Logg på for å laste ned PDF
Regnskap

Master i økonomi og administrasjon

Olav Hoslemo

Trainee PwC

Master i økonomi og administrasjon

Anders Frostrud

Trainee PwC

Master i økonomi og administrasjon

Ingrid Jebsen Vinje

Trainee PwC

Statsautorisert revisor

Bjørn Einar Strandberg

Partner PwC

Årsrapportene 2012:

Utvalgte funn

I denne artikkelen presenteres utvalgte funn fra Årsrapportundersøkelsen 20121. Den generelle trenden er at årsrapportene hvert år tar steg i riktig retning, men det er fremdeles rom for forbedring, spesielt for temaet finansiell risiko.

En interessant observasjon fra årets undersøkelse er at i fordelingen av vederlaget ved virksomhetssammenslutning er andelen henført til netto materielle eiendeler nær null for 2012.* Årsrapportundersøkelsen 2012 tar for seg årsrapportene til 90 aksjeutstedere på Oslo Børs og Oslo Axess. På områdene virksomhetsoverdragelse, aksjebasert avlønning og pensjon, er samtlige aksjeutstedere på børs undersøkt. PwC har vurdert hvorvidt selskapene synes å tilfredsstille opplysningskravene i IFRS-standardene, uten at vesentlighet er vurdert. Dette er femte året på rad undersøkelsen utføres. Hele publikasjonen er tilgjengelig på www.pwc.no

Virksomhetssammenslutninger

I 2012 gjennomførte 18 % av de børsnoterte foretakene en virksomhetssammenslutning. Dette er en nedgang på fire prosentpoeng sammenlignet med fjoråret, men andelen er høyere enn i 2010 (15 %). Gjennomsnittlig størrelse på transaksjonene er MNOK 234, med en median på MNOK 70. Både gjennomsnittlig størrelse og median har falt betydelig fra 2011.

Vi observerer at andelen av oppkjøp under MNOK 10 har økt hvert år, se figur 1. Samtidig har andelen med de aller største oppkjøpene, de over MNOK 500, blitt redusert hvert år. Oppkjøp i størrelsen fra MNOK 11 til MNOK 100 utgjør den største andelen i årets undersøkelse.

I forbindelse med virksomhetssammenslutninger skal det gis omfattende informasjon der det viktigste kravet i IFRS 3 er at det skal presenteres en oppkjøpsanalyse. I årets undersøkelse oppfyller 82 % av selskapene med virksomhetssammenslutninger kravet. Dette er en nedgang fra 96 % i 2011, men andelen er på nivå med 2010-undersøkelsen. Det skal også opplyses hvorvidt oppkjøpsanalysen er endelig eller foreløpig. I årets undersøkelse har over 70 % av selskapene presentert den endelige oppkjøpsanalysen, mens hver fjerde har presentert den foreløpige.

Figur 1: Fordeling størrelse av oppkjøp (MNOK).

Vederlaget i transaksjonen har vi fordelt mellom virkelig verdi på immaterielle eiendeler (brutto), goodwill og netto øvrige eiendeler, se figur 2. En overraskende observasjon er at ingen verdi allokeres til netto materielle eiendeler, mot omtrent 30 % de to foregående årene. Dette kan være et tilfeldig utslag, men den samme trenden eksisterer både når analysen gjøres vektet og uvektet. Tilsvarende undersøkelse er gjort i Sverige med et noe annet resultat. Undersøkelsen utført av Bjørn Gauffin og Sven-Arne Nilson* Rörelseförvärv enligt IFRS 3, åttonde året – och inte blir det bättre (2013): www.tidningenbalans.se/fordjupning/rorelseforvarv-enligt-ifrs-3-attonde-aret-och-inte-blir-det-battre/ viser at fordelingen mellom goodwill, immaterielle eiendeler og netto materielle eiendeler har stabilisert seg de siste tre årene (2012: henholdsvis 54 %, 23 % og 23 %). Forklaringer på den observerte forskjellen kan være at oppkjøpskandidatene i Norge i større grad driver med tjenesteyting og har immaterielle verdier, eller at gjeldsgraden for de norske selskapene er høyere. Årets undersøkelse viser at norske selskaper allokerer over 50 % av kjøpesummen til goodwill. Denne andelen tilsvarer funnene gjort i Sverige (54 % allokert til goodwill).

Figur 2: Allokering av totalt vederlag.

Standarden stiller krav til at selskapet skal oppgi hvilke komponenter som inngår i goodwill. I årets undersøkelse nevner 50 % av selskapene at goodwillen skyldes humankapital og/eller strategisk posisjonering. 78 % av selskapene trekker frem inntekts- og kostnadssynergier som en viktig komponent* Summen av komponentene er over 100 % da flere av selskapene nevner flere komponenter for å identifisere goodwill. . Se figur 3 for illustrasjon. Til tross for at selskapene generelt sett er flinke til å fordele goodwill på de ulike komponentene, ser vi et forbedringspotensial i hvordan selskaper beskriver bakgrunnen for fordelingen. Tilsvarende observasjoner er gjort i den svenske undersøkelsen hvor forfatterne kritiserer flere beskrivelser for å være innholdsløse og uten verdi for leseren.