Nøytralitetsprinsippet
Nyere rettspraksis kan tyde på at norske næringsdrivende har en svekket rettsposisjon i forhold til å fradragsføre merverdiavgift sammenlignet med sine utenlandske konkurrenter.
Merverdiavgiften som system ble i sin tid utviklet av en fransk økonom og tatt i bruk i Frankrike i 1954. I Norge ble merverdiavgiftssystemet innført i 1970 som ledd i et forberedende skritt mot et fremtidig EU-medlemskap.
Det grunnlegende ved merverdiavgiftssystemet er at det hviler på et nøytralitetsprinsipp som innebærer at avgiften skal bæres av sluttforbrukeren. Sentralt er at de avgiftspliktige aktørene i omsetningskjeden ikke er skattesubjekter i relasjon til merverdiavgiftssystemet, men ved lov pålagt en tvungen innkrevingsfunksjon på vegne av Staten. De avgiftspliktige skal oppkreve merverdiavgift i hvert omsetningsledd, men skal ikke selv belastes merverdiavgift i et merverdiavgiftssystem.
Problemstilling
Merverdiavgiftsloven er bygget opp etter samme mønster som EFs sjette avgiftsdirektiv (Rdir.77/388/EØF). Derfor vil mange av de samme problemstillingene gjør seg gjeldende både i Norge og i EU-landene vedrørende merverdiavgiften.
I forhold til fradragsretten for inngående merverdiavgift har EF-domstolen i flere saker fremhevet at fradragsordningen for inngående merverdiavgift må tolkes i lys av det grunnleggende nøytralitetsprinsippet som merverdiavgiftssystemet hviler på, og at fradragsretten i utgangspunktet ikke kan begrenses. Medlemslandene kan for eksempel ikke nekte frivillig registrerte utleievirksomheter merverdiavgiftsfradrag selv om søknad om frivillig registrering blir sendt inn etter en frist satt i nasjonal lovgivning (C-296/03) eller fordi forutgående salgsledd ikke innbetaler merverdiavgift til myndighetene (C- 439/04), se nedenfor under «Rettsavgjørelser».
I forarbeidene til merverdiavgiftsreformen av 2001 (se særlig Ot. prp. nr. 2 (2000-2001) pkt. 3.5 - 3.9) ble det fremhevet at det norske merverdiavgiftssystemet var blitt for komplisert og at loven manglet den nødvendige fleksibilitet for å tilpasse seg samfunnsutviklingen, noe som skapte utilsiktet konkurransevridning for norske bedrifter. Det var et uttalt siktemål med reformen å få tilpasset den norske merverdiavgiftsloven med merverdiavgiften i EU-landene.
På denne bakgrunn skulle man forvente at norske domstoler ville følge EF-domstolen i saker som omhandler prinsipielle spørsmål om fradragsrett for merverdiavgift. Slik har det ikke gått. Tvert om er det mye som tyder på at norske næringsdrivende etter merverdiavgiftsreformen har fått en svekket rettsposisjon i forhold til å fradragsføre merverdiavgift sammenlignet med sine konkurrenter i utlandet.
