NRS 1 Varer

Standarden har endret navn til Varer, og virkeområdet er utvidet til også å gjelde produksjonsmateriell og reservedeler som er omløpsmidler, og som brukes i produksjonsprosessen. Virkelig verdi defineres som salgsverdi fratrukket beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Det er lagt til grunn at faste kostnader, som for eksempel faste lagrings- og administrasjonsutgifter, ikke er å anse som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Det er dessuten presisert at standarden også omfatter serieproduserte varer, herunder der produksjonen er i henhold til kontrakt og selv om den er langsiktig. Presiseringen følger opp referansen til NRS 1 i NRS 2 Anleggskontrakter om dette.

Kjøpskontrakter er tatt ut av virkeområdet for standarden. I stedet er det, for behandlingen av kjøpskontrakter som er tapskontrakter, vist til NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Samtidig er omtale av salgskontrakter som gjelder varer på balansedagen, flyttet til punktet om virkelig verdi. Det er presisert at virksomheter som har både egentilvirkede ferdigvarer og handelsvarer, i note skal spesifisere balanseført verdi hver for seg.

NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring

Som ledd i IFRS-harmonisering, er det ikke lenger adgang til å klassifisere poster som ekstraordinære, verken i resultatregnskapet eller notene. Som følge av dette er også tittelen på standarden endret, slik at den nå heter Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring. Særlige poster er vesentlige poster som er uvanlige og/eller uregelmessige. Slike poster skal spesifiseres på egen linje, som benevnes etter inntektens eller kostnadens innhold. Eksempelvis skal en uvanlig stor nedskrivning av varelager som presenteres på egen linje, presenteres som en driftskostnad. Grunnlaget for presentasjon på egen linje skal opplyses om i note.

Videre fremgår det nå eksplisitt av standarden at virkning av endring av avskrivningsplan kan fordeles over gjenværende brukstid, som alternativ til å resultatføre virkningen i den perioden estimatet endres.

Det stilles krav om at korrigering av feil som er ført over egenkapitalen, det vil si feil som er vesentlige, skal opplyses om i note med forklaring på hva feilen består i. Vesentlighetsvurderingen skal gjøres i forhold til inneværende årsregnskap.

NRS 6 Pensjonskostnader

Bakgrunnen for de foretatte endringene er mottatte spørsmål knyttet til bruk av NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning.

For å gjøre reguleringen av regnskapsføring av pensjoner mer oversiktlig, er NRS 6A innarbeidet i NRS 6.

Via NRS 6A har foretak som følger regnskapsloven kapittel 3 til 7 kunnet velge bruk av IAS 19 for pensjoner. RSS mottok spørsmål om hvordan bestemmelsen i IAS 19.93B skulle tolkes for disse foretakene. Etter at IAS 1 ble endret med virkning fra 1.1.09, ble også IAS 19.93B endret, og den lyder nå slik: «Actuarial gains and losses recognised in other comprehensive income as permitted by paragraph 93A shall be presented in the statement of comprehensive income» (vår uthevning). Statement of comprehensive income eksisterer ikke i dag i norsk regnskapsregulering. Revidert NRS 6 innebærer at foretak som velger å innregne aktuarielle gevinster og tap i den perioden de oppstår, kan regnskapsføre disse direkte mot annen egenkapital.

Foretak som har benyttet seg av NRS 6As mulighet til å velge bruk av IAS 19, har blitt henvist til å følge hele standarden. Revidert NRS 6 innebærer at reglene om måling og resultatspesifikasjon i IAS 19 skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Dessuten innebærer revidert NRS 6 at reguleringen i IAS 19 bare kan følges for ansatteytelser, ikke andre ytelser som også er omfattet av IAS 19.

For foretak som har benyttet seg av NRS 6 punkt 68s mulighet for bruk av US GAAP, innebærer også revidert NRS 6 at reglene om måling og resultatspesifikasjon i US GAAP skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Det kreves likevel ikke bruk av «other comprehensive income», aktuarielle gevinster og tap kan innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.

NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning

Standarden er opphevet, etter at innholdet i den etter noen endringer er innarbeidet i NRS 6 Pensjonskostnader, jf. omtale i punktet over.

NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Følgende endringer er gjort i forhold til den tidligere versjonen av NRS 8:

• Omtale i kapittel 9 av det nye kravet i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd til opplysninger i årsberetningen om at «Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Lovkravet gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2009 eller senere.

