Forbedringer i 2008

Endring av gjeldende standarder er en tidkrevende prosess. I noen tilfeller er endringene små, kanskje bare terminologiske, og da fremstår den ordinære prosessen med eget høringsutkast, høringsrunde og fastsettelse av revidert standard som noe vidløftig og lite tilpasset det reelle innholdet i endringen. For å håndtere mindre saker som ikke anes å ha hastepreg har IASB derfor etablert en egen årlig forbedringsprosess. Prosessen innebærer at det hvert år i oktober vil bli sendt på høring et forbedringsdokument som omhandler mindre justeringer og presiseringer med en høringsfrist tidlig neste år. Endringene, eventuelt korrigert etter høringsrunden, vil dernest bli vedtatt det påfølgende året, typisk med virking fra og med 1. januar året etter der igjen. Det innebærer således at de fleste endringene i 2008 får virkning fra og med 1. januar 2009 (enkelte endringer får først virkning for regnskap med inngående balanse etter 1. juli 2009). Tidligere anvendelse, altså anvendelse i 2008, er tillatt.

I Revisjon & Regnskap nr. 8/2007 ble de viktigste endringsforslagene i høringsutkastet fra oktober 2007 omtalt. I all hovedsak er forslagene besluttet uten viktige justeringer, og i fortsettelsen gis det kun en stikkordspreget oversikt over endringene, samt at enkelte av innspillene fra NRS til IASB i høringsrunden og utfallet av disse blir redegjort for.

I sitt høringssvar stilte NRS spørsmålstegn ved bruk av et ikrafttredelsestidspunkt for mange av endringene, herunder og spesielt de som i realiteten kun var å anse som presiseringer av gjeldende standarder. IASB har ikke tatt dette innspillet til etterretning. NRS ga videre uttrykk for at forslaget i høringsutkastet om at tidlig anvendelse av endringene forutsatte tidlig anvendelse av endringene i IAS 1 (R) Presentasjon av finansregnskap, som gjelder fra og med 2009, var ubegrunnet, samt at det var uklart om en i høringsutkastet forutsatte at alle eller ingen av endringene måtte anvendes tidlig. IASB har som NRS ga uttrykk for, tatt ut koblingen mellom tidlig anvendelse av endringene som følge av forbedringsprosjektet og IAS 1 (R) og det er ikke lenger usikkert at et selskap kan benytte en eller flere, men ikke alle endringene tidlig.

I høringsutkastet foreslo IASB en presisering i IAS 1 om at selskaper som anvendte deler av IFRS, men ikke hele, altså en form for forenklet IFRS, skulle presisere nettopp dette. NRS ga uttrykk for at dette var et forhold som falt utenfor IFRS og derfor at IASB ikke skulle regulere det. IASB har tatt dette innspillet til etterretning og denne presiseringen er ikke gjort.

IASB foreslo også i høringsutkastet en endring i definisjonen av derivater i IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling. NRS støttet ikke dette forslaget ettersom endringen var av langt mer substansiell karakter enn det inkludering i den årlige forbedringsprosessen tilsier. IASB har besluttet ikke å gjennomføre forslaget uten nærmere utredning.

Nytt amerikansk kildehierarki

IASB har som kjent et rimelig detaljert veiledningshierarki IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil, som blant annet innebærer at dersom et spørsmål ikke kan finne sin avklaring i en standard eller tolkning, så skal regnskapsprodusenten forholde seg til det konseptuelle rammeverket. Under US GAAP har det såkalte «House of GAAP» i SAS 69 (Statement of Auditing Standards) regulert autoriteten til ulike anbefalinger og uttalelser. En viktig egenskap med SAS 69 var at den ikke ga det amerikanske konseptuelle rammeverket noen form for reell autoritet. Bransjepraksis, som ikke på noen måte er kodifisert, har for eksempel høyere autoritet etter SAS 69 enn det konseptuelle rammeverket. Etter regnskapsskandalene rett etter årtusenskiftet var dette en av de viktigste svakhetene med det amerikanske regelverket i henhold til SEC (2003, «Study of Principles Based Accounting System»), nemlig at det i praksis ikke var et eksplisitt krav om å falle tilbake på anerkjente prinsipper forankret i et konseptuelt rammeverk i det detaljorienterte og regelstyrte US GAAP. At FASB har funnet tiden riktig for å erstatte SAS 69 er således ikke veldig overraskende. SFAS 162 The Hierarchy of Generally Accepted Accounting Principles ble vedtatt i april 2008, men er foreløpig ikke trådt i kraft (ikrafttredelse er betinget av SECs godkjennelse av en beslektet endring i regi av PCAOB).

