Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter (senere også omtalt som moren) vurderer å overføre sin aksjepost i Familieselskapet til aksjeselskapet X som er 100 % eid av hennes mindreårige datter. Det skal ikke ytes vederlag for aksjene, slik at overføringen i sin helhet vil være å anse som en gave. X er planlagt stiftet og aksjene vil bli overført så snart den bindende forhåndsuttalelsen er avgitt.

Det er opplyst at moren, som er alvorlig syk, er personlig eier av 92 % aksjene i Familieselskapet.

For å sikre en forutsigbar fremtid med hensyn til organisering av konsernet og for datteren, er det ønskelig at aksjene overføres som gave til aksjeselskapet X.

Innsender sier at det at aksjeposten i Familieselskapet blir eid i aksjeselskap, vil legge forholdene til rette for å ivareta interesser knyttet til aksjene og selskapet (eksterne styremedlemmer, vedtekter mv.) og således også gi større fleksibilitet for transaksjoner som har betydning for Familieselskapet. Det er for øvrig hensiktsmessig at denne strukturen er på plass på det tidspunktet datteren blir myndig.

Det vises til at gave etter skatteloven § 9-2 tredje ledd bokstav a, ikke anses som realisasjon. Utgangspunktet er da at det ikke er hjemmel for å beskatte gavetransaksjonen. Innsender viser til at det i henhold til arveavgiftsloven § 2 første ledd bokstav e, jf. § 3 andre ledd, skal betales arveavgift ved overføringen til X. Spørsmålet blir da ifølge innsender, om skatteloven § 13-1, jf. § 10-31, om interessefellesskap, likevel gir hjemmel for beskatning av mor som giver, eller om de ulovfestede regler om gjennomskjæring kan medføre beskatning av datteren.

Innsender hevder at en inntektsbeskatning hos moren vil innebære dobbeltbeskatning, siden det er klar hjemmel for å arveavgiftsbelegge gavetransaksjonen. Det sies at dobbeltbeskatning ikke har vært lovgivers mening.

Det vises til at skatteloven § 13-1 er en «kan-regel», og selv om ordlyden omfatter overføringer som denne, er det opp til ligningsmyndighetenes skjønn å avgjøre om bestemmelsen kommer til anvendelse. Forutsetningen er imidlertid at det foreligger et interessefellesskap som har påvirket verdien.

Innsender mener at gaveoverføringen i dette tilfellet ikke skiller seg fra den transaksjonen som ble vurdert i BFU 48/02. Han mener at de samme hensyn som ble lagt til grunn for lovforståelsen i 2002, også må være avgjørende for skattespørsmålet i denne saken. Innsender sier at formålet med skatteloven § 13-1 er å oppnå en korrekt tilordning av inntekter. Ettersom gavetransaksjonen i det foreliggende tilfellet utløser arveavgift, mener innsender at det ikke kan være korrekt at gaveoverføringen også skal skattlegges. Slik innsender forstår praksis, vil skatt ikke bli utløst med mindre giver også er representert på mottakersiden, slik som tilfellet var i BFU 48/02.

Spørsmålet om ulovfestet gjennomskjæring gjelder i forhold til datteren. Det reises spørsmål om gjennomskjæring kan gjøres gjeldende overfor henne ved at den beskrevne transaksjon bedømmes som om overføringen reelt sett skjer til henne, og at hun deretter skyter aksjene inn som tingsinnskudd i X. I så tilfelle kunne det bli spørsmål om realisasjonsbeskatning av tingsinnskuddet.

Innsender mener at saken ikke gir grunnlag for ulovfestet gjennomskjæring. Det vises til at det ikke vil finne sted noen handling som innebærer at man unndrar noen aktuell skatt. Dersom gaven var gitt direkte, uten at det først ble stiftet et aksjeselskap, ville heller ikke skatt blitt utløst for verken giver eller mottaker, og arveavgiften er den samme enten aksjene gis til en person eller til et selskap eid av vedkommende person. En gjennomskjæring vil etter innsenders vurdering kun være aktuelt for det tilfellet at arvingen (eller giver) allerede er i en salgsprosess eller at et slikt salg må anses nært forestående. Det er ikke tilfelle her.

Etter innsenders syn vil morens vederlagsfrie overføring av aksjeposten i Familieselskapet til X, ikke utløse skatt verken for giver eller hennes datter.

Innsender opplyser at det ikke har vært foretatt noen eksakt vurdering av markedsverdien for Familieselskapet. Det kan imidlertid med stor sikkerhet legges til grunn at verdien er større enn bokført verdi av egenkapitalen i konsernregnskapet. Ved siste omsetning av aksjer ble det lagt til grunn en verdi på ca. kr 159 000 000 for hele selskapet.

