Beskrivelse av modellen

Fritaksmodellen innebærer at selskapsaksjonærer er fritatt fra inntektsskatt på aksjeutbytte og aksjegevinster. Modellen, som ble innført i sammenheng med aksjonærmodellen, innebærer altså at aksjeinntekter forblir skattefrie så lenge inntektene forblir innenfor selskapssfæren. Samlet innebærer aksjonærmodellen og fritaksmodellen at inntekter skattlegges én gang på selskapets hånd (som alminnelig næringsinntekt) og én gang på aksjonærens hånd (som utbytte eller gevinst), men slik at aksjonærbeskatningen først utløses når inntekten tilfaller den personlige aksjonæren. Samlet skattesats på aksjeinntekter er dermed 48,16 %.

Fritaksmodellen hindrer at aksjeinntekter blir skattlagt flere ganger i eierkjeder innenfor selskapssektoren, såkalt kjedebeskatning. I 2008 ble imidlertid den såkalte treprosentregelen innført. Regelen innebærer at tre prosent av fritatte inntekter (gevinster og utbytte) likevel medregnes i skattegrunnlaget, noe som gir en effektiv skatt på 0,84 % for slike inntekter.

Fritaksmodellen gjelder generelt for aksjeinntekter fra selskaper hjemmehørende i EØS-land, noe som har sammenheng med Norges forpliktelser etter EØS-avtalen. Etter en avgjørelse av EU-domstolen i 2006 ble det imidlertid klart at diskrimineringsforbudet ikke skulle hindre nasjonale regler som var begrunnet i behovet for å bekjempe kunstige arrangementer som var opprettet med det formålet å omgå nasjonal lovgivning. Fra 2008 ble derfor fritaksmodellen begrenset til å gjelde inntekter til og fra EØS-selskaper som er reelt etablert og som driver reell økonomisk aktivitet i den aktuelle EØS-staten.

Fritaksmodellen gjelder dessuten også i en viss utstrekning utenfor EØS-sfæren. Aksjeinntekter fra selskaper hvor aksjonæren har eid minst 10 % av aksjene over en periode på minst to år, er fritatt, men bare dersom selskapet ikke er hjemmehørende i et lavskatteland.

Treprosentregelen - oppheving av regelen for aksjegevinster

Treprosentregelen innebærer som nevnt at tre prosent av de fritatte aksjeinntektene likevel medregnes som inntekt. Regelen ble innført i 2008, og har sammenheng med at kostnader knyttet til skattefrie aksjeinntekter er fradragsberettigede. Det har vist seg for komplisert å skille ut slike kostnader for å holde dem utenfor fradragsretten. Treprosentregelen ble derfor innført som en sjablonmessig tilbakeføring av slike fradrag. En slik sjablon vil nødvendigvis ikke treffe særlig presist siden den ikke er knyttet opp til selskapenes faktiske kostnader.

Særlig i konserner med holdingselskaper uten egen aktivitet, vil treprosentregelen lang på vei føre til ren kjedebeskatning. I mange slike konserner kan imidlertid utdelinger i stedet gjøres som konsernbidrag, noe som innebærer at treprosentbeskatningen ikke vil inntre.

Treprosentregelen innebærer videre at selskapsaksjonærer fortsatt må oppbevare opplysninger og dokumentasjon av kostpris for aksjene, da det skal foretas ordinær gevinstberegning ved realisasjon. Dette motvirker den tiltenkte forenklingseffekten ved fritaksmodellen. Treprosentregelen har dessuten vist seg å komplisere og motvirke fornuftige restruktureringer innenfor konsern: Siden overføringer av aksjer innenfor konsernet fortsatt kan medføre betydelig beskatning, gjøres slike transaksjoner gjerne som fisjon eller fusjon - noe som er vesentlig mer tids- og ressurskrevende enn bare å overføre aksjene. Treprosentregelen gjelder dessuten ikke for aksjonærer som ikke er hjemmehørende i Norge (siden slike aksjonærer ikke har fradragsrett i Norge for kostnader knyttet til aksjene), noe som faktisk diskriminerer norske aksjonærer i forhold til utenlandske aksjonærer.

Finansdepartementet påpeker at ulempene ved treprosentregelen først og fremst gjør seg gjeldende for aksjegevinster, og går derfor inn for å oppheve treprosentregelen for slike gevinster. Dette innebærer at aksjegevinster igjen vil bli helt skattefrie innenfor fritaksmodellen, og treprosentinntekt vil dermed bare være aktuelt for aksjeutbytte.

Det er naturlig at treprosentregelen vurderes tilsvarende i forhold til andeler i deltakerlignede selskaper.

