Hovedvilkår

De nærmere vilkårene for rett til å yte og motta konsernbidrag er oppstilt i skatteloven §10-4.

Hovedvilkårene for konsernbidrag med skattemessig effekt kan oppsummeres som følger:

• Selskapene må tilhøre samme konsern, jf. aksjelovene §1-3

• Både giver og mottaker må være norske selskaper. Så lenge konsernbidraget ytes mellom to norske konsernselskaper er det ikke nødvendig at også morselskapet er hjemmehørende i Norge.

• Både giver og mottaker må være aksjeselskaper eller likestilte selskaper og sammenslutninger.

• Morselskapet må eie mer enn 90 prosent av aksjene og ha en tilsvarende del av stemmene som avgis på generalforsamlingen.

• Vilkårene må være oppfylt ved utgangen av inntektsåret.

Skatterettslig konsern

Det skatterettslige konsernbegrepet stiller vesentlige strengere krav til eier- og stemmeandel enn aksjeloven. Regelen er begrunnet med hensynet til vern av aksjeminoriteten.

Krav om mer enn 90% eierandel er klart oppfylt dersom morselskapet eier mer enn 90% av aksjene og stemmene i datterselskapet direkte. Det er alminnelig antatt at dersom datterselskapet eier mer enn 90% av aksjene i datterdatterselskapet, vil også vilkårene for eier- og stemmeandel være oppfylt. Indi* Zimmer, Bedrift, selskap og skatt 4. utg. 2006 s.370 med videre henvisninger.rekte eie er innenfor aksjerettens konserndefinisjon. Direkte og indirekte eierskap i flere ledd kan kombineres. Direkte og indirekte eierskap i flere ledd kan kombineres så lenge kravet til mer en 90% eierinteresse er oppfylt i hvert ledd, og forutsatt at morselskapets reelle eierinteresse i det underliggende selskap utgjør mer enn 50%, se i den forbindelse presiseringen i Lignings-ABC 2007/08 s. 62 pkt. 2.1.4.

Det er sjelden problematisk å fastslå hvorvidt et selskap er med i skattekonsernet eller ikke. Det vil imidlertid alltid kunne tenkes spesielle eierstrukturer der spørsmålet kan være beheftet med usikkerhet. Det vises i den forbindelse til Gjems-Onstad, Norsk Bedriftsskatterett, 6 utg. 2003, s. 579 flg. Konsernbidrag kan med andre ord ytes fra alle selskaper i et konsern; fra datterselskap til morselskap, fra morselskap til datterselskap, mellom søsterselskap, fra datterdatterselskap til morselskap osv.

Giver og mottaker må være norske selskaper

Giver og mottaker av konsernbidraget må være norske selskaper eller sammenslutninger. Begrunnelsen er at grenseoverskridende konsernbidrag vil svekke det norske skattefundamentet. Det er derimot ikke nødvendig at morselskapet er hjemmehørende i Norge. Bidrag kan overføres mellom datterselskap som oppfyller vilkårene, selv om morselskapet er hjemmehørende i utlandet.

Kravet om at de omfattede selskapene må være norske, innebærer at de må være hjemmehørende i Norge etter skatteloven §2-2. Dersom et utenlandsk registrert selskaps beslutninger på styrenivå fattes i Norge, vil selskapet kunne anses hjemmehørende i Norge.

I 2005 ble det foretatt en regelendring, slik at konsernbidragsbestemmelsene ble i samsvar med EØS-avtalens regler om etableringsfrihet. Reglene er derfor omfattet til å gjelde norske filialer av utenlandske selskaper i land hjemmehørende innenfor EØS.

Når må vilkårene være oppfylt?

Bestemmelsens krav til eierandel og stemmeandel må foreligge ved utgangen av det inntektsåret der konsernbidraget ønskes skattemessig fradratt. Dersom disse stemme- og eierandelene blir etablert 31.12 i vedkommende inntektsår, vil vilkåret være ansett som oppfylt. Her er de norske konsernbidragsreglene liberale i forhold til enkelte andre land som krever eierskap både ved inngang og utgang av det aktuelle året.

