Full innregning av goodwill
Regnskapsmessige løsninger for kjøpt goodwill etter norsk regnskapsrett (GRS) avviker fra løsningene etter internasjonal regnskapsrett (IFRS). Artikkelen ser på innregning og testing av verdifall i goodwill - spesielt i situasjoner der balanseført goodwill inkluderer minoritetens andel av goodwill.
Etter norsk regnskapsrett skal goodwill innregnes kun med den andelen som er betalt ved oppkjøpet* IFRS bruker betegnelsen virksomhetssammenslutning. I denne artikkelen vil det mer innarbeidede norske begrepet oppkjøp blir brukt i stedet for virksomhetssammenslutning. . I oppkjøp hvor det overtatte selskapet blir et deleid datterselskap, betyr dette at kun majoritetens andel av goodwill identifiseres og innregnes i konsernbalansen. Etter IFRS vil det i slike tilfeller være mulig å innregne goodwill i sin helhet, det vil si med både majoritetens og minoritetens andel av goodwill. Denne løsningen er også foreslått innført i ny norsk regnskapsstandard for konsernregnskap* Se NRS (HU) Endringer i NRS (F) Konsernregnskap: Oppkjøp, konserndannelse og konsernregnskap pkt 7.1.10 (2008).. Ved etterfølgende måling er det også betydelige avvik. Etter norsk rett skal goodwill avskrives etter en fornuftig avskrivningsplan* Det fremgår ikke direkte i for eksempel regnskapsloven med forarbeider at goodwill har begrenset økonomisk levetid og skal avskrives. Imidlertid kan ikke drøftingene som ligger til grunn for regnskapsloven forstås på annen måte enn at goodwill alltid skal ansees å ha begrenset økonomisk levetid (Se Johnsen og Kvaal, 2004, side 321). og nedskrives hvis virkelig verdi faller under balanseført verdi, mens etter IFRS skal goodwill behandles som en eiendel med ubestemt utnyttbar levetid som testes for verdifall årlig* Jf. IAS 36.90 (2008).. Denne artikkelen vil ha fokus på innregning og testing av verdifall i goodwill med spesiell vekt på de situasjonene hvor balanseført goodwill også inkluderer minoritetens andel av goodwill.
Goodwill - en residual i merverdianalysen
Goodwill identifiseres som en residual i merverdianalysen på oppkjøpstidspunktet. Denne residualen vil inkludere immaterielle eiendeler som ikke tilfredsstiller kravene til separat innregning. Goodwill vil også inkludere positive avvik mellom virkelig verdi og innregnet verdi på eiendeler og forpliktelser som ikke måles til virkelig verdi på oppkjøpstidspunktet. Eksempler på slike eiendeler og forpliktelser er utsatt skatt og eiendeler ved utsatt skatt (utsatt skattefordel) som skal innregnes til nominell verdi (jf. IAS 12), og forpliktelser knyttet til ytelser til ansatte slik som ytelsesbaserte pensjonsordinger som skal innregnes til nåverdien av fremtidige pensjonsforpliktelser fratrukket virkelig verdi av pensjonsmidlene (jf. IAS 19). I tillegg vil den beregnede verdien på goodwill akkumulere alle feil som er gjort i merverdianalysen. Dette kan være manglende separat innregning av eiendeler og forpliktelser som skulle vært separert fra goodwill eller feil ved estimering av virkelig verdi på disse eiendelene og forpliktelsene. Siden goodwill fastsettes som en residual og dermed utgjør siste steg i merverdianalysen, kan det være fornuftig å se på kriteriene for separat innregning av immaterielle eiendeler og betingede eiendeler først. Disse utgjør tradisjonelt de eiendelene og forpliktelsene som vanskeligst lar seg identifisere og innregne separat i merverdianalysen.
.gif)
.gif)
.gif)