhold hos skattepliktige (skatteforvaltningsloven § 12–8).

Treårsfrist for egenretting

Det som blir nytt for merverdiavgift, er at man ikke vil kunne endre tidligere merverdiavgiftsoppgjør utover tre år (skatteforvaltningsloven § 9–4 (2)). Det skilles ikke lenger mellom om man har avgift til gode eller skal betale mer i avgift. Fristen for egenretting bli lik, uavhengig av om det gjelder endring til gunst eller til ugunst for avgiftspliktige. Endringsmelding må sendes inn senest tre år etter leveringsfristen for oppgaven/perioden som skal rettes.

Egenretting ut over treårsfristen

Utover treårsfristen vil man fremdeles kunne få korrigert feil, men dette må da skje ved at man ber skattemyndighetene rette feilen. Før skattemyndighetene retter feilen, skal de foreta en vurdering av behovet for å gjennomføre en slik retting (skatteforvaltningsloven § 12–1). Dette er en praksis som er vel kjent på skatteområdet, mens man for merverdiavgift på egen hånd har kunnet rette feil til ugunst ved å sende inn korrigerte oppgaver. Disse har som hovedregel blitt lagt til grunn av skattekontorene uten noen nærmere vurdering/saksbehandling.

Den absolutte fristen på tre år for å få endret tidligere leverte omsetningsoppgaver til egen gunst, skal ikke lenger gjelde. Skattekontoret skal vurdere behovet for å gjennomføre endring både når det gjelder endringer som medfører at det skal betales mer i avgift, og når endringen fører til at skattepliktige skal betale mindre.

Det må kunne legges til grunn at man også i fremtiden vil få rettet feil til egen ugunst ut over tre år. Det skal mye til for at skattekontoret skal komme til at det ikke er behov for å gjennomføre en slik retting. Også når resultatet er at skattepliktige skal betale mindre, vil kriteriene for at skattekontoret skal se på saken gjerne være til stede. Dette skal vurderes blant annet ut fra skattepliktiges forhold, den tid som er gått, spørsmålets betydning og sakens opplysning.

Fem års frist for skattemyndighetenes endringsadgang

Skattemyndighetens endringsadgang kortes ned fra ti til fem år (skatteforvaltningsloven § 12–6). Dermed blir endringsfristen lik den generelle fristen for plikten til å oppbevare regnskapsdokumentasjon. Ved graverende skatteunndragelser opprettholdes imidlertid tiårsfrist.

Vilkåret for å endre skal være at fastsettingen er uriktig, noe som tilsvarer at skattemeldingen for merverdiavgift inneholder feil. Er man i tvil om utfyllingen av poster, kan man gi utfyllende opplysninger i merknader eller vedlegg til skattemeldingen.

Når det foreligger feil, skal det vurderes om det skal foretas endring og om det skal ilegges tilleggsskatt.

Kriteriet for å ilegge tilleggsskatt vil være knyttet opp mot om skattepliktige har overholdt sin opplysningsplikt. Det blir på denne måten viktigere enn tidligere å sende inn utfyllende merknader eller vedlegg til skattemeldingene. Ved å gi utfyllende merknader i skattemeldingen kan man unngå at det blir sanksjonert med tilleggsskatt.

Egne frister for momskompensasjon

For momskompensasjon vil den generelle endringsfristen også bli redusert fra ti til fem år. For krav om utbetaling av mer momskompensasjon gjelder det imidlertid fremdeles kortere frister (skatteforvaltningsloven § 12–6 (1)). Kravet må fremsettes senest innen oppgavefristen for neste periode for kommuner og fylkeskommuner, og senest innen oppgavefristen for sjette periode påfølgende år for øvrige virksomheter.

Unnskyldelige forhold

Tilleggsskatt skal ikke ilegges når skattepliktiges forhold kan anses unnskyldelige. I et system hvor tilleggsskatt ilegges på objektivt grunnlag, vil en vurdering av om det foreligger unnskyldningsgrunner bli sentral. Det er kun når skattyter kan klandres for opplysningssvikten at det skal reageres med tilleggsskatt.

Hvilke forhold som skal anses som unnskyldelige, er det ikke gitt eksempler på. Det skal vurderes om det foreligger unnskyldelige forhold uavhengig av hva som gjør forholdet unnskyldelig. Skattyter må i utgangspunktet påberope seg at det foreligger slike forhold, men skattemyndighetene skal også vurdere dette på selvstendig grunnlag.