I det tilfellet at et selskap blir likvidert i løpet av året, vil det ikke kunne gi eller motta bidrag dette året, vilkårene for konsernbidrag vil da ikke være ansett som oppfylt ved utgangen av inntektsåret.* Utv. 1997 s. 894.

Et praktisk eksempel kan være kapitalforhøyelser som bringer eierbrøken opp i over 90%. Det avgjørende for eierforholdet og konserntilknytningen vil i utgangspunktet være at det i generalforsamlingsvedtaket fremgår at eierrettighetene ble overført på tegningstidspunktet, men i ligningspraksis har skattemyndighetene lagt til grunn at det er registreringstidspunktet i Foretaksregisteret som er avgjørende for når en nytegnet aksje kunne anses ervervet. Da anses det ikke å foreligge konserntilknytningen pr. 31.12, og vilkåret for å yte konsernbidrag etter reglene i skatteloven §10-4 er ikke oppfylt.

Konsernbidrag mellom aksjeselskap og likestilt selskap

Det er også anledning til å gi konsernbidrag mellom aksjeselskap og likestilt selskap etter skatteloven 10-1, som angir anvendelsesområdet for bl.a. konsernbidragsreglene. Finansdepartementet har i brev av 24. august 1995* Utv 1995 s 1071a uttalt at det kan ytes konsernbidrag mellom et samvirkeforetak og et aksjeselskap* Om samvirkelag og konsernbidrag så vises det til Ole Gjems-Onstads artikkel Samvirkeforetak og beskatning i SR 2001 s. 328-346 jf. s. 340-341..

Begrunnelsen er at likestilte selskap og sammenslutninger bør kunne kreve fradrag for konsernbidrag i den utstrekning aksjeselskap kan gjøre det. Departementet antar videre at vilkårene for skattemessig fradrag etter konsernbidragsreglene vil være til stede også når det likestilte selskapet, for eksempel et samvirkeforetak, er konsernspiss.

Opplysningsplikten og konsernbidragsoppgaven

For hvert år det overføres bidrag til et annet selskap innen konsernet, må «Oppgave over avgitt og mottatt konsernbidrag» (RF-1206) vedlegges selvangivelsen til både giver- og mottagerselskap, som viser at vilkårene er oppfylt. Oppgaven skal underskrives av selskapets styre eller styreformann og av revisor.

I normaltilfellene må det antas at skattyteren med dette har gitt tilstrekkelige opplysninger dersom han på riktig måte har fylt ut de skjemaer ligningsmyndighetene har utarbeidet. Disse skjemaene er i seg selv en indikasjon på hvilke opplysninger som antas å være av relevans ved ligningen.

Det kan likevel forekomme tilfeller som er så spesielle at det er grunn til å gi supplerende opplysninger til skjemaet. Det er heller ikke tvilsomt at skattyteren i henhold til sin generelle opplysningsplikt etter omstendighetene også kan ha plikt til å gi supplerende opplysninger i tillegg til det som gis i skjemaene.

Vår erfaring er dog at eventuell korrespondanse med skattemyndighetene knyttet til konsernbidrag i hovedsak knytter seg til teknisk fremstilling i ligningsskjemaene. Det skyldes hovedsakelig at konsernbidrag regnskapsmessig kan føres på flere måter avhengig av hvilket selskap man gir til og det regnskapsprinsipp som benyttes i konsernet. I tillegg skal konsernbidrag korrigeres «frem- og tilbake» i skjemaene ved at det der det inngår i regnskapet skal korrigeres på side 4 i alminnelig næringsoppgave 2 før det skattepliktige beløp skal føres inn på side 2 i selvangivelsen. Dette vil kunne føre til tekniske feil som igjen kan gi grunnlag for ileggelse av tilleggsskatt. Det er derfor all grunn til å være varsom ved utfylling av ligningspapirene når det er konsernbidragsdisposisjoner.

