Flere kriterier til mobile skattegrunnlag

I tillegg til kapitalmobilitet må imidlertid ytterligere to kriterier oppfylles for at skattegrunnlagene skal være mobile og unngå norsk skatt: Skattesubjektene (eierne) må være mobile nok til å flytte ut av landet og næringen må normalt kunne utøves i lokale markeder uten å få kildebeskatning (fast driftssted beskatning). Jeg kan ikke se at de to siste kriteriene er vurdert i noen av NOU-ene.

Når man tar hensyn til alle kriteriene, forstår vi lettere at rederiene har langt mer mobile skattegrunnlag enn noen andre næringer. Dette har man innsett i EU. Her gjøres det særskilt unntak fra statsstøttereglene for skipsfarten ved å akseptere at ordninger med tilnærmet nullskatt er innført i shippingnasjoner innenfor EU.

Om vi sammenligner finansnæringen og rederinæringen i forhold til de tre kriteriene for mobile skattegrunnlag, ses følgende: Selv om norske banker (med et tastetrykk) kan flytte sin mobile kapital til et lavskatteland, vil like fullt inntektene beskattes i Norge hos bankene (skattesubjektene) så lenge virksomheten drives fra Norge. Bankene kan flytte virksomheten sin til et lavskatteland og for eksempel yte internett-banktjenester til norske kunder derfra. Men dersom eiere (aksjonærer) som eier mer enn 50%av banken fortsatt bor i Norge, vil virksomheten fortsatt bli gjenstand for norsk beskatning etter såkalte NOKUS-regler. Siden bankene har en spredd eiersits med mange aksjonærer, er det ikke enkelt å flytte ut mange nok aksjonærer til å unngå norsk beskatning. Som så mange andre næringer ønsker også bankene å være til stede i markedet gjennom faste driftssteder (filialer) i landet hvor kundene er. Selv om både hoveddelen av aksjonærene og bankens hovedkontor skulle flytte ut av Norge, vil bankene likevel få skatteplikt til Norge etter kildeprinsippet, fordi utøvelsen av bankvirksomhet skjer gjennom faste driftssteder (filialer) i Norge. Dette innebærer at bankene mangler mobile skattegrunnlag både etter det andre og tredje kriteriet nevnt foran.

For rederiene tar det ikke lang tid å flytte et skip til et lavskatteland, slik at det første kriteriet, kapitalmobilitet, er oppfylt. Når det gjelder det andre kriteriet for mobile skattegrunnlag, skiller rederiene seg fra bankene: Eiersitsen i rederiene er som regel ikke spredt på så mange hender som hos bankaksjonærene. Et fåtall redere representerer ofte mer enn 50%av eierkapitalen, slik at rederiet enkelt unngår norsk beskatning om noen få eiere flytter ut.

Shippingvirksomhet er også en type virksomhet som kan betjene sine kunder i ulike markeder uten å danne faste driftssteder som blir gjenstand for lokal beskatning. Rederienes aktiva befinner seg store deler av tiden i internasjonalt farvann og blir heller ikke gjenstand for lokal beskatning når skipene ligger i havn. Dermed ser vi at rederiene også oppfyller det tredje kriteriet til et mobilt skattegrunnlag.

Lovlig versus ulovlig skattetilpasning

Flytting av finanskapital kan unndras beskatning ved at den ikke oppgis til beskatning i Norge, men det blir urimelig å sammenligne slik ulovlig skattetilpasning med rederienes helt lovlige skattetilpasning. Det er dessuten ikke så enkelt som tidligere å skjule finanskapital ulovlig i utlandet etter de krav til «transparency» som er reist mot skatteparadiser fra blant annet OECD og EU i deres kamp mot skadelig skattekonkurranse og hvitvasking. Gammel bankdiskresjon i Sveits og Lichtenstein har vi også hjemlige eksempler på ikke er så vanntette som før (ref. strømmen av skattytere som nå deklarerer formuer i utlandet i et håp om å unngå 60%tilleggsskatt).

Finansdepartementet har ikke latt seg forlede av skatteutrederne og uttaler blant annet at «regjeringen er prinsipielt sett enig i at enkeltnæringer ikke bør ha særlig gunstige skatteregler. De realøkonomiske og fiskale konsekvensene av en særordning for skipsfarten er trolig likevel små, gitt skatteordningene i andre land» (St.prp. nr. 1 (2007-2008) s. 34). Eller sagt med andre ord; om rederinæringen i Norge har null i skattesats eller den har skattesats på 28%, men har flyttet ut av landet, betyr lite provenymessig for Norge.

Det ville være kjedelig om vi kastet ut en tradisjonsrik, norsk næring fordi utrederne overser viktige skattemessige rammebetingelser i sin iver etter å innføre næringsnøytralitet. Basert på Finansdepartementets tilsynelatende innsikt i konsekvensene, er det overraskende at rederiene likevel belastes med en exit-skatt ved overgangen fra det ene tilnærmet skattefrie skatteregimet til det neste, noe som også kan være grunnlovsstridig. Det inngir ikke tillit i forhold til den begrunnelse Finansdepartementet ga for innføringen av tonnasjeavgift, nemlig å oppmuntre til at nyinvesteringer i skip skjer fra Norge.