• Presisering i siste avsnitt i punkt 1.2: «Foretak som er under grensene kun i stiftelsesåret på grunn av at stiftelsesåret er kortere enn 12 måneder, kan ikke bruke forenklede regler for små foretak hvis det er rimelig sikkert at foretaket vil komme over grensene i påfølgende år.»

• I punkt 5.1.1.1 om kapitalforhøyelse med innbetaling av penger strykes «og overkurs» i tredje avsnitt annen setning. Det er bare aksjekapitalen som blir registrert i Foretaksregisteret.

• Nytt punkt 5.5.4 som gir veiledning om regnskapsføring av utbytte når foretaket har egne aksjer.

• Ytterligere veiledning til slutt i femte avsnitt i punkt 6.1.1.1.1 om konsekvensene i uttaksåret av å ha valgt ikke å avsette for fremtidig uttak av AFP-pensjon.

• Ytterligere veiledning i punkt 6.1.1.3.2 om hvordan beste estimat for oppgjørsverdien av en usikker forpliktelse skal beregnes.

• Ny fotnote i punkt 10.1.1 (små foretak som blir øvrige foretak) som presiserer at med inngående balanse menes starten av regnskapsåret, ikke starten av første år med sammenligningstall.

• Fjerde avsnitt i punkt 10.3 justeres for å tydeliggjøre veiledningen om når forenklingsreglene for fusjon kan anvendes.

• Kapittel 11 er fjernet, og i stedet er det tatt inn en henvisning til bokføringsregelverket i punkt 2.3.1.

Endringene gjelder fra og med regnskapsåret 2009.

NRS 9 Fusjon

Standarden regulerer som før både fusjoner som regnskapsføres til virkelig verdi og til kontinuitet. Strukturen i standarden er endret, blant annet ved at reglene om valg av metode, fusjon til virkelig verdi og til kontinuitet kommer i hver sine kapitler. For fusjoner som regnskapsføres til virkelig verdi, er standarden i stor grad samordnet med NRS(F)Virksomhetskjøp og konsernregnskap, og det henvises til senere punkt om «Virksomhetskjøp og konserneregnskap» for en omtale av de viktigste endringene. For fusjoner som regnskapsføres til kontinuitet, har man forsøkt å forenkle og strømlinjeforme reglene. De viktigste endringene på dette området er:

• Regnskapsføring av fusjon til kontinuitet inndeles i henholdsvis vertikal fusjon og horisontal fusjon. Vertikal fusjon defineres som fusjon hvor datterselskap og dets morselskap fusjonerer. En horisontal fusjon er en fusjon som ikke er vertikal.

• En horisontal fusjon hvor kontinuitetsmetoden benyttes, skal regnskapsføres til selskapskontinuitet. Etter tidligere standard kunne en velge mellom selskapskontinuitet og konsernkontinuitet.

• Vertikal fusjon skal regnskapsføres til konsernkontinuitet, likevel slik at selskapskontinuitet kan benyttes dersom regnskapsmessig overtakende selskap ikke utarbeider konsernregnskap som rapporteres til Regnskapsregisteret. Etter tidligere standard skulle konsernkontinuitet brukes, med mindre overdragende selskap var et datterselskap som ikke var konsolidert og det var åpenbart fornuftig ut fra en kost/nytte-betraktning at selskapskontinuitet skulle brukes.

• Ved vertikal fusjon med vederlag, det vil si ved fusjon med deleid datter, skal differansen mellom morselskapets balanseførte verdi av aksjer i datterselskap og morselskapets andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet (majoritetsinteressen) føres mot opptjent egenkapital. Ved rettet kapitalutvidelse mot minoritetsaksjonærer, er kapitalinnskuddet minoritetens andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet, samt minoritetens andel av goodwill, målt til virkelig verdi dersom konsernkontinuitet benyttes og goodwill forut for fusjonen kun er oppført med majoritetens andel, med fradrag for eventuelle emisjonsutgifter. Kapitalutvidelsen føres mot aksjekapital og overkursfond. Tilleggsvederlag går til fradrag ved måling av kapitalutvidelsen. Måling av ny goodwill kan unnlates ved rettet kapitalutvidelse mot interne minoritetsaksjonærer. Etter gjeldende standard skulle kapitalforhøyelsen regnskapsføres til virkelig verdi.

