Uavhengighet og tilknytning
Du biter ikke hånden som gir deg mat! Dette er et uttrykk som er en dekkende beskrivelse for utfordringen i all revisjon. Lars Haugen avslutter sin artikkel «Styrking av kommunestyret og kontrollutvalgets roller» (Revisjon og Regnskap nr. 1.2008) med en antydning om at organiseringen av revisjonstjenester som leveres kommunen er avgjørende i forhold til uavhengighet.
Han er elektroingeniør og autorisert regnskapsfører med tillegg i revisjonsfag og leder av lokalavdelingen til Norges Kommunerevisorforbund i Hedmark og Oppland. Han har de siste to årene forelest i faget «Regnskap og budsjettering i offentlig sektor» på revisorstudiet ved Høgskolen i Hedmark.
Vi vil her prøve å gi et noe mer nyansert bilde av uavhengighet, personell og kjøp av tjenester i kommunal revisjon. Flere tema som tas opp burde vært drøftet i egne artikler, men en revisor har ikke så mye tid til annet enn kundearbeid på denne årstiden. Med fare for å forenkle slik at det gir et skjevt bilde, prøver vi likevel.
Uavhengighet
Enhver revisor er avhengig av kunden. De store fordi de bidrar vesentlig til økonomien i selskapet. Andre fordi de gir grunnlag for faglig utvikling, spennende oppgaver og andre forhold som bidrar til at staben kan være fleksibel og kompetansedyktig over tid. Revisorloven har en del formalkrav i forhold til uavhengighet. I det kommunale systemet stilles det i tillegg en del andre krav. Det er ikke et spørsmål om hvilke som er riktige, men hvilke rammer de skal fungere innenfor. Formalkrav hjelper bare ett stykke på veg, det er hvordan omverden oppfatter den enkelte revisors uavhengighet som til syvende og sist er avgjørende for tilliten.
.gif)