Forhold til annen lovgivning

Særskilt lovgivningen om disse selskaper og sammenslutninger som i utgangspunktet kan gi skattemessig konsernbidrag kan sette grenser for adgangen til å gi konsernbidrag. Et særskilt og ikke helt uvanlig tilfelle i praksis er således finansvl. §2a-8, særlig finansvl. §2a-8 tredje ledd, om konsernbidrag i finanskonsern.

Det fremkommer videre direkte i skatteloven §10-2 (2) at det ikke kan kreves fradrag i inntekt som skattlegges etter reglene i petroleumsskatteloven. Det kan heller ikke kreves fradrag for konsernbidrag til dekning av underskudd i virksomhet som nevnt i petroleumsskatteloven §§3 og 5.

Skattemessig symmetri mellom giver og mottaker

Konsernbidragsreglene skal gi en utjevning av konsernselskapenes ligningsmessige overskudd og underskudd. Derfor er konsernbidrag fradragsberettiget for giveren og skattepliktig for mottakeren. Giverselskapet kan på denne måten utligne skattepliktig overskudd mot underskudd (årets eller fremførbart) i et annet konsernselskap. Konsernet kan selv velge om det vil gjennomføre en slik inntektsutjevning idet det må kreves i forbindelse med inntektsligningen.

Konsernbidragsreglene bygger på at det skal være skattemessig symmetri mellom giver og mottaker. Dersom det ikke foreligger fradragsrett fordi det er gitt bidrag i strid med lovens bestemmelser, vil mottakerselskapet allikevel ha skatteplikt. Ligningsmyndighetene har i en publisert sak anført at mottakerselskapet også har skatteplikt for bidrag som ligger innenfor giverselskapets alminnelige inntekt, til tross for at giverselskapet ikke har krevd fradrag.* Utv. 2001 s. 263 (SFS) I disse tilfellene vil det foreligge dobbeltbeskatning.

I den aktuelle sak ved Sentralskattekontoret for storbedrifter (SFS) er bestemmelsen tolket dit hen at et avgitt konsernbidrag som lå innenfor givers alminnelige inntekt, var skattepliktig på mottakerselskapets hånd selv om giver ikke krevde fradrag for konsernbidraget. Saken gjaldt inntektsåret 1999 og SFS har på forespørsel fra oss i ettertid opplyst at de ikke har endret sitt syn på hvorledes bestemmelsen skal tolkes. Vi har ikke kunnet finne noen andre saker som gjelder samme problemstilling.

En streng ordlydsfortolkning av skatteloven §10-3 kan begrunne det syn som SFS har lagt til grunn.

Det foreligger imidlertid, etter vår oppfatning, en rekke argumenter som kan anføres mot SFS’ syn, særlig symmetrihensynet og hensynet til å unngå dobbeltbeskatning, se vår vurdering under pkt. 4.2.

Adgang til omklassifisering fra konsernbidrag til utbytte for skattemessige formål

Avgjørelsen fra SFS omtalt i punktet ovenfor bygger på at skattyters formelle og protokollerte klassifisering som konsernbidrag binder i forhold til klassifiseringsregel i skatteloven §10-3 (2):

«Konsernbidrag regnes ikke som utbytte i forhold til reglene i §§10-10 til 10-13.»

Regelen ble gitt for å avskjære mulighet for at mottatt konsernbidrag også skulle anses som skattepliktig aksjeutbytte (etter daværende regler), men er etter vår vurdering overflødig etter innføringen av fritaksmetoden. Bestemmelsen burde ikke stenge for at konsernbidrag man ikke har krevd fradrag for kan klassifiseres som lovlig utbytte i forhold til fritaksmetoden, jf. skatteloven §2-38 (2) a. I et tilfelle hvor det ikke kreves fradrag for et konsernbidrag søker ikke konsernet å oppnå skatteutjevning, men å øke utbyttegrunnlaget til konsernspissen for videre utdeling av aksjeutbytte. Av Ot. prp nr. 16 (1979-80) s. 7 fremgår det at konsernene også bør kunne stå relativt fritt med hensyn til fordelingen av nettooverskuddet.

