Periodisering

I utgangspunktet skal mikroforetak regnskapsføre inntekter og kostnader for regnskapsåret uansett innbetalings- eller utbetalingstidspunkt for inntektene eller kostnadene* Dette følger av fjerde selskapsrettsdirektiv artikkel 31(1)(d). (dvs. periodiseringsprinsippet i motsetning til kontantprinsippet). Det er imidlertid foreslått at mikroforetak kan unntas fra periodiseringsprinsippet når det gjelder «andre kostnader» slik at de kan unnlate å avsette for påløpte «andre kostnader», samt unnlate å balanseføre forskuddsbetalte «andre kostnader». Kostnader til innkjøp av råvarer og forbruksvarer, lønnskostnader, skatt og verdijusteringer (av- og nedskrivninger) er ikke unntatt, og må derfor periodiseres. Kostnader må følgelig i stor grad periodiseres, men husleie, forsikringspremier og renter er eksempler på kostnader som etter forslaget kan regnskapsføres etter kontantprinsippet. En forutsetning for å kunne benytte kontantprinsippet på «andre kostnader» er at dette opplyses om i note eller i tilknytning til balansen.

Det er ikke foreslått unntak fra periodiseringsprinsippet når det gjelder inntekter.

Det foreslås et unntak fra å presentere «forskuddsbetalinger og påløpt inntekt» og «påløpte kostnader og utsatt inntekt» i samsvar med henholdsvis artikkel 18 og 21 i fjerde selskapsdirektiv. Artikkel 18 og 21 sier at slike poster skal føres på egen linje, eller at medlemsstatene i stedet kan fastsette at dette føres under henholdsvis fordring og gjeld, som er den løsningen som er valgt i regnskapsloven. Det synes noe uklart hva dette unntaket egentlig innebærer, siden det ikke gis unntak fra periodiseringsprinsippet annet enn for «andre kostnader».

Oppstillingsplan for resultat og balanse

Resultatoppstillingen kan etter forslaget forenkles til kun å vise følgende poster:

Salgsinntekt
Andre inntekter
Kostnader til råvarer og forbruksvarer
Lønnskostnader
Verdijusteringer
Andre kostnader
Skatt
Overskudd eller underskudd

Balanseoppstillingen kan forenkles ved at underspesifikasjoner sløyfes. Direktivet tillater to alternativer for oppstilling. Forenklingen går ut på at man kun viser linjer innledet med bokstav. Aggregeringsnivået tilsvarer linjer innledet med bokstav i regnskapsloven § 6–2 om oppstillingsplan for balansen, bortsett fra at det vil være plikt til å vise avsetninger på egen linje. I regnskapsloven er avsetninger (pensjon, skatt og andre avsetninger) presentert under «Gjeld».

Eksempel på oppstillingsplan for balansen etter forslaget:

Anleggsmidler
Omløpsmidler
Egenkapital
Avsetninger
Gjeld

Noteopplysninger

Mikroforetak kan fritas fra å gi noteopplysninger. Følgende opplysninger må likevel gis i tilknytning til balansen:

• Garantiforpliktelser som ikke er regnskapsført, og pantstillelser.

• Lån gitt til medlemmer av administrasjons-, ledelses- eller kontrollorganer. Det skal opplyses om hovedvilkår, rentesats og avdragsplan. Det skal for hver kategori opplyses om samlet sikkerhetsstillelse som er avgitt.

• Opplysninger om egne aksjer. Det skal gis opplysninger om antall og nominell verdi, bakgrunnen for ervervet, antall og vederlag for ervervede aksjer, antall og vederlag for avhendede aksjer.

Årsberetning

Mikroforetak kan fritas fra å utarbeide årsberetning. Dette forutsetter at det gis opplysninger om egne aksjer enten i tilknytning til balansen eller i noter.

Offentliggjøring av årsregnskapet

Mikroforetak kan fritas fra å offentliggjøre årsregnskapet forutsatt at balanseinformasjonen er innrapportert til minst én kompetent myndighet utpekt av medlemsstaten.

Slik systemet med innsending av årsregnskap til Regnskapsregisteret fungerer i Norge, er det vanskelig å skjønne hva som er forenklende med dette. Muligens er det forenklende i land som har andre ordninger, men for norske forhold vil jeg hevde at nytten av offentlig tilgjengelig regnskapsinformasjon langt overstiger kostnadene ved å sende inn, og i hvert fall om man uansett må sende inn en balanse. Unntak fra offentliggjøring var et punkt som ble diskutert under den politiske behandlingen i Rådet.

Selskapstype og regnskapsspråk

Mikroforetakene må følge hovedregelen om historisk kost og gis ikke anledning til å vurdere finansielle instrumenter og andre eiendeler til virkelig verdi.* Fjerde selskapsrettsdirektiv seksjon 7a (inntatt i direktivet i 2001) gir adgang til bruk av virkelig verdi på finansielle instrumenter og andre eiendeler. Begrunnelsen for at mikroforetakene ikke gis anledning til å benytte virkelig verdi som vurderingsprinsipp, er at det er krav om svært få tilleggsopplysninger og at en regnskapsbruker derfor ikke vil forstå hvorvidt beløpene presentert inneholder virkelig verdi-vurderinger eller ikke.

I Norge er direktivets adgang til bruk av virkelig verdi tillatt kun for foretak som rapporterer etter forenklet IFRS. For norske mikroforetak vil denne begrensningen i bruk av virkelig verdi derfor være uten betydning.

Rettvisende bilde

Det foreslås en bestemmelse om at årsregnskap utarbeidet i samsvar med særreglene for mikroforetak skal anses å gi et rettvisende bilde. Det er derfor ikke aktuelt for mikroforetak å fravike regnskapsregler eller gi tilleggsopplysninger for å gi et rettvisende bilde.* Etter dagens regler er det mulig å velge regnskapsspråk «oppover i systemet», noe som innebærer at jo mindre foretaket er, desto flere valg. I selskapsregnskapet til et børsnotert foretak kan man velge hovedregler (med enkelte tilleggskrav), forenklet IFRS eller full IFRS. Små foretak kan eksempelvis velge mellom regler for små, hovedregler, forenklet IFRS og full IFRS.