NRS 1 Varer

Standarden har endret navn til Varer, og virkeområdet er utvidet til også å gjelde produksjonsmateriell og reservedeler som er omløpsmidler, og som brukes i produksjonsprosessen. Virkelig verdi defineres som salgsverdi fratrukket beregnede nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Det er lagt til grunn at faste kostnader, som for eksempel faste lagrings- og administrasjonsutgifter, ikke er å anse som nødvendige utgifter for gjennomføring av salget. Det er dessuten presisert at standarden også omfatter serieproduserte varer, herunder der produksjonen er i henhold til kontrakt og selv om den er langsiktig. Presiseringen følger opp referansen til NRS 1 i NRS 2 Anleggskontrakter om dette.

Kjøpskontrakter er tatt ut av virkeområdet for standarden. I stedet er det, for behandlingen av kjøpskontrakter som er tapskontrakter, vist til NRS 13 Usikre forpliktelser og betingede eiendeler. Samtidig er omtale av salgskontrakter som gjelder varer på balansedagen, flyttet til punktet om virkelig verdi. Det er presisert at virksomheter som har både egentilvirkede ferdigvarer og handelsvarer, i note skal spesifisere balanseført verdi hver for seg.

NRS 5 Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring

Som ledd i IFRS-harmonisering, er det ikke lenger adgang til å klassifisere poster som ekstraordinære, verken i resultatregnskapet eller notene. Som følge av dette er også tittelen på standarden endret, slik at den nå heter Spesifikasjon av særlige poster, korrigering av feil og virkning av prinsippendring og estimatendring. Særlige poster er vesentlige poster som er uvanlige og/eller uregelmessige. Slike poster skal spesifiseres på egen linje, som benevnes etter inntektens eller kostnadens innhold. Eksempelvis skal en uvanlig stor nedskrivning av varelager som presenteres på egen linje, presenteres som en driftskostnad. Grunnlaget for presentasjon på egen linje skal opplyses om i note.

Videre fremgår det nå eksplisitt av standarden at virkning av endring av avskrivningsplan kan fordeles over gjenværende brukstid, som alternativ til å resultatføre virkningen i den perioden estimatet endres.

Det stilles krav om at korrigering av feil som er ført over egenkapitalen, det vil si feil som er vesentlige, skal opplyses om i note med forklaring på hva feilen består i. Vesentlighetsvurderingen skal gjøres i forhold til inneværende årsregnskap.

NRS 6 Pensjonskostnader

Bakgrunnen for de foretatte endringene er mottatte spørsmål knyttet til bruk av NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning.

For å gjøre reguleringen av regnskapsføring av pensjoner mer oversiktlig, er NRS 6A innarbeidet i NRS 6.

Via NRS 6A har foretak som følger regnskapsloven kapittel 3 til 7 kunnet velge bruk av IAS 19 for pensjoner. RSS mottok spørsmål om hvordan bestemmelsen i IAS 19.93B skulle tolkes for disse foretakene. Etter at IAS 1 ble endret med virkning fra 1.1.09, ble også IAS 19.93B endret, og den lyder nå slik: «Actuarial gains and losses recognised in other comprehensive income as permitted by paragraph 93A shall be presented in the statement of comprehensive income» (vår uthevning). Statement of comprehensive income eksisterer ikke i dag i norsk regnskapsregulering. Revidert NRS 6 innebærer at foretak som velger å innregne aktuarielle gevinster og tap i den perioden de oppstår, kan regnskapsføre disse direkte mot annen egenkapital.

Foretak som har benyttet seg av NRS 6As mulighet til å velge bruk av IAS 19, har blitt henvist til å følge hele standarden. Revidert NRS 6 innebærer at reglene om måling og resultatspesifikasjon i IAS 19 skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Dessuten innebærer revidert NRS 6 at reguleringen i IAS 19 bare kan følges for ansatteytelser, ikke andre ytelser som også er omfattet av IAS 19.

For foretak som har benyttet seg av NRS 6 punkt 68s mulighet for bruk av US GAAP, innebærer også revidert NRS 6 at reglene om måling og resultatspesifikasjon i US GAAP skal følges, mens spesifikasjon av balanse og tilleggsopplysninger skal følge reguleringen i NRS 6. Det kreves likevel ikke bruk av «other comprehensive income», aktuarielle gevinster og tap kan innregnes med endelig virkning direkte i annen egenkapital.

NRS 6A Anvendelse av IAS 19 under norsk regnskapslovgivning

Standarden er opphevet, etter at innholdet i den etter noen endringer er innarbeidet i NRS 6 Pensjonskostnader, jf. omtale i punktet over.

NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak

Følgende endringer er gjort i forhold til den tidligere versjonen av NRS 8:

• Omtale i kapittel 9 av det nye kravet i regnskapsloven § 3-3 syvende ledd til opplysninger i årsberetningen om at «Foretak som jevnlig sysselsetter mer enn 50 ansatte, skal redegjøre for tiltak som er iverksatt og tiltak som planlegges iverksatt for å fremme formålet i diskrimineringsloven og i diskriminerings- og tilgjengelighetsloven.» Lovkravet gjelder for regnskapsår som starter 1. januar 2009 eller senere.

• Presisering i siste avsnitt i punkt 1.2: «Foretak som er under grensene kun i stiftelsesåret på grunn av at stiftelsesåret er kortere enn 12 måneder, kan ikke bruke forenklede regler for små foretak hvis det er rimelig sikkert at foretaket vil komme over grensene i påfølgende år.»