En løsning hvor overskuddsdisponering gjennom konsernbidrag hvor det ikke kreves fradrag skal medføre dobbeltbeskatning forutsetter en formålsløs bokstavfortolkning av skatteloven §10-3, hvor man ser bort fra fritaksmetoden og at det er flere formål enn skatteutjevning som ligger bak konsernbidragsreglene. Etter vårt syn er det behov for en lovendring som presiserer at mottatt konsernbidrag ikke er skattepliktig i en slik situasjon.

Et siste moment i sammenhengen er spørsmålet om det foreligger anledning til omklassifisering fra konsernbidrag til aksjeutbytte etter at skattekontoret evt. har tatt opp spørsmålet. Da utbytte og konsernbidrag i utgangspunktet følger de samme selskapsrettslige materielle og saksbehandlingsmessige regler, bør en slik endring i klassifisering for skattemessige formål etter vår vurdering kunne tillates uten ytterligere formelle vedtak.

Anledning til å skille konsernbidrag fra aksjen?

Forholdet mellom skatteloven og aksjeloven er lite omtalt i juridisk teori. Likevel reiser dette forholdet flere relevante problemstillinger. Blant annet kan det stilles spørsmål ved om retten til konsernbidrag kan skilles fra aksjen.

I oppkjøpssituasjoner er det ikke uvanlig at man enten ønsker å kapitalisere opp selskapet eller at man ønsker å dele ut kapital før gjennomføring av transaksjonen. Dette er særlig en problemstilling der man selger et selskap etter 31.12., men før avholdelse av generalforsamling, og der det solgte selskap ønsker å avgi et konsernbidrag. På tidspunktet for generalforsamling blir ikke konsernbidraget gitt til eier (kjøper), men til tidligere aksjonær (selger).

Det fremgår av aksjelovene §8-3 at utbytte tilfaller dem som er aksjeeiere på det tidspunktet beslutningen treffes, om ikke noe annet fremgår av beslutningen. Videre fremgår det at retten til utbytte ikke kan skilles fra eierretten for lengre tid enn to år.

Vi har sett at det i praksis blir akseptert av ligningsmyndigheten at man gir konsernbidrag med skattemessig effekt til selger og tidligere morselskap. Aksjelovene §8-5 (2) vedrørende konsernbidrag viser også til at bestemmelsene i §§8-1 til 8-4 gjelder tilsvarende for utdeling av konsernbidrag. Reglenes formål og lovens oppbygning tilsier derfor etter vår vurdering at dette bør aksepteres.

Krav til at avgiver/mottaker eksisterer i året etter inntektsåret (likvidasjon)

Vilkårene må være oppfylt ved utgangen av det inntektsår (kalenderår eller avvikende regnskapsår) da konsernbidraget kreves fradragsført. Vilkårene vil for eksempel ikke være oppfylt om selskapet yter konsernbidrag i det år hvor det skjer en endelig utdeling (likvidasjon) til aksjonærene i det mottakende selskap etter aksjelovene §16-9 etter utløpet av kreditorfristen i aksjelovene §16-3, se FIN i Utv. 1997/894:

«Ved utløpet av inntektsåret er avviklingsprosessen i det skisserte eksempelet kommet så langt at det selskap som mottar konsernbidrag ikke lenger eier 90 prosent av aksjene i datterselskapet. De krav som stilles i selskapsskatteloven §1-5 nr. 1 vil da ikke være oppfylt ved utgangen av inntektsåret.