Slik saken er opplyst, legges det til grunn at inngangsverdi/kostpris (inkl. RISK) foreløpig er fastsatt til kr 11 040 000.

Innsender sier at det slik forholdene i dag vurderes, ikke er noen direkte skattemessige fordeler ved at aksjene overføres til et aksjeselskap eid av arvingen isteden for direkte til arvingen. Overføring til aksjeselskap sies å innebære at arvingens aksjeselskap vil inngå i en holdingstruktur i Familiekonsernet. I en slik struktur gjelder fritaksmetoden for inntekter av aksjer eid av aksjeselskapet. Ifølge innsender er det hevdet at fritaksmetoden i seg selv gir skattemessige fordeler. Modellen er imidlertid en del av skattesystemet som lovgiverne har sanksjonert, og innsender mener at den planlagte transaksjonen i seg selv derfor ikke innebærer noen illojal tilpasning. Det er per i dag ingen konkrete planer om salg av aksjer i Familieselskapet.

Innsender viser til at aksjene ved overføring til arvingen personlig, kan bringes inn i en holding-/konsernstruktur ved omorganiseringsmodeller som er mer kompliserte i formen enn den som er skissert i forespørselen; han hevder det således ikke foreligger noen direkte skattemotivering for å gjennomføre den beskrevne transaksjonen.

Det vises til at arvingen blir myndig om fem år. Hun vil således være svært ung når hun kommer i besittelse av en betydelig formue. Det er derfor av meget stor betydning at det tilrettelegges en struktur med oppfølgings- og kontrollmuligheter i så stor grad som mulig.

Et bærende argument for at aksjene ønskes gitt som gave, er at det kan stilles vilkår i forbindelse med en slik gave. Slike vilkår er det mest praktisk og hensiktsmessig å fastsette i tilknytning til etablering og forvaltning av et aksjeselskap. X vil bli etablert av livsarvingen ved verge, og med nødvendig deltakelse fra overformynderiet.

Det sentrale hensynet som taler for at aksjene bør legges i et aksjeselskap, er å sikre en fremtidig kvalifisert forvaltning av selskapet i og med at arvingen er svært ung når hun kommer i besittelse av aksjene. Det må tilrettelegges for videre drift med arvingen som eier inntil hun på egen hånd kan ta stilling til om hun ønsker å videreføre morens livsverk, eller om hun ønsker å selge.

Aksjeselskapsformen gir mulighet for å fastsette vilkår for gaven ved utforming av vedtekter som setter skranker for forvaltningen av selskapets midler. Det kan settes vilkår knyttet til omsettelighet, styresammensetning (kompetanse, ledelse, antall styremedlemmer), utbytte, innløsning, investeringer mv.

Aksjeloven inneholder i tillegg organisatoriske bestemmelser som regulerer mulighetene for å ta ut penger fra selskapet. Det gjelder begrensninger både i forhold til utbytte og lån fra aksjeselskap, jf. aksjeloven §§ 8-1 flg., og det er materielle og formelle begrensninger for uttak etter disse reglene. Dette innebærer at risikoen for impulsive handlinger som innebærer store risikoer for tap, reduseres.

Aksjeselskapsformen gir også mulighet for å oppnevne et styre med kompetanse og erfaring som kan sikre at selskapets midler blir brukt på forsvarlig måte. At et slikt system er etablert på det tidspunkt arvingen blir myndig, gir utvilsomt den sterkeste garantien for at midlene ikke «skusles» bort i en fase før arvingen ved læring og erfaring har tilegnet seg kompetanse til å forvalte formuen.

Innsender sier at det som er sagt over, også best bidrar til å tjene konsernets interesser. At aksjene eies i et holdingselskap innebærer at det blir enklere å tilføre driften midler ved emisjon eller sørge for annen kapitaltilførsel ved behov. Hvis midlene først er overført til arvingens private sfære, er veien med å føre midler inn i driftsselskapene i konsernet «lengre». Det sies videre at det på samme måte er en presumsjon for at konsernets interesser ivaretas ved at utbyttepresset vil bli mindre når det er et ekstra ledd mellom den personlige eier, og driftsselskapene i konsernet. Ettersom Familiekonsernet er en betydelig aktør i lokalsamfunnet og i kommunens næringsliv, vil det også ha betydning hvordan aksjene i morselskapet forvaltes og hvem som er eiere.

Innsender sier at arveavgiften vil bli den samme, uavhengig av om aksjene overføres til datteren eller til hennes heleide aksjeselskap X.