Styreansvar og forsikring
Antall erstatningskrav fremmet mot selskapets styremedlemmer og daglig leder har økt siden innføringen av nye aksjelover* Ny aksjelov og allmennaksjelov i 1997 (begge trådte i kraft den 1. januar 1999). i 1997. Det samme gjelder antall fellende dommer. Forfatteren anbefaler derfor at styremedlemmer og daglig leder ikke påtar seg et slikt verv uten å vurdere å kreve at selskapet tegner forsikring for deres personlige ansvar.
En følge av dette er at selskapene oftere enn tidligere kjøper styreansvarsforsikring for sine styremedlemmer og daglig leder. Tegning av forsikring er imidlertid et tveegget sverd: Selv om forsikringen beskytter styremedlemmene og daglig leder økonomisk ved å dekke advokatkostnadene ved å forsvare seg mot berettigede og uberettigede krav samt et eventuelt erstatningsansvar, er det grunn til å tro at krav i flere tilfeller ikke ville blitt fremmet mot ledelsen hadde denne vært uten forsikringsdekning. Kreditorene ville heller forholdt seg til andre aktører med forsikringsdekning, typisk revisor eller selskapets advokat. Forfatteren mener likevel at fordelene med å ha forsikringsdekning oppveier ulempene, og anbefaler at styremedlemmer og daglig leder ikke påtar seg et slikt verv uten å vurdere å kreve at selskapet tegner forsikring for deres personlige ansvar. I mange tilfeller vil det også være i aksjonærenes interesse at styremedlemmene og daglig leder har forsikringsdekning, ettersom et forsikringsselskap er et bedre økonomisk solid dekningsobjekt enn en privatperson, skulle ledelsen påføre selskapet tap. Ved tegningen bør selskapet og styremedlemmer/den daglige leder forsikre seg om at ansvarsforsikringen også dekker det objektive ansvaret for innbetalt aksjekapital i aksjelovenes § 2–19.
Tendenser
Forut for innføringen av «nye» aksjelover den 1. januar 1999, ble det fremmet relativt få krav mot selskapets styremedlemmer og daglig leder, og enda færre av kravene endte opp i domstolene. Årsakene kan ha vært flere, som for eksempel uklare pliktregler i de tidligere aksjelovene og manglende kunnskap i markedet om ledelsens erstatningsansvar. Det er også grunn til å tro at kreditorer og bostyrer tidligere anså det som mer formålstjenlig i stedet å fremme krav mot revisor, som både hadde profesjonsansvar og «dype lommer» i form av lovpålagt forsikring.
Etter ikrafttredelsen av de «nye» aksjelovene i 1999 har antall krav mot selskapets styremedlemmer og daglig leder økt markant. Siden 1999 har det blitt avsagt fem dommer i Høyesterett, nesten 40 i lagmannsretten og mer enn det dobbelte i tingretten. Vi vil anta at det i tillegg fremmes et betydelig antall krav hvert år som ikke blir gjenstand for domstolsbehandling, enten fordi de trekkes, eller fordi det inngås forlik. Ifølge Finansavisen er det minst én styreansvarssak i domstolene hver måned.* Artikkel i Finansavisen 30. august 2010.
Det var tidligere en tendens til at selskapets enkeltkreditorer stod for den største delen av kravene mot selskapets ledelse. De siste årene, særlig etter finanskrisen inntraff, er tendensen snudd, og vi ser nå oftere enn før at det er konkursboene som fremmer kravene. Nesten 5600 bedrifter gikk konkurs i 2010, og pr. 1. juli 2011 har allerede 3100 bedrifter gått konkurs i år. I kjølvannet av konkurser blir gjerne selskapets disposisjoner nøye vurdert opp mot dets økonomi forut for konkursen. Mens bostyrer tidligere begrenset seg til å vurdere de eventuelle strafferettslige sidene av styrets og daglig leders disposisjoner, fremmes det nå også erstatningskrav.
Samtidig som antall krav øker, tegnes det også vesentlig flere styreansvarsforsikringer enn tidligere. I det norske markedet tilbyr blant annet If Skadeforsikring NUF, Tryg Forsikring AS, Gjensidige Forsikring ASA, Chartis Europe S.A., Codan Forsikring AS og syndikater i Lloyds styreansvarsforsikring.
Styreansvarsforsikringene kan ha noe ulik utforming fra selskap til selskap, men har samme hovedinnhold, nemlig at den dekker det erstatningsansvaret styremedlemmene og daglig leder måtte pådra seg, samt utgifter til advokat for å forsvare seg mot kravet. Det sistnevnte elementet kan være det viktigste for et styremedlem i en tid hvor det fremmes mange uberettigede krav. Noen forsikringer utvider personkretsen som er dekket, noe vi kommer tilbake til under punktet Nærmere om forsikringsdekningen.
For å sette forsikringsbehovet i perspektiv, vil vi i punktet Styreansvaret i korte trekk redegjøre for styreansvaret slik det fremstår etter norsk rett. Under punktet Nærmere om forsikringsdekningen vil vi redegjøre for innholdet i den standard forsikringsdekning som tilbys i markedet. Til slutt, under punktet Fordeler og ulemper med å tegne styreansvarsforsikring, vil vi drøfte fordeler og ulemper med at ledelsen har ansvarsforsikring for sitt virke.
%20(1).png)