• Ved kontinuitetsfusjon, er det adgang til å omarbeide sammenligningstallene.

NRS 12 Avvikling og avhendelse

Standarden inneholder en fleksibel løsning for opplysninger om avvikling og avhendelse gjennom tilleggsopplysninger i noter eller en kombinasjon av separat klassifisering i resultatregnskap, balanse og eventuelt kontantstrømoppstilling og tilleggsopplysninger i noter.

Endringene i forhold til tidligere NRS 12 er begrunnet i endringer i regnskapsloven og endringer i IFRS. Virkeområdet til revidert NRS 12 er gruppen øvrige foretak, mens tidligere NRS 12 primært var rettet mot store foretak. Terminologi og definisjoner er noe endret. Standarden vil i stor grad regulere opplysninger om samme type transaksjoner og hendelser som tidligere. Som tidligere kan informasjon om foretaksdel under avhendelse gis enten i noter eller som kombinasjon av separat presentasjon i resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Parallelloppsett kan ikke lenger benyttes. Løsningen som kreves i IFRS 5 for tilsvarende forhold, er tillatt innenfor standarden, men ikke pliktig.

NRS 15A Aksjebasert betaling

Som en følge av at NRS 9 Fusjon er revidert, jf. omtale over, har NRS 15A fått et nytt siste avsnitt i punkt 1 som lyder slik: «Denne regnskapsstandarden regulerer ikke regnskapsføring av fusjoner som nevnt i regnskapsloven § 1-9. Disse reguleres av NRS 9 Fusjon.»

Virksomhetskjøp og konsernregnskap

Der standarden er harmonisert med IFRS, er IFRS 3R og IAS 27R lagt til grunn.

Navnet på standarden er endret til NRS(F) Virksomhetskjøp og konsernregnskap.

De viktigste endringene knyttet til virksomhetskjøp er:

• Måling og tilordning av anskaffelseskost skal skje på oppkjøpstidspunktet. Oppkjøpstidspunktet er tidspunktet for oppnåelse av kontroll. Verdimåling på et tidligere tidspunkt kan etter den reviderte standarden, av praktiske grunner, benyttes som estimat på verdiene på oppkjøpstidspunktet i de tilfellene der det ikke foreligger indikasjoner på vesentlige verdiendringer i perioden mellom dette tidligere tidspunktet og oppkjøpstidspunktet. Etter tidligere standard kunne den regnskapspliktige velge mellom måling og tilordning på oppkjøpstidspunktet eller avtaletidspunktet. Avtaletidspunkt ble definert som det tidspunktet ledelsen i kjøpende foretak vurderer verdien på det oppkjøpte selskapet samt vederlaget. Valg av måle- og tilordningstidspunkt var valg av regnskapsprinsipp, som måtte anvendes konsistent for alle oppkjøp.

• Ved identifikasjon av overtakende part kan det, dersom det ikke entydig kan identifiseres en overtakende part, legges til grunn at den parten som overtar juridisk kontroll også er regnskapsmessig overtakende part.

• Betinget vederlag inngår i anskaffelseskost til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet.

• Det er adgang til å oppføre både majoritetens og minoritetens andel av goodwill (det vil si 100% goodwill). Valg av målemetode for goodwill og minoritetsinteresser er et prinsippvalg og må anvendes konsistent for alle oppkjøp. Sistnevnte gir et avvik mot IFRS 3R. Etter IFRS 3R kan målemetode velges for hvert oppkjøp. Etter tidligere standard skulle goodwill bare føres opp til majoritetens andel.

• Det er ikke lenger adgang til å avsette for restruktureringsavsetninger i tilknytning til oppkjøpet.

• Ved trinnvise kjøp skal tidligere eierandeler vurderes til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Dette innebærer at også goodwill skal måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Verdiendring føres mot egenkapitalen. Sistnevnte gir et avvik mot IFRS 3R. Etter IFRS 3R skal verdiendring resultatføres. Etter tidligere standard var det to alternativer for regnskapsføring. Enten ble hvert kjøp frem til konserndannelsen behandlet for seg, eller så ble verdien av eiendeler og gjeld på konserndannelsestidspunktet lagt til grunn, men med beregning av goodwill på hvert kjøp.

• Det er inntatt en vesentlighets- og kost-nyttevurdering i forbindelse med tilordning av anskaffelseskost til immaterielle eiendeler, slik at alle vesentlige immaterielle eiendeler skal identifiseres med mindre verdsettelse er vanskelig og identifisering derfor ikke kan forsvares ut fra en kost-nytte-betraktning.

