Kravet til reell etablering og virksomhet innenfor EØS-området
Ved lovendringer vedtatt den 14. desember 1997 i skatteloven §§ 2-38 tredje ledd bokstav a) og 10-64 bokstav b), er det foretatt korresponderende justeringer av betingelsene for at fritaksmetoden skal få anvendelse og av vilkårene for å foreta NOKUS-beskatning.
Det nye er at anvendelsen av fritaksmetoden begrenses slik at den bare gjelder for selskap mv. som er reelt etablert og driver reell økonomisk aktivitet i et EØS-land. Tilsvarende begrenses området for å anvende NOKUS-reglene slik at NOKUS-beskatning ikke foretas hvor selskapet eller innretningen er reelt etablert i en EØS-stat og driver reell økonomisk virksomhet der. Av lovforarbeidene fremgår at kravene til reell etablering og virksomhet er det samme i begge relasjoner.* Jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) pkt. 14.4.2 side 59. Reglene trer imidlertid i kraft på ulike tidspunkter: For NOKUS-reglene gjelder endringen fra og med inntektsåret 2007 mens den for fritaksmetoden trer i kraft fra og med inntektsåret 2008.
Sentralskattekontoret for storbedrifter har behandlet enkelte saker vedrørende spørsmål om reell etablering og virksomhet. Her omhandles en prinsipiell forhåndsuttalelse som ble avgitt 21. februar 2008, der kontoret vurderte de nye vilkårene i forhold til et verdipapirfond.
Problemstilling
Skattyteren vurderte etter det opplyste å gå inn som deltaker i et SICAV-fond i Luxembourg. Fondet skulle administreres gjennom et forvaltningsselskap som ville bli å anse som et ordinært aksjeselskap i Luxembourg i henhold til lokal lovgivning.
Videre forutsatte skattyteren, under henvisning til tidligere praksis ved kontoret, at deltakere i slike fond ordinært omfattes av NOKUS-reglene. Kontoret la denne forutsetning til grunn uten nærmere vurdering av det konkrete saksforhold. Det ble således forutsatt at fondet var norskkontrollert og at det var hjemmehørende i et lavskatteland, samt at NOKUS-beskatning ikke ville være i strid med skatteavtalen med Luxembourg.
Skattyteren mente at det aktuelle fondet likevel ville falle utenfor NOKUS-reglene, og viste som begrunnelse til de begrensninger som den frie etableringsretten medfører for NOKUS-beskatning av selskaper som er hjemmehørende innenfor EØS-området. Skattyteren påpekte at det fremgår av lovforarbeidene at en etablering utenlands kan være reell og drive reell økonomisk aktivitet, selv om selskapets inntekter er hovedsakelig av passiv karakter.* Jf. Ot.prp. nr. 1 (2007-2008) side 58. Etter skattyterens syn måtte det anses å foreligge en reell etablering når fondet ble opprettet i samsvar med lovgivningen i Luxembourg.
