Tidsplan

Den 5. november 2009 ga IASB ut et høringsutkast om måling til amortisert kost og nedskrivninger. Som en følge av at forslaget vil gi flere selskaper, særlig innenfor finanssektoren, store systemmessige utfordringer dersom det blir vedtatt som standard, har IASB valgt en høringsperiode på åtte måneder, slik at høringsfristen er satt til 30. juni 2010. For å få en grundig vurdering av de operasjonelle utfordringene som er knyttet til den nye modellen, har IASB etablert et ekspertpanel som skal gi råd til IASB om blant annet estimering av fremtidige kontantstrømmer og anvendelsen av internrentemetoden.* Ekspertpanelet hadde sitt første møte den 8. desember 2009. Som en følge av de forventede systemmessige utfordringene ved implementeringen av den foreslåtte løsningen, har IASB foreløpig besluttet at et ikrafttredelsestidspunkt for de fremtidige delene av IFRS 9 som dekker amortisert kost og nedskrivninger, skal være tre år fra en endelig godkjennelse. Legger man til grunn at det ikke vil bli gitt ut en endelig standard om måling til amortisert kost og nedskrivning før mot slutten av 2010, vil det være rimelig å forvente at et obligatorisk ikrafttredelsestidspunkt ikke vil være tidligere enn 1. januar 2014.

Den 12. november 2009 ga IASB ut standarden IFRS 9 Finansielle instrumenter. I motsetning til høringsutkastet som kom ut i juli 2009, omhandler første utgave av IFRS 9 kun finansielle eiendeler. Finansielle forpliktelser og ikke-finansielle kontrakter innenfor virkeområdet til IAS 39 forble i IAS 39. Grunnen til dette er blant annet at IASB har hatt store utfordringer knyttet til behandlingen av egen kredittrisiko i målingen av finansielle forpliktelser. IASB har imidlertid arbeidet videre med måling av finansielle forpliktelser, slik at de nå indikerer at et revidert høringsutkast om måling av forpliktelser vil komme i løpet av første kvartal 2010.

EFRAG* European Financial Reporting Advisory Group. valgte den 2. november 2009 å utgi et 24 siders notat som anmodet om innspill knyttet til en eventuell godkjennelse av IFRS 9.* EFRAG 2009a. I notatet gikk det frem at EFRAG hadde vurdert standarden opp mot kravene for godkjennelse og vurdert det slik at de ville forslå for EU-kommisjonen å godta standarden. Dette ble underbygget ved at EFRAG den 9. november publiserte en statusrapport som indikerte en forventet godkjennelse av IFRS 9 for bruk i EU i løpet av fjerde kvartal 2009. På bakgrunn av disse hendelsene kunne det derfor på dette tidspunktet virke som om IFRS 9 ville kunne bli tatt i bruk i norske selskapers årsregnskaper for 2009 for selskaper som hadde ønsket det. Den 12. november, etter sterk politisk motstand blant annet fra Frankrike, bremset imidlertid EU opp arbeidet med godkjenning av IFRS 9. Arbeidet vil trolig ikke bli tatt opp igjen før flere deler av IFRS 9 er ferdigstilt. Statusen for dette prosjektet er derfor endret til «postponed» i EFRAG sin statusrapport.* EFRAG 2009b. Bakgrunnen for at arbeidet stoppet opp fremgikk av et brev som EU-kommisjonen den 4. november 2009 sendte til IASB i forbindelse med at IASB la frem sin «near final draft» på IFRS 9: «We strongly encourage the IASB to revisit the key elements of its proposal having a more direct impact on the right dividing line between «fair value» and «cost» accounting and on financial stability (in areas such as the key role of business model, the scope of the OCI category and the recycling of gains/losses, and the prohibition of bifurcation of embedded derivatives), with a view to delivering a long-term, robust solution to financial instrument accounting, and its implications on financial stability».* European Commission 2009. Brev fra Jörgen Holmquist, Director General of the Internal Markets and Services Directorate, til IASBs styreleder Sir David Tweedie.

Et av momentene som det har vært knyttet stor spenning til ved arbeidet med å utarbeide en ny standard for finansielle instrumenter, er IASB og FASB sine ulike valg av innfallsvinkel. IASB har i hovedsak valgt å dele prosjektet opp i tre faser, hvor de behandler henholdsvis klassifisering og måling, nedskrivning og sikring separat, mens FASB så langt har valgt en tilnærming som innebærer at de vil gi ut et samlet høringsutkast som tar for seg områdene i sin helhet. For å unngå at ulik tilnærming skal resultere i at styrene presenterer ulike løsninger til ulike tidspunkter, valgte IASB og FASB på deres felles møter i slutten av oktober 2009 å diskutere hvordan de tidsmessig skulle strukturere sin innsats for å kunne presentere helhetlige løsninger på de prosjektene som faller inn under deres «Memorandum of Understanding», samt hvilke prinsipper som skulle underbygge løsningene i en standard for finansielle instrumenter. Diskusjonene førte til at styrene den 5. november ga ut en uttalelse* FASB og IASB 2009. som blant annet inneholdt oppdaterte tidsplaner for alle deres felles prosjekter og felles prinsipper som skulle ligge til grunn for en felles løsning for finansielle instrumenter.

I forhold til den tidsmessige planen rundt finansielle instrumenter het det i uttalelsen at styrene i de resterende fasene vil ha sammenfallende høringsperioder. Dette betyr at IASB har utsatt sitt høringsutkast om sikring og finansielle forpliktelser, som opprinnelig var forventet i desember 2009, til første kvartal 2010.* IASB og FASB vil i løpet av 4 møter i januar og februar 2010 sammen diskutere sikringsbokføring og klassifisering og måling av finansielle forpliktelser. IASB har også bestemt seg for å utgi en anmodning om innspill i forbindelse med at FASB etter planen utgir sitt helhetlige høringsutkast i løpet av første kvartal 2010. Tilbakemeldingene som høringsinstansene gir på dette dokumentet, vil IASB ta med seg i arbeidet frem mot neste utgave av IFRS 9 som etter planen vil komme i løpet av fjerde kvartal 2010.

Under er det presentert en tabell som gir en oppdatert oversikt over de sentrale tidspunktene til de prosjektene som inngår i arbeidet med å lage en ny helhetlig løsning for finansielle instrumenter.