IFRS 10 Consolidated Financial Statements

I mai 2011 publiserte IASB IFRS 10 Consolidated Financial Statements og IFRS 12 Disclosures of Interests in Other Entities. Dette konsernregnskapsprosjektet ble startet i 2003. Under finanskrisen ble fokuset på poster utenfor balansen stort og IASB ble oppfordret til å intensivere arbeidet med dette prosjektet som vi nå ser resultatet av. IFRS 10 erstatter den delen av IAS 27 Konsernregnskap og separate finansregnskap som omhandler regnskapsføringen i konsernregnskapet. I tillegg er problemstillingene i SIC 12 Konsolidering – foretak for særskilte formål innarbeidet i IFRS 10. Noteopplysningskravene er flyttet til IFRS 12, og det er gitt enkelte nye notekrav knyttet til konsolideringen som en bør være oppmerksom på. Det er som sagt et større fokus på poster utenfor balansen og det skal opplyses særskilt om risikoer knyttet til både konsoliderte og ikke konsoliderte structured entities. I tillegg er det ved konsolidering basert på faktisk kontroll gitt utvidede krav til å opplyse om de skjønnsmessige vurderingene ledelsen har gjort ved vurderingen av om foretaket har kontroll. IAS 27 Separate Financial Statements omhandler nå kun regnskapsføringen av investeringer i datterselskaper, tilknyttede selskaper og felleskontrollerte virksomheter i det separate finansregnskapet.

Prosjektet var i utgangspunktet et samarbeidsprosjekt mellom IASB og FASB, men i januar 2011 valgte FASB ikke å gjennomføre prosjektet. US GAAP blir nå tilpasset IFRS 10 for structured entities, men fortsatt vil det foreligge vesentlige forskjeller mellom IFRS og US GAAP. Det vil blant annet være ulikheter med hensyn til reglene for faktisk kontroll og potensielle stemmerettigheter.

Det er i hovedsak vurderingen av om man har kontroll over et annet selskap som er endret i IFRS 10 sammenlignet med gjeldende IAS 27. Substansen i tankesettet til den nye definisjonen av kontroll er rimelig lik den gamle, men formen er noe annerledes. IFRS 10 definerer nå kontroll som «An investor controls an investee when it is exposed, or has rights, to variable returns from its involvement with the investee and has the ability to affect those returns through its power over the investee.» Den nye definisjonen kan således sies å være mer konkret og eksplisitt enn gjeldende definisjon og således mer retningsgivende.

Som sagt, er ikke selve substansen i tankesettet i definisjonen vesentlig endret og en skulle dermed anta at praksis ikke vil endre seg. Imidlertid har IASB inkludert en del situasjonsbetinget veiledning i IFRS 10 som vil kunne endre dagens praksis. Dette gjelder i første rekke spørsmål som faktisk kontroll, potensielle stemmerettigheter, prinsipal–agent-forhold og avgrensning av kontrollerte økonomiske aktiviteter.

Under gjeldende IAS 27 blir konsolidering basert på faktisk kontroll ansett å være et prinsippvalg. Det vil det definitivt ikke være når IFRS 10 trer i kraft. Faktisk kontrollerte enheter må da konsolideres.

IFRS 10 legger fortsatt til grunn at potensielle stemmerettigheter kan medføre at et selskap har kontroll over et annet, men etter IFRS 10 skal det gjøres en mer substansiell vurdering enn det som kreves etter dagens regler, og det er bare de substansielle potensielle stemmerettighetene som skal tillegges vekt i kontrollvurderingen. For eksempel vil aksjeopsjoner som ikke har en egenverdi (out-of-the-money), være en indikasjon på at de potensielle stemmerettene ikke er substansielle.

IAS 27 tar ikke opp ikke prinsipal–agent-spørsmålet. I IFRS 10 er dette regulert. En agent som utøver kontroll over en regnskapsenhet på vegne av andre, har ikke kontroll og skal derfor ikke konsolidere regnskapsenheten. I denne sammenheng er vurdering av omfanget av beslutningsmyndighet, andres rettigheter, for eksempel en prinsipals rett til å frata agenten styringsretter, kompensering av beslutningstakeren og dennes eksponering mot målselskapets variable avkastning, viktig. Dette er et aktuelt spørsmål ved for eksempel vurderingen om konsolideringsplikt for hovedmannen i indre selskap.

Videre forutsetter IFRS 10 at det er mulig å ha kontroll over deler av et selskap og derfor kun konsolidere deler av dette selskapet, såkalte «siloer».

Det er også viktig å være klar over at kontrollvurderingen ikke bare skal gjøres på investeringstidspunktet, men fortløpende. Det kan i enkelte tilfeller medføre at selskaper kan bli gjenstand for konsolidering med påfølgende dekonsolidering flere ganger, uten at det kjøpes eller selges eierandeler i de mellomliggende periodene.

IFRS 10 trer i kraft med virkning for regnskapsår som begynner 1. januar 2013 eller senere. Tidliganvendelse er tillatt dersom en også fra samme tidspunkt anvender IFRS 11 Joint Arrangements, IFRS 12 Disclosures of Interests in Other Entities, IAS 27 Separate Financial Statements og IAS 28 Investments in Associates and Joint Ventures.