Tilbakebetaling eller utbytte?
I en veiledende forhåndsuttalelse avgitt 12. desember 2007 (2007-621SFS) var problemstillingen hvorvidt en selskapsrettslig utbytteutdeling skattemessig kunne klassifiseres som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital på tidligere innløste aksjer.
Nærmere bestemt var spørsmålet om innbetalt aksjekapital på aksjer som ble innløst i forbindelse med en nedskrivning av aksjekapitalen til dekning av tap, kunne anses videreført på de gjenværende aksjene. I så fall ville selskapet unngå korreksjonsinntekt ved at utdelingen skattemessig ble klassifisert som tilbakebetaling av innbetalt kapital, og ikke utbytte.
Den skattemessige størrelsen innbetalt aksjekapital (og overkurs) vil kunne ha betydning på flere måter. På selskapsnivå inngår den ved beregning av korreksjonsinntekt etter skatteloven §10-5. På aksjonærnivå vil en tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital ikke medføre beskatning som utbytte, mens øvrige utdelinger vil bli klassifisert som utbytte eller inngå som utgangsverdi ved realisasjon av aksjer. Klassifikasjonen vil også ha betydning i forhold til selskapets plikt til å holde tilbake kildeskatt på utbytte til utenlandske aksjonærer som ikke er omfattet av fritaksmetoden.
Med unntak av bestemmelsene i skatteloven §10-11 fjerde og femte ledd, som regulerer hvilken rekkefølge som skal gjelde når aksjekapitalen inneholder både innbetalt og ikke-innbetalt kapital, er klassifiseringen av utdelingen som tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital eller utbytte ikke særskilt regulert i skatteloven. Tolkningen av reglene baserer seg på høyesterettspraksis, samt uttalelser fra i første rekke Finansdepartementet. Mange har etterlyst en lovrevisjon på dette området med bakgrunn i at det oppstår mange praktiske spørsmål knyttet til forståelsen av reglene, særlig i forhold til sammenhengen mellom aksjonær- og selskapsnivå.
Høyesterettspraksis
Høyesterettsdommene i Rt. 1949 s. 429 (Utv. V s. 429) Virik og Rt. 1957 s. 1239 (Utv. 1958 s. 194) Benestad er de sentrale dommene på området.
I Virik-dommen ble selskapets aksjekapital nedskrevet til dekning av tap som følge av verdifall på selskapets eiendeler. Som følge av konjunkturoppgang flere år senere ble den tidligere nedskrivningen av eiendelene reversert, slik at selskapet igjen hadde dekning i sine egenkapitalfond. Samtidig ble det vedtatt å utdele utbytte til aksjonærene. Selskapet hevdet at utdelingen knyttet seg til tidligere innbetalt aksjekapital som ble bortskrevet som tapt ved aksjekapitalnedsettelsen foretatt 16 år tidligere.
Høyesteretts flertall tilbakeviste statens synspunkt om at utdelingen ikke kunne anses som tilbakebetaling av innbetalt kapital fordi det ikke var regnskapsmessig sammenheng mellom utbetalingen og nedskrivningen. Høyesterett viste bl.a. til at tilbakebetaling av aksjekapital måtte behandles på samme måte som tilbakebetaling av kapitalinnskudd for øvrig, som ikke kan anses som skattepliktig inntekt.
Også i Benestad-dommen var problemstillingen hvorvidt utdeling til aksjonærene kunne anses å stamme fra en tidligere nedskrivning av aksjekapitalen. Imidlertid skilte saksforholdet seg fra Virik-dommen idet spørsmålet var om utdeling på aksjer som var tegnet etter at nedskrivningen var foretatt, kunne anses å stamme fra den tidligere nedskrevne aksjekapitalen. Høyesterett kom til at skattefritaket for tilbakebetaling av innbetalt aksjekapital refererte seg til «den individuelle aksjonærs eller hans forgjengers aksjeinnskudd på de aksjer likningen gjelder», og at utdeling på de nytegnede aksjer måtte anses som utbytte. Benestad-dommen bygger således på det samme resultat som man kom til i Virik-dommen, men går et steg videre ved å knytte skattefrihet for tilbakebetaling til den enkelte aksjes historikk.
Selv om det ikke fremgår klart av dommene, må det kunne legges til grunn at nedskrivningen av aksjekapital i begge tilfellene ble gjennomført ved nedskrivning av pålydende på aksjene.
%20(1).png)