Det betyr at et selskap hvor avviklingsprosessen er kommet så langt at eiendomsretten til aksjene i dette må anses som oppgitt (realisert) ikke kan avgi eller motta konsernbidrag. Det betyr i praksis at man må ta den skatten man får ved overskudd i likvidasjonsåret. Ved tap vil underskuddet falle bort med mindre man kan benytte reglene for tilbakeføring av underskudd i opphørsåret mot overskudd i selskapet under avvikling de to foregående år.

Periodisering av konsernbidrag

Hovedregelen om tidfesting er at en fordel som innvinnes ved overføring fra andre, tas til inntekt når skattyteren får en ubetinget rett til ytelsen (skatteloven §14-2). Tilsvarende skal en kostnad fradras i det året da det oppstår en ubetinget forpliktelse for skattyteren til å dekke eller innfri kostnaden.

For konsernbidrag er det likevel slik at fradrag kan kreves ved ligningen for det år beslutningen gjelder, selv om beslutningen først er truffet året etter i forbindelse med årsoppgjøret. Dette unntaket fra hovedregelen om skattemessig periodisering fremkommer ikke utrykkelig i lovteksten, men fremkommer underforstått ved at fradragsretten for konsernbidrag er betinget av at konsernbidraget ligger innenfor selskapets skattepliktige alminnelige inntekt. Da sier det seg selv at fradraget må gis i det året man har skattemessig overskudd dersom ordningen skal ha en praktisk effekt.

Tidspunktet for skatteplikt fremgår (i motsetning til fradragsrett) direkte av skatteloven §10-3 (1), som fastslår at:

«Konsernbidrag regnes som skattepliktig inntekt for mottakeren i samme inntektsår som det er fradragsberettiget for giveren.»

Dette gir symmetri mellom tidspunktet for fradragsføring og inntektsføring, i tråd med formålet om skatteutjevning.

Konsernbidrag når konsernselskaper har ulikt regnskapsår

Ved oppkjøp av selskap kan det selskapet som blir kjøpt, ha et annet regnskapsår enn det konsernet som kjøper. I praksis vil man da i løpet av kort tid sørge for at også det oppkjøpte selskapet kommer inn i samme årssyklus som konsernet for øvrig. I overgangsfasen kan det oppstå spørsmål om man kan avgi konsernbidrag når giver- og mottagerselskap har forskjellige regnskapsår. Det finnes ikke lovregler som tilsier at dette ikke skulle kunne aksepteres, og i praksis opplever vi at dette gjøres uten innsigelser fra skattemyndighetene.

Der mottakerselskapet avlegger sitt regnskap for eksempel 6 måneder før og etter avgiver, oppstår spørsmålet om når mottaker skal inntektsbeskattes for konsernbidraget, dvs. i mottakers neste inntektsår eller det som allerede er passert.

Det fremgår av skatteloven §14-1 (3) at for næringsdrivende regnskapspliktig skattyter, som etter regnskapsloven §1-7 første ledd annet og tredje punktum benytter et annet regnskapsår enn kalenderåret (avvikende regnskapsår), fastsettes inntekten til det beløpet den har utgjort i det siste regnskapsåret som er utløpt før 1. januar i det året ligningen utføres. Det vil si der f.eks. regnskapsåret utløper i juni 2008 skal selvangivelse for perioden 1. juli 2007 til 30. juni 2008 først leveres i mai 2009.

Det aktuelle inntektsåret for konsolidering i eksempelet er derfor kalenderåret 2008, som også omfattes av selvangivelsen som leveres i mai 2009.

Krav til faktisk overføring - oppgjør?

Som konsernbidrag anses både overføring av penger, driftsmidler eller andre former for økonomiske ytelser uten motvederlag. Det kreves ikke at det foretas en faktisk overføring av midler samme år. Det er tilstrekkelig at giverselskapet påtar seg en ubetinget forpliktelse til å yte bidraget. Det er ingen tidsfrist eller tidsbegrensning for når oppgjøret må finne sted, slik at det i praksis ikke er et krav til faktisk oppgjør. Ved likvidasjon av konsernselskap må mottatt/avgitt konsernbidrag gjøres opp, jf. punkt 4.11 under.