I den europeiske debatten som pågår parallelt med rammeverksprosjektet til FASB og IASB, har spørsmålet om de konseptuelle rammeverkenes autoritet stått sentralt. Spørsmålet er om rammeverkene skal være retningsgivende og veiledende eller om de skal ha en spesifikk autoritet og rolle. Gjennom IAS 8 gjelder sistnevnte for IASBs rammeverk. Etter SFAS 162 gjelder førstnevnte fortsatt for det amerikanske rammeverket.

Etter SFAS 162 er det amerikanske kildehierarkiet som følger:

SFAS 162 styrker formelt FASBs rammeverks autoritet ved at rammeverket får en rolle i en regnskapsstandard, på samme måte som IASBs rammeverk har en autoritativ rolle gjennom IAS 8. Hierarkiet i IAS 8 benevnes normalt som et veiledningshierarki, men inneholder også et kildehierarki (IAS 8.11). SFAS 162 er mer et rent kildehierarki (noen ganger også referert til som et autoritetshierarki). En annen viktigere forskjell er imidlertid at IAS 8 i motsetning til SFAS 162 forbyr regnskapsføring i strid med rammeverket med mindre en standard eller tolkning gir rom for noe annet, og til tross for at FASB nevner at rammeverkets autoritet er nedprioritert på en uheldig måte i SAS 69, så innebærer neppe SFAS 162 noen reell heving av rammeverkets autoritet. At US GAAP fortsatt ikke har noe overstyringskrav på samme måte som IFRS (kravet i IAS 1 Presentasjon av finansregnskap om at regnskapet skal gi «dekkende framstilling»), tilsier at prinsippbasering fortsatt står sterkere under IFRS enn under US GAAP.

Regnskapstilsynet

Tilsynet offentliggjorde en sak i april. Denne oppsummeres kort i det følgende.

Saken gjaldt 2006-regnskapet til et teknologiselskap. Tre forhold ble adressert av tilsynet: 1) inntektsføringsprinsipp, 2) aksjebasert betalingsordning med ansatte og 3) egenkapitaloppstilling. Det er interessant å notere seg at tilsynet også kontrollerte dette selskapets 2005-regnskap. I den sammenheng ble selskapet pålagt å presisere og gi ytterligere tilleggsopplysninger om inntektsføring, men i tilsynets gjennomgang av 2006-regnskapet er konklusjonen at selskapet må endre inntektsføringsprinsipp. Selskapet inntektsførte leveranser ved inngåelse av såkalte «Memorandum of Understanding» (MoU). Etter tilsynets vurdering var disse å betrakte nærmest som intensjonsavtaler, til tross for at leveransen av lisens og programvare ble levert før eller samtidig med signering av MoU og til tross for at inntektsføring forutsatte at endelig avtale var signert før fastsettelse av regnskapet eller at tilleggsbekreftelse fra kunden var innhentet. Ettersom kunden kan trekke seg fra avtalen etter signering av MoU, foreligger det således ingen forpliktende avtale som gir adgang til inntektsføring etter IAS 18 Driftsinntekter etter tilsynets vurdering. På denne bakgrunn varslet tilsynet vedtak om at selskapet måtte rette feilen, hvorpå selskapet bestemte seg for å imøtekomme tilsynets anmodning før endelig vedtak og rette 2006-regnskapet.

Selskapets aksjebaserte betalingsordning med ansatte var regnskapsført etter den såkalte egenverdimodellen under henvisning til at virkelig verdi ikke kunne måles pålitelig. Tilsynet var uenig i at virkelig verdi ikke kunne måles pålitelig, og selskapet ga uttrykk for at det ville vurdere dette spørsmålet i forbindelse med utarbeidelse av nytt 2006-regnskap.

Tilsynet var uenig i selskapets praksis med å presentere omregningsdifferanser og gevinster på tilgjengelig-for-salg-aksjer som opptjent egenkapital. Selskapet endret denne praksisen.