Kategori: Regnskap

Spørsmål: Iht. rskl. § 3–4 skal årsregnskap og årsberetning være på norsk. Departementet kan ved forskrift eller enkeltvedtak bestemme at årsregnskapet og/eller årsberetningen kan være på et annet språk.

Har departementet bestemt ved forskrift/enkeltvedtak at årsregnskap og årsberetning kan være på engelsk?

Svar: Det er pr. i dag ikke gitt forskriftsbestemmelser om unntak fra kravet i regnskapsloven § 3–4 til norsk språk (unntatt for det utenlandske konsernspiss-konsernregnskapet som er innsendingspliktig etter regnskapsloven § 3–7, jf. regnskapslovforskriften § 3–7–1).

Når det gjelder enkeltvedtak sendes dispensasjonssøknad til Skattedirektoratet. Les mer om Dispensasjon fra bestemmelser i regnskapsloven på: revisorforeningen.no/d9 602 426. Der ligger det også en henvisning til Skattedirektoratets artikkel om dispensasjon fra enkelte bestemmelser i regnskapsloven. Artikkelen beskriver Skattedirektoratets dispensasjonspraksis og gir nyttige tips til innholdet i en dispensasjonssøknad.

Kategori: Regnskap

Spørsmål: Jeg er revisor for et selskap som pr. 31.12.X2 har mer enn 50 ansatte og 35 millioner i balansesum (konsernet som helhet). Konsernet var å regne som lite foretak pr. 31.12.X1 (under grensene både i 20X0 og 20X1). Vil konsernet måtte utarbeide konsernregnskap for 20X2?

Svar: Nei, i dette tilfellet kan selskapet følge reglene for små foretak også i 20X2, jf. regnskapsloven § 1–6 annet og tredje ledd. Lovteksten i § 1–6 annet og tredje ledd kan være litt tungt tilgjengelig, og tabellen i NRS 8 punkt 1.2 Definisjon av små foretak som illustrerer reglene, kan være lettere å forstå.

Er selskapet over grensene også i 20X3, kan reglene for små foretak ikke benyttes i 20X3-regnskapet. Det vil blant annet si at konsernregnskapsplikten inntreffer. Andre konsekvenser er at forenklede regnskapsprinsipper og forenklede noteopplysninger for små foretak ikke lenger kan benyttes, og det er krav om utarbeidelse av kontantstrømoppstilling. I samleforskriften til regnskapsloven er det gitt overgangsregler for små foretak som blir øvrige foretak, se § 1–6–1 til § 1–6–3. Disse reglene er omtalt i punkt 10.1 i NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak. Selv om det er gitt overgangsregler som skal forenkle overgangen til øvrige foretak, kan overgangen mellom regelsettene by på en del utfordringer. Det kan derfor være lurt at selskapet starter kartleggingen av konsekvensene av overgangen tidlig.

Kategori: Revisjon

Spørsmål: Et aksjeselskap har tidligere hatt revisor, men hadde fravalgt revisjon for forrige regnskapsår. Gjelder bestemmelsene i revisorloven § 7–2 om plikt til å gi opplysninger til ny revisor i dette tilfellet?

Svar: Nei. Etter Revisorforeningens vurdering gjelder ikke bestemmelsene i revisorloven § 7–2 i tilfeller der selskapet hadde fravalgt revisjon for forrige regnskapsår.

Det innebærer at:

• En revisor som påtar seg å revidere årsregnskapet, kan ikke be om en uttalelse fra selskapets siste revisor om hvorvidt det foreligger forhold som tilsier at en ny revisor ikke bør påta seg oppdraget.

• Selskapets siste revisor kan ikke gi opplysninger og dokumentasjon om sitt revisjonsoppdrag når den nye revisoren ber om det.

Revisorforeningens vurdering

Bestemmelsene gjelder overfor «den revisjonspliktiges forrige revisor». Det skal forstås som den som var valgt revisor for forrige regnskapsår. Dette er innenfor ordlyden, og er i tråd med definisjonen av forrige revisor i ISA 510. Med en mellomliggende periode uten revisjonsplikt, har opplysninger fra en tidligere revisor begrenset verdi. At pliktene ikke gjelder, er en konsekvens av begrensningen av revisjonsplikten for små aksjeselskaper.

Ny revisor skal revidere inngående balanse i tråd med kravene i ISA 510. Krav i standarden om å gjennomgå forrige revisors arbeidspapirer og om å vurdere virkningen dersom forrige revisor avga beretning med modifisert konklusjon, gjelder bare der regnskapet for den forrige perioden var revidert av en annen revisor.