Unntak fra tilleggsskatt

Det skal ikke ilegges tilleggsskatt ved åpenbare regne- eller skrivefeil, såkalte inn/ut-tilfeller, og ved frivillig retting. Tilleggsskatt skal heller ikke ilegges når utmålingen for det enkelte forholdet vil bli under kroner 1000 eller når den skattepliktige er død.

Satser for tilleggsskatt

Satsene for tilleggsskatt blir tilsvarende som i dag med en alminnelig sats på 20 % og skjerpet sats på 40 % eller 60 % (skatteforvaltningsloven § 14–5 og § 14–6). For å benytte den alminnelige satsen på 20 % er det nok at det foreligger et brudd på opplysningsplikten, mens skjerpet sats krever at det foreligger forsett eller grov uaktsomhet.

Utmåling av tilleggsskatt

Tilleggsskatten skal beregnes av den skattemessige fordelen som er eller kunne vært oppnådd. Adgangen til å fastsette tilleggsskatt med et bestemt beløp når utmåling i prosent vil gi en uforholdsmessig streng reaksjon, bortfaller. Finansdepartementet uttaler at tilfeller hvor det i dag blir ilagt tilleggsavgift med et bestemt beløp, i fremtiden vil falle inn under tilfeller hvor man skal legge til grunn at det foreligger unnskyldelighetsgrunner og at det dermed ikke skal reageres med tilleggsskatt. Dette er det verdt å merke seg i og med at en utmålt tilleggsskatt på 20 % ofte vil utgjøre et høyt beløp utmålt i kroner.

Ved tidfestingsfeil skal det ilegges tilleggsskatt av kredittfordelen. Dette er nytt på avgiftsområdet, og betyr at om man rapporterer inngående avgift for tidlig, eller utgående avgift for sent, skal man ilegges en tilleggsskatt beregnet av den kredittfordelen man har oppnådd.

Når det ilegges tilleggsskatt på grunn av manglende opplysninger, skal tvangsmulkt som er ilagt for samme forhold komme til fradrag ved beregning av tilleggsskatten. Tvangsmulkten faller dermed ikke bort, men kan føre til at det ikke blir utmålt tilleggsskatt.

Tilleggsskatt og momskompensasjon

Skatteforvaltningsloven innebærer at det blir innført regler om tilleggsskatt for momskompensasjon. I forarbeidene til loven er dette ikke drøftet nærmere til tross for at dette må sies å være en stor materiell endring.

Ordningen med merverdiavgiftskompensasjon er en selvfinansierende ordning (ikke en ren refusjonsordning). Det må være med i vurderingen når regelen om tilleggsskatt skal praktiseres.

De beløpene som kompenseres etter den generelle kompensasjonsordningen, skal finansieres av de kompensasjonsberettigede selv gjennom reduksjon i kommunenes frie inntekter. Når det gjelder private barnehager, grunnskoler og videregående skoler hvor offentlige bidrag hovedsakelig er statstilskudd, finansieres kompensasjonsordningen gjennom trekk i tilskudd fra staten.

Med selvfinansierende ordning menes at beløp man får kompensert via momskompensasjonsordningen skal føre til en reduksjon i overføringer via andre budsjettposter. Har man krevd for mye i merverdiavgiftskompensasjon, kan det ha påvirket øvrige tilskudd.

Ved praktiseringen av tilleggsskatt må det også tas i betraktning at regelverket om merverdiavgiftskompensasjon er vanskelig. Spesielt sondringen mellom lovpålagte og ikke lovpålagte tjenester, og krav til dokumentasjon i den forbindelse, byr på store utfordringer.

For de kompensasjonsberettigede er det en fordel at det blir anledning til å be om bindende forhåndsuttalelse. Med tanke på sanksjonsbestemmelsen blir det også viktig at man i større grad enn tidligere sender inn utfyllende merknader.

Skal ikke innebære noen skjerpelse

Det er ikke meningen at omleggingen av reglene om tilleggsavgift til tilleggsskatt skal innebære noen skjerpelse, heller tvert imot. I forarbeidene har departementet klart uttalt at omleggingen skal føre til en lempeligere behandling av de skattepliktige.