Skattelovgivningen oppstiller heller ingen begrensninger til hvor mange konsernbidrag et selskap kan gi eller motta det enkelte år.

Forholdet til korreksjonsinntektsreglene

Konsernbidrag er fradragsberettiget for giverselskapet så langt bidraget ligger innenfor den skattepliktige alminnelige inntekt og innenfor de begrensinger som ellers følger av sktl. §10-2, 1. ledd, 1. pkt. Alminnelig inntekt regnes eksklusiv korreksjonsinntekt, men etter fradrag for korreksjonsfradrag (negativ korreksjonsinntekt) og inklusiv mottatt aksjeutbytte. Årsaken til at alminnelig inntekt regnes eksklusive korreksjonsinntekt er at det ikke skal være mulighet til å konsolidere seg bort fra betalbar skatt, jf. Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) pkt. 5.9:

«For at bestemmelsen om korreksjonsskatt skal være effektiv er det derfor påkrevet at korreksjonsskatt påløper uavhengig av selskapets øvrige skattemessige resultat.»

Formålet bak korreksjonsinntektsreglene, som er å hindre at ubeskattet kapital deles ut, tilsier isolert sett at man også skulle beregne korreksjonsinntekt på konsernbidrag. Dette kommenterte også departementet i forarbeidene (Ot.prp. nr. 82 (1993-1994) pkt. 5.3), men lot hensynet til en funksjonell konsernbidragsordning gå foran formålet med korreksjonsinntekt:

«Konsernbidrag fra datterselskap til mor- eller søsterselskap har klare likhetstrekk med utdeling av utbytte. Også gjennom ytelse av konsernbidrag kan det overføres ubeskattet kapital. Dette taler for at også konsernbidrag utløser korreksjonsskatt dersom det oppstår underdekning. [...]

Departementet er likevel kommet til at konsernbidrag ikke generelt bør utløse korreksjonsskatt. Hensynet til å kunne samordne konsernets skattemessige resultat bør her gå foran de hensyn som taler for korreksjonsskatt.»

Konsernbidrag og kreditreglene

Tidligere (frem til 2007) var det slik at konsernbidrag reduserte utenlandsinntekten for det avgivende selskap ved regelen om forholdsmessig fordeling av konsernbidrag mellom utenlandsinntekten og den norske inntekten. Man måtte da være særlig oppmerksom på konsekvensene ved avgivelse da dette i praksis kunne medføre at avgiverselskapet fikk dobbeltbeskatning ved eventuell avgivelse av konsernbidrag. Dette skyldtes at man ikke fikk tilstrekkelig utenlandsinntekt til å kunne kreve kredit for all skatt betalt i utlandet.

Dette ble endret med virkning fra 2008 ved forskriftsendring i femte ledd i skattelovforskriften §16-28-4:

(5) Fradragsberettiget konsernbidrag skal i giverselskapet tilordnes Norge så langt selskapet etter første til fjerde ledd har nettoinntekt tilordnet Norge. Avgitt fradragsberettiget konsernbidrag ut over dette skal tilordnes utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven §16-21 første ledd a-c. Skattepliktig konsernbidrag skal i mottakerselskapet tilordnes Norge eller utlandet, fordelt på inntektskategoriene i skatteloven §16-21 første ledd a-c, på samme måte som fradragsberettiget konsernbidrag tilordnes Norge eller utlandet i giverselskapet.

Etter regelendringen kan avgitt og mottatt konsernbidrag påvirke størrelsen på kreditfradraget når giverselskapet yter konsernbidrag utover den norske nettoinntekten, derfor er det fortsatt slik at man bør regne nøye igjennom eventuelle konsekvenser for kreditfradrag ved avgivelse av konsernbidrag.

Ettergivelse av konsernbidrag

Det er en forutsetning for å benytte seg av konsernbeskatningsreglene at konsernbidraget gjennomføres. Hvis det mottakene selskap senere skal likvideres, må således givers konsernbidragsforpliktelse gjøres opp senest ved gjennomføringen av likvidasjonen, og dette kan for eksempel skje ved motregning mot kravet på likvidasjonsutbytte.