Det er sannsynlig at oppheving av treprosentregelen for aksjegevinster blir innført med virkning fra 2012. Aksjonærer som vurderer å realisere aksjer, enten ved salg eller ved konsernintern omstrukturering, bør om mulig avvente frem til de nye reglene er innført. I denne forbindelse er det viktig å være oppmerksom på at realisasjon av aksjene i skattemessig forstand normalt vil anses å ha funnet sted allerede når bindende avtale er inngått - selv om den aktuelle aksjeoverdragelsen («closing» av transaksjonen) først finner sted senere.

Tilpasning i selskapets kapitalstruktur - avskjæring av fradrag for tap på fordringer

En investering kan legges inn i et datterselskap med lav egenkapital og lån fra morselskapet. Dersom investeringen synker i verdi vil morselskapet (på visse vilkår) ha fradragsrett for tap på fordringen (mens et aksjetap ville vært avskåret etter fritaksmodellen). Dersom investeringen imidlertid stiger i verdi, kan morselskapet unngå skatt på gevinsten ved å selge aksjene i datterselskapet. På denne måten kan en utnytte kapitalstrukturen i datterselskapet til å oppnå en skattemessig assymetri.

I særlige tilfeller vil skattemyndighetene kunne nekte fradrag ut fra reglene om tilsidesettelse av transaksjoner mellom nærstående parter. Dette kan for eksempel være aktuelt dersom det kan påvises at datterselskapet ikke ville fått et tilsvarende lån (eller i hvert fall ikke så stort lån) fra en uavhengig långiver.

Finansdepartementet varsler i stortingsmeldingen at en vil arbeide med å utforme regler som avskjærer fradrag for tap på fordringer mellom nærstående selskaper.

Det første spørsmålet som oppstår, er hvilke selskaper som skal anses som «nærstående». Finansdepartementet nevner som en mulighet at grensen settes likt med reglene for konsernbidrag, dvs. at morselskapet må ha mer enn 90 % eier- og stemmeandel i datterselskapet, men er også inne på at en videre definisjon kan være aktuell. Det neste spørsmålet er om all gjeld mellom konsernselskapene skal omfattes, eller om vanlig forretningsgjeld (for eksempel leverandørgjeld) skal unntas, eventuelt slik at det uansett tillates en viss minimum gjeldsgrad i selskapet.

Den nærmere utforming av avskjæringsregelen er usikker, og det er også usikkert fra hvilket tidspunkt en eventuell slik regel vil få virkning.

For selskaper som har urealiserte tap på fordringer mot andre konsernselskaper, bør en vurdere å realisere tapet før en avskjæringsregel eventuelt blir innført. Det gjøres i denne forbindelse oppmerksom på at det må foreligge et «endelig og konstatert tap» for at fradragsrett skal inntre, og at det normalt ikke vil være tilstrekkelig med en ren gjeldsettergivelse fra morselskapet overfor datterselskapet.

Skattemotivert valg av transaksjonsform

Fritaksmodellen gir insentiver til å legge større aksjeinvesteringer inn i egne selskaper (såkalte «SPV-selskaper»), med mulighet for å realisere aksjene i SPV-selskapet uten gevinstbeskatning. Fritaksmodellen åpner også for å tilvirke et formuesobjekt i et SPV-selskap og deretter realisere en skattefri gevinst på aksjene i selskapet. Dette gir mulighet for å oppnå en tilsvarende assymetri mellom skatteplikt og fradragsrett, da en i en tapssituasjon kan velge å selge formuesobjektet ut av selskapet med fradragsrett for SPV-selskapet (og utnytting av eventuelt underskudd i SPV-selskapet gjennom konsernbidrag fra annet konsernselskap). Finansdepartementet vurderte i forbindelse med innføring av fritaksmetoden i 2005 en rekke tiltak for å motvirke slike tilpasninger, men ønsket å avvente frem til en hadde høstet noe mer erfaring med modellen.

Det har de senere årene utviklet seg en viss myndighetspraksis når det gjelder tilsidesettelse av utpregede skattemessige transaksjoner med formål å utnytte fritaksmodellen. Eksempelvis er det flere bindende forhåndsuttalelser fra Skattedirektoratet som behandler utfisjonering av næringsbygg i et SPV-selskap i direkte sammenheng med etterfølgende salg av aksjene i selskapet. Skattemyndighetene har kommet til at utfisjonering i direkte sammenheng med aksjesalget vil kunne gi grunnlag for tilsidesettelse, da transaksjonen i realiteten er salg av enkelteiendeler og således innebære misbruk av fisjonsinstituttet.

Finansdepartementet drøfter i stortingsmeldingen om tiden nå er inne for å innføre lovfestede tiltak mot skattemotiverte valg av transaksjonsform, men kommer til at ulempene ved slike tiltak neppe vil oppveie fordelene. Det er derfor ikke sannsynlig at denne typen begrensninger i fritaksmodellen vil bli innført med det første. Vi må derfor forvente at det i overskuelig fremtid fortsatt være myndighetspraksis om gjennomskjæring og tilsidesettelse som setter grensene når det gjelder slike transaksjoner.