• Det sies eksplisitt at det er adgang til å oppføre goodwill ved kjøp av datterselskap uten virksomhet som motpost til differansen mellom utsatt skatt målt til henholdsvis nominell verdi og nåverdi. Tidligere konsernstandard sa ikke noe om dette, men løsningen må antas å følge av NRS(F) Resultatskatt punkt 2.8.1, som tillater bruk av nominell verdi på utsatt skatt, men som ikke åpner for bruk av nettometoden omtalt i punkt 2.21.

De viktigste endringene knyttet til konsernregnskap er:

• Konsolideringsutelatelse for investeringsvirksomhet er fjernet.

• Det er ikke konsernregnskapsplikt når det siste datterselskapet selges i løpet av året.

• Negativ goodwill knyttet til forventet fremtidig tap og planlagte kostnader periodiseres i samsvar med de fremtidige tap og utgifter, som før. Resterende negativ goodwill inntektsføres over fem år. Etter tidligere standard skulle resterende negativ goodwill som ikke oversteg verdien av eiendeler som ikke var pengeposter, resultatføres over et veid gjennomsnitt av avskrivbare eiendelers levetid. Resterende negativ goodwill som oversteg eiendeler som ikke er pengeposter, skulle resultatføres på det tidspunktet det kunne fastslås at den ikke ville medgå til dekning av fremtidige utgifter eller tap i det oppkjøpte selskapet.

• Negative minoritetsinteresser skal balanseføres. Etter tidligere standard skulle ikke minoritetsinteresser oppføres med negativ verdi med mindre minoriteten hadde en bindende forpliktelse til å dekke andel av tap, og det ble antatt at minoriteten ville være i stand til å innfri forpliktelsen.

• Ved redusert eierandel i datterselskap føres transaksjonspris, utover andel egenkapital i datterselskapet, mot majoritetens egenkapital med en gang. Etter tidligere standard skulle innskudd fra minoritetsinteressene regnskapsføres til virkelig verdi, det skulle foretas en analyse av minoritetens kostpris og merverdier i identifiserbare eiendeler og gjeld samt eventuell goodwill skulle avskrives med effekt for fordelingen av fremtidige konsernresultat på majoritet og minoritet.

• Ved eliminering av internfortjeneste på transaksjoner mellom konsernselskaper, er det adgang til å henføre elimineringen til kjøpende selskap, i stedet for til selgende selskap. Valg mellom metoder er et prinsippvalg som må anvendes konsistent.

De viktigste endringene knyttet til selskapsregnskapet for morselskapet er:

• Det er klargjort at betinget vederlag inngår i kostpris.

• Under kostmetoden er det åpnet for at det ved regnskapsføring av utdeling fra datterselskap er adgang til ikke å ta hensyn til verdireduksjon av merverdier når en skal skille mellom opptjent inntekt og tilbakebetaling av kapital.

• Under egenkapitalmetoden skal internfortjeneste ved salg fra morselskap til datterselskap (nedstrømsalg) elimineres i henhold til morselskapets eierandel i datterselskapet. Etter tidligere standard skulle hele internfortjenesten elimineres.

Nedskrivning av anleggsmidler

De viktigste endringene i forhold til NRS(F) Nedskrivning av anleggsmidler før revisjonen er:

• I beregningen av bruksverdi kan etter-skatt-kontantstrømmer diskonteres.

• I beregningen av bruksverdi kan i visse tilfeller alternativ lånerente anvendes som diskonteringsrente, i stedet for at det beregnes et veid kapitalavkastningskrav.

• Reversering av nedskrivning av goodwill forbys.

• Goodwill skal som hovedregel henføres til en vurderingsenhet for å reflektere forventet fremtidig inntjening som ikke er inkludert i virkelig verdi av identifiserte eiendeler og forpliktelser.

Finansielle eiendeler og forpliktelser

RSS utarbeidet i 2008 et høringsutkast til standard om finansielle eiendeler og forpliktelser. RSS mottok mange høringskommentarer, spesielt knyttet til reglene for sikring, og det ble også holdt en åpen høring. Den nye foreløpige standarden er på enkelte områder, herunder sikring, endret i forhold til høringsutkastet.