Ettergivelse av konsernbidrag må anses som en omgjøring av den pådratte plikt til å dekke bidraget. Fradragsretten for bidraget avskjæres på dette grunnlag uavhengig av om ettergivelsen skyldes dårlig betalingsevne hos yteren. Tidligere innrømmet fradrag hos det ytende selskap og tillegg hos det mottakende selskap tilbakeføres i ettergivelsesåret.

Konsernbidrag og IFRS (og forenklet IFRS)

Etter IFRS regnskapsføres utbytte og konsernbidrag først på generalforsamlingstidspunktet. Dermed får man en forsinkelse i inntektsføringen hos mottakeren, og dermed redusert utbytte- og konsernbidragsmulighet i det året som konsernbidraget eller utbyttet knytter seg til. Dette medfører uheldige innlåsningseffekter.

Som en følge av dette ble det i 2005, som var det året IFRS ble innført i Norge, vedtatt en forskrift om forenklet IFRS, som fastslo at de som bruker forenklet IFRS kan avsette og inntektsføre konsernbidrag og utbytte i samsvar med ordinære norske regnskapsregler. Forskriften er etter dette endret to ganger, men denne bestemmelsen er beholdt. Konsern som anser det viktig å unngå slik forsinkelse, må derfor velge forenklet IFRS i stedet for full IFRS i selskapsregnskapet.

Formuesbeskatning

Forpliktelse til å yte konsernbidrag anses ikke som gjeld for det ytende selskap og som formue for det mottakende selskap før det er vedtatt av generalforsamlingen. Normalt skjer dette i året etter inntektsåret. Når vedtak om bidrag unntaksvis er endelig fattet, men bidrag ikke ytet, før utgangen av inntektsåret, typisk ved ekstraordinært konsernbidrag, vil forpliktelsen være gjeld i det givende selskap. Kravet på bidrag er da formue i det mottakende selskap.

Konsernbidragsmuligheter i forhold til skattemessig gjennomskjæring

Det omsettes fra tid til annen aksjeselskap der underskudd til fremføring er eneste reelle aktivum. Ved kjøp av tomme selskaper uten virksomhet må man påregne at det vil kunne skje en skattemessig tilsidesettelse, enten gjennom ulovfestet gjennomskjæring ved utnyttelse av skatteposisjon, typisk ved konsernbidrag til det tomme selskap, eller gjennom den lovfestede avskjæringsbestemmelsen i skatteloven §14-90 ved selve oppkjøpet.

Der man innfusjonerer et datterselskap i konsernet som man selv har vært med å opparbeide underskuddet i, vil det være annerledes. I Utv. 2003 s. 342 er det referert en sak der en fusjon i hovedsak var begrunnet i ønske om å rydde opp i konsernstruktur og ikke var gjennomført for å oppnå skattemessige fordeler ved fremføring av underskudd.

Det ble lagt vesentlig vekt på at fusjonen skjedde i et konsernforhold, der det overtakende selskap hadde fradragsrett for konsernbidrag. Fusjonen medførte dermed ikke økte fradragsmuligheter i forhold til dem man hadde i form av adgang til å utnytte konsernbidragsordningen. Av dette kan man slutte at der man ikke oppnår økte konsernbidragsmuligheter gjennom transaksjonene, så vil det ikke være anledning for skattemyndighetene å sette underskuddsfremføringen til side.

Dette vil imidlertid kunne stille seg annerledes der man kjøper seg opp til en konsernbidragsposisjon for å kunne utnytte underskuddet. Vi opplever her at det er en noe uensartet praksis hos skattemyndighetene, og det er flere slike saker på vei gjennom nemnds- og rettsbehandling. Forhåpentlig vil det etter hvert komme noe mer avklaring på hvor grensene trekkes.