Realisasjon av andel i ansvarlig selskap, kommandittselskap mv.

Realisasjon av andel i deltakerlignet selskap er omfattet av fritaksmodellen dersom verdien av aksjer eller andre verdipapirer som selskapet eier på realisasjonstidspunktet utgjør minst 90 % av selskapets samlede verdier. Regelen er en «enten/eller»-regel, slik at den samlede gevinsten blir skattepliktig dersom ikke-fritatte eiendeler utgjør mer enn 90 % av verdien. Fradragrett for tap behandles på samme måte.

Regelen gir dermed store terskeleffekter. I de tilfellene deltakeren kan påvirke sammensetningen av selskapets investeringsportefølje, vil det selvsagt være et poeng å sørge for at porteføljen på realisasjonstidspunktet består av minst 90 % av fritatte aksjer: Deltakeren kan gjennom kjøp eller salg sørge for å justere selskapets aksjeportefølje umiddelbart forut for realisasjonen, for på den måten å komme innenfor eller utenfor fritaksmetoden avhengig av om det oppstår gevinst eller tap på andelen.

Finansdepartementet mener dagens regel gir uheldige tilpasningsmuligheter, og varsler at en vil vurdere å foreslå tiltak som motvirker slike tilpasninger.

Stortingsmeldingen nevner ikke nærmere hvilke tiltak som kan være aktuelle. En nærliggende - og enkel - løsning ville være å kreve at porteføljekravet må være oppfylt på flere tidspunkter, for eksempel både 1. januar og 31. desember i det år hvor salget av andelen finner sted.

Fritak fra treprosentregelen for utbytte mellom selskaper innenfor samme skattekonsern

Utdelinger mellom selskaper innenfor samme skattekonsern kan gjøres som konsernbidrag. Det er adgang til å gi konsernbidrag som overstiger giverselskapets skattemessige overskudd (og mottakerselskapets skattemessige underskudd), slik at det eneste formålet med konsernbidraget vil være å overføre verdier mellom selskapene.

I motsetning til utbytte utløser ikke konsernbidrag skatt etter treprosentregelen, og konsernselskaper vil derfor oftest velge å gi konsernbidrag fremfor utbytte. For å unngå denne skjevheten vurderer departementet å foreslå at utbytte mellom konsernselskaper fritas fra skatteplikt etter treprosentregelen, slik at en skal slippe å benytte konsernbidrag. Endringen vil ventelig bli innført fra 2012.

Frem til endringen er trådt i kraft, bør overføring mellom konsernselskaper gjøres som konsernbidrag. En må være oppmerksom på at skatteplikt for utbytte inntrer på tidspunktet for generalforsamlingens beslutning - og ikke først når utbyttet faktisk utdeles.

Treprosentregelen for utenlandske selskaper

Treprosentregelen gjelder ikke utenlandske selskaper som mottar utbytte eller gevinst fra norske selskaper. Dette gjelder selv om aksjene er knyttet til en virksomhet som aksjonæren driver og som er skattepliktig til Norge. Departementet varsler at en vil vurdere å innføre skatteplikt etter treprosentregelen for aksjer som eies av utenlands aksjonær, forutsatt at aksjene er knyttet til virksomhet som den utenlandske aksjonæren driver i Norge.

En slik regel vil ventelig bli innført fra 2012.

Utenlandske selskaper som eier aksjer i norske selskaper tilknyttet norsk virksomhet, bør vurdere om en skal tilrettelegge for utdelinger før nye regler eventuelt innføres, for på denne måten å unngå treprosentbeskatningen.

Rettsutviklingen innenfor EØS

Finansdepartementet tar opp det såkalte «realitetskravet», som i 2008 ble innført som en begrensning i fritaksmetoden i kjølevannet av den såkalte Cadbury/Schweppes-avgjørelsen. Innføring av realitetskravet innebar en begrensning i fritaksmetoden, slik at den bare får anvendelse i forhold til selskaper som er «reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet» i EØS-land.

Finansdepartementet har vist til at det vil være avgjørende om en kan påvise objektive omstendigheter som understøtter at det er forretningsmessige årsaker til etableringen, og at etableringen således ikke er skattemotivert. Finansdepartementet har videre påpekt at realitetskravet må vurderes i forhold til hvilken selskaps- og virksomhetstype det gjelder, og det avgjørende vil være om selskapet er organisert og drevet på en måte som er vanlig for denne typen selskaper. Det nærmere innholdet av realitetskravet er imidlertid uklart, og det er blant annet usikkert hvilke krav som skal stilles til et selskap hvor virksomheten normalt ikke krever noen form for fysisk tilstedeværelse. Finansdepartementet viser til at en nøye vil følge utviklingen innenfor fellesskapsretten, og at rettsutvikingen innen EU/EØS vil nødvendigvis få stor innflytelse på rettsutviklingen.