• I punkt 5.1.1.1 om kapitalforhøyelse med innbetaling av penger strykes «og overkurs» i tredje avsnitt annen setning. Det er bare aksjekapitalen som blir registrert i Foretaksregisteret.

• Nytt punkt 5.5.4 som gir veiledning om regnskapsføring av utbytte når foretaket har egne aksjer.

• Ytterligere veiledning til slutt i femte avsnitt i punkt 6.1.1.1.1 om konsekvensene i uttaksåret av å ha valgt ikke å avsette for fremtidig uttak av AFP-pensjon.

• Ytterligere veiledning i punkt 6.1.1.3.2 om hvordan beste estimat for oppgjørsverdien av en usikker forpliktelse skal beregnes.

• Ny fotnote i punkt 10.1.1 (små foretak som blir øvrige foretak) som presiserer at med inngående balanse menes starten av regnskapsåret, ikke starten av første år med sammenligningstall.

• Fjerde avsnitt i punkt 10.3 justeres for å tydeliggjøre veiledningen om når forenklingsreglene for fusjon kan anvendes.

• Kapittel 11 er fjernet, og i stedet er det tatt inn en henvisning til bokføringsregelverket i punkt 2.3.1.

Endringene gjelder fra og med regnskapsåret 2009.

NRS 9 Fusjon

Standarden regulerer som før både fusjoner som regnskapsføres til virkelig verdi og til kontinuitet. Strukturen i standarden er endret, blant annet ved at reglene om valg av metode, fusjon til virkelig verdi og til kontinuitet kommer i hver sine kapitler. For fusjoner som regnskapsføres til virkelig verdi, er standarden i stor grad samordnet med NRS(F)Virksomhetskjøp og konsernregnskap, og det henvises til senere punkt om «Virksomhetskjøp og konserneregnskap» for en omtale av de viktigste endringene. For fusjoner som regnskapsføres til kontinuitet, har man forsøkt å forenkle og strømlinjeforme reglene. De viktigste endringene på dette området er:

• Regnskapsføring av fusjon til kontinuitet inndeles i henholdsvis vertikal fusjon og horisontal fusjon. Vertikal fusjon defineres som fusjon hvor datterselskap og dets morselskap fusjonerer. En horisontal fusjon er en fusjon som ikke er vertikal.

• En horisontal fusjon hvor kontinuitetsmetoden benyttes, skal regnskapsføres til selskapskontinuitet. Etter tidligere standard kunne en velge mellom selskapskontinuitet og konsernkontinuitet.

• Vertikal fusjon skal regnskapsføres til konsernkontinuitet, likevel slik at selskapskontinuitet kan benyttes dersom regnskapsmessig overtakende selskap ikke utarbeider konsernregnskap som rapporteres til Regnskapsregisteret. Etter tidligere standard skulle konsernkontinuitet brukes, med mindre overdragende selskap var et datterselskap som ikke var konsolidert og det var åpenbart fornuftig ut fra en kost/nytte-betraktning at selskapskontinuitet skulle brukes.

• Ved vertikal fusjon med vederlag, det vil si ved fusjon med deleid datter, skal differansen mellom morselskapets balanseførte verdi av aksjer i datterselskap og morselskapets andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet (majoritetsinteressen) føres mot opptjent egenkapital. Ved rettet kapitalutvidelse mot minoritetsaksjonærer, er kapitalinnskuddet minoritetens andel av datterselskapets netto regnskapsførte verdi i konsernregnskapet, samt minoritetens andel av goodwill, målt til virkelig verdi dersom konsernkontinuitet benyttes og goodwill forut for fusjonen kun er oppført med majoritetens andel, med fradrag for eventuelle emisjonsutgifter. Kapitalutvidelsen føres mot aksjekapital og overkursfond. Tilleggsvederlag går til fradrag ved måling av kapitalutvidelsen. Måling av ny goodwill kan unnlates ved rettet kapitalutvidelse mot interne minoritetsaksjonærer. Etter gjeldende standard skulle kapitalforhøyelsen regnskapsføres til virkelig verdi.

• Ved kontinuitetsfusjon, er det adgang til å omarbeide sammenligningstallene.

NRS 12 Avvikling og avhendelse

Standarden inneholder en fleksibel løsning for opplysninger om avvikling og avhendelse gjennom tilleggsopplysninger i noter eller en kombinasjon av separat klassifisering i resultatregnskap, balanse og eventuelt kontantstrømoppstilling og tilleggsopplysninger i noter.

Endringene i forhold til tidligere NRS 12 er begrunnet i endringer i regnskapsloven og endringer i IFRS. Virkeområdet til revidert NRS 12 er gruppen øvrige foretak, mens tidligere NRS 12 primært var rettet mot store foretak. Terminologi og definisjoner er noe endret. Standarden vil i stor grad regulere opplysninger om samme type transaksjoner og hendelser som tidligere. Som tidligere kan informasjon om foretaksdel under avhendelse gis enten i noter eller som kombinasjon av separat presentasjon i resultatregnskap, balanse og kontantstrømoppstilling og noteopplysninger. Parallelloppsett kan ikke lenger benyttes. Løsningen som kreves i IFRS 5 for tilsvarende forhold, er tillatt innenfor standarden, men ikke pliktig.

NRS 15A Aksjebasert betaling

Som en følge av at NRS 9 Fusjon er revidert, jf. omtale over, har NRS 15A fått et nytt siste avsnitt i punkt 1 som lyder slik: «Denne regnskapsstandarden regulerer ikke regnskapsføring av fusjoner som nevnt i regnskapsloven § 1-9. Disse reguleres av NRS 9 Fusjon.»