Den foreløpige standarden dekker et område som tidligere ikke har hatt egen regnskapsstandard. Mange av de foreslåtte løsningene er allerede godt innarbeidet i praksis, men standarden presiserer enkelte konkrete forhold som for eksempel:

• Amortisert kost omfattes av de generelle vurderingsreglene.

• Børsnoterte aksjer skal regnskapsføres til balansedagens kurs dersom denne er lavere enn kostpris.

• Valutaderivater er pengeposter.

Sikringsreglene i standarden redegjør for krav til sikringsobjekt, sikringsinstrument og sikringsdokumentasjon. Kravene til dokumentasjon er ikke så strenge som de kravene som stilles i IAS 39. Mens høringsutkastet la opp til at alle sikringsinstrumenter skulle føres i balansen, åpner den foreløpige standarden for at verdiendringer på sikringsinstrumentet ikke regnskapsføres før det underliggende sikringsobjektet påvirker resultatregnskapet.

Endringer i NRS 16 Årsberetning

Bakgrunnen for høringsutkastet er en endring i regnskapsloven.

Regnskapsloven § 3-3a har fått et nytt ellevte ledd, som lyder slik:

«Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.»

Bestemmelsen i regnskapsloven gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2009 eller senere.

Som en følge av dette, forelås punkt 2.2 Norsk regnskapslovgivning i NRS 16 endret. Det foreslås også et nytt avsnitt i punkt 2.10 Opplysninger om miljø som tar sikte på å forklare hva det nye kravet i regnskapsloven betyr.

Transaksjoner og regnskap i utenlandsk valuta

Høringsutkastet erstatter høringsutkastet fra 2000 om samme tema. Bakgrunnen for å utgi et nytt høringsutkast, var å få innarbeidet de endringene som er gjort i regnskapsloven siden utarbeidelse av forrige høringsutkast samt vurdere de endringene som er gjort i IAS 21.

Det gamle høringsutkastet tok utgangspunkt i skillet mellom selvstendige og integrerte utenlandske enheter, et skille som ikke lenger følger av IAS 21 og som ikke er videreført i nytt høringsutkast. Videre er flere av bestemmelsene i det gamle høringsutkastet nå dekket av NRS(F) Finansielle eiendeler og forpliktelser. Av innholdsmessige endringer nevnes:

• Forskuddsbetalinger anses ikke som pengeposter.

• Valutakursdifferanser på nettoinvestering i annet selskap skal resultatføres i selskapsregnskapet.

• Ved endring av regnskapsvaluta, er det ikke krav om endring av sammenligningstall.

Rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold

Diskusjonsnotatet om rapportering av miljøutgifter og andre miljøforhold er opphevet, som en følge av at RSS oppfatter det slik at det videre arbeidet med dette fagområdet hører hjemme i andre fora.

Pensjonsforutsetninger

Veiledningen er oppdatert to ganger, en gang med markedstall pr. 31. august 2009 og en gang med markedstall pr. 31. desember 2009.

Regnskapsføring av særskatt på sokkelvirksomhet etter petroleumsskatteloven og grunnrenteskatt for kraftforetak etter IAS 12

Det tidligere diskusjonsnotatet er omgjort til veiledning, uten at det er foretatt endringer.

Regnskapsføring av ytelsesbaserte pensjonsordninger

Den tidligere uttalelsen om dette er omgjort til veiledning, uten at det er foretatt endringer.

Regnskapsføring av inntekt

Tidligere diskusjonsnotat NRS(D) Regnskapsføring av inntekt er omarbeidet til veiledning, generell omtale er noe endret og antall eksempler er utvidet. Gjennom veiledningen søker RSS å oppnå økt forståelse for hvordan regnskapslovens grunnleggende prinsipper kommer til anvendelse og større grad av ensartet praksis. Eksemplene som er valgt ut belyser løsning på spesifikke områder og kan være veiledende for andre, lignende situasjoner.

Veiledningen vil løpende bli utvidet med ytterligere eksempler på områder hvor dette er hensiktsmessig.

Høringsutkastet til veiledning innebærer blant annet at investor kan resultatføre utbytte i samme periode som giver avsetter for foreslått utbytte, selv om investor ikke har kontroll, felles kontroll eller betydelig innflytelse. Investor må i så fall oppfylle de samme, strenge kriterier for sannsynliggjøring som gjelder ved investering i tilknyttet selskap/deltakelse i felles kontrollert virksomhet.