Beskrivelse av modellen

Aksjonærmodellen innebærer at aksjegevinster og -utbytte til personlige aksjonærer skattlegges med 28 %. Inntekten er allerede skattlagt i selskapet med 28 % og samlet marginalskattesats for aksjeinntekter blir dermed 48,16 % - en sats som ikke er langt unna marginalskattesatsen på næringsinntekt og arbeidsinntekt. Insentivene til å «kamuflere» arbeidsinntekt som aksjeutbytte, er dermed betydelig redusert etter innføring av aksjonærmodellen.

Skjermingsfradraget

Gjennom reglene om skjermingsfradrag holdes en del av aksjeinntektene utenfor beskatning, og slike skjermede inntekter vil dermed bare skattlegges med 28 % (som selskapsinntekt). Skjermingsfradraget settes lik aksjonærens inngangsverdi på aksjene multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes årlig av Finansdepartementet og settes lik gjennomsnittlig rente på statskasseveksler med tre måneders løpetid (etter skatt). For 2010 var skjermingsrenten 1,6 %. Formålet med skjermingsreglene er å likestille aksjeinntekt skattemessig med inntekt andre finansinntekter, for eksempel renter og inntekter fra fast eiendom, slik at skattereglene skal virke mest mulig nøytralt i forhold til valg av selskapsformer og investeringsbeslutninger.

Finansdepartementet har gjennomgått aksjonærmodellen og konkluderer med at modellen i all hovedsak virker etter sin hensikt, noe som tilsier at vi ikke kan forvente nevneverdige endringer i modellen fremover. Departementet har behandlet enkelte elementene i aksjonærmodellen særskilt:

• Skjerming av aksjeinntekter tilsvarende risikofri rente bør videreføres, og utgangspunktet bør fortsatt være tre måneders statsrente. Skjermingsrenten bør fortsatt fastsettes årlig.

• Skjerming bør være felles for alle selskaper, og ikke begrenses for eksempel til små eller unoterte selskaper.

• Det bør ikke innføres noe tak på skjermingsfradraget.

• Ordningen som innebærer at ubenyttet skjerming bortfaller etter realisasjon av aksjer, videreføres.

Beskrivelse av modellen

Deltakermodellen gjelder beskatning av deltakere i deltakerlignede selskaper (ansvarlige selskaper, kommandittselskaper mv.). Deltakermodellen er i hovedsak basert på samme prinsipper som aksjonærmodellen, blant annet at aksjeinntekter er fritatt fra beskatning for deltakere som selv er selskaper. For personlige deltakere er aksjeinntekter skattepliktige ut over en risikofri rente. Siden selskapene ikke er egne skattesubjekter (men deltakerne skattlegges for sine forholdsmessige andeler av selskapets inntekt), er det nødvendig med visse særregler.

Finansdepartementet har evaluert deltakermodellen og er kommet til at den i hovedtrekk virker hensiktsmessig. Departementet vurderer imidlertid enkelte justeringer i modellen:

Utdelinger fra deltakerlignede selskaper

Departementet peker på at utdelinger fra deltakerlignet selskap til deltaker som selv er selskap faller utenfor treprosentbeskatningen. Departementet varsler at en vil vurdere behovet for å utvide treprosentregelen til å omfatte slike inntekter.

For deltakerlignede selskaper hvor det er aktuelt å foreta utdelinger til deltakerne, bør en vurdere dette før treprosentregelen eventuelt blir innført for slike utdelinger.

Andre endringer av mer teknisk art

Vi kan for øvrig forvente noen tekniske forenklinger i modellen:

• Reglene om beregning av deltakernes innskudd i selskapet er kompliserte, og departementet vil derfor vurdere forenklinger i reglene knyttet til kvartalsvise målinger av innskudd som grunnlag for beregning av skjermingsfradrag samt

• Departementet vurderer endringer i reglene om fradragsbegrensning for kommandittister, slik at over- eller underpris ved erverv av andel ikke lenger skal inngå i fradragsrammen.

• Skjermingsgrunnlaget fastsettes til en gjennomsnittsverdi i løpet av inntektsåret som måles kvartalsvis. Bakgrunnen for slike denne beregningen er at deltakerne ikke skal tilpasse seg ved å foreta kortvarige kapitalinnskudd i selskapet for å øke skjermingsgrunnlaget. Kvartalsvis beregning har vist seg komplisert og arbeidskrevende, og departementet varsler at en vil vurdere alternativer til dette.