1 Bakgrunn

I 2007 vedtok Stortinget nye lovregler om oppgave- og dokumentasjonsplikt i internprisingsforhold. De nye reglene er inntatt i ligningslovens §4-12. Finansdepartementet og Skattedirektoratet har fulgt opp med henholdsvis forskrifter og retningslinjer som kom i løpet av høsten 2007.

De nye reglene om dokumentasjonskrav og oppgaveplikt vil pålegge skattytere som omfattes av reglene omfattende forpliktelser, og vil for mange skatteytere medføre et betydelig merarbeid.

I Revisjon og Regnskap nr. 1 for 2008 hadde rådgiverne Andreassen, Flood og Lange fra Skattedirektoratet en oversiktlig gjennomgang av det nye regelverket.

Denne artikkelen tar kun sikte på å utfylle enkelte av de punktene som ble gjennomgått i ovennevnte artikkel og som vurderes som sentrale for mange skattytere, samt å gi enkelte kommentarer sett fra en skattyterside. For fullstendighetens skyld gjentas hovedtrekkene i regelverket selv om dette på enkelte punkter medfører en viss gjentakelse i forhold til ovennevnte artikkel.

I tillegg til en gjennomgang av hvilke selskaper som blir omfattet av det nye regelverket og hvilke sanksjoner som manglende oppfølging/rapportering vil kunne få for skattyter, vil hovedfokus være på enkelte sentrale punkter i selve oppgave- og dokumentasjonsplikten.

Til slutt kommer en kort gjennomgang av reglene om hvordan transaksjoner mellom nærstående foretak skal prises, dvs. det som faktisk skal dokumenteres i henhold til de nye reglene om dokumentasjonsplikt.

2 Nye dokumentasjonsregler innebærer ingen endring i øvrige (materielle) skatteregler

De nye reglene omfatter kun skattyters informasjons- og dokumentasjonsplikt overfor skattemyndighetene, og innebærer følgelig ingen endring i de reglene som regulerer når og på hvilket grunnlag skattyters inntekt kan fastsettes ved skjønn. Sistnevnte regelverk kan benevnes som de materielle internprisingsreglene.

Imidlertid har skattemyndighetene gjennom de nye dokumentasjonsreglene fått et viktig og sterkt verktøy for å få kunne få tilgang til en detaljert oversikt over, og eventuelt utfordre, skattyters transaksjoner med beslektede selskap. I realiteten kan dette også innebære at bevisbyrden rent faktisk i større eller mindre grad flyttes over fra skattemyndighetene til skattyter. Dette kan for eksempel tenkes i situasjoner der skattyter ikke på en tilstrekkelig god måte kan dokumentere sine transaksjoner og prising, noe som i seg selv kan gi grunnlag for skattemyndighetene for å fastsette inntekten ved skjønn. Særlig i en startfase der man ikke har noen praksis å forholde seg til i forhold til de nye reglene om oppgave- og dokumentasjonsplikt, vil det knytte seg stor usikkerhet til hva som skal anses som tilstrekkelig og fullgod dokumentasjon. Mye vil avhenge av hvordan de nye dokumentasjonsreglene faktisk vil bli praktisert av skattemyndighetene, og i siste instans av domstolene.

3 De materielle internprisingsreglene

Det som skal dokumenteres fra skattyters side er helt kort at alle transaksjoner med andre nærstående selskaper er foretatt på armlengdes vilkår, dvs. at vilkår og pris i en transaksjon mellom nærstående foretak ikke er påvirket av det forhold at de er nærstående.

God kjennskap til de materielle internprisingsreglene, herunder armlengdeprinsippet, er derfor helt nødvendig for forståelsen av, og arbeid, med de nye reglene for oppgave- og dokumentasjonsplikt.

I faktaboksen bakerst i artikkelen er det gitt en kort oversikt over de mest sentrale regler og prinsipper innenfor internprising. Her nevnes kun at armlengdeprinsippet er det bærende prinsippet for å prise transaksjoner mellom nærstående foretak, og at dette prinsippet er nedfelt både i OECDs retningslinjer for internprising og i norsk skattelovgivning. I tillegg er armlengdeprinsippet også nedfelt i de nye forskriftenes §2 som har følgende definisjon:

«Prinsippet om at kommersielt og finansielt samkvem mellom nærstående foretak skal være inngått på samme vilkår som om transaksjonen var inngått mellom uavhengige foretak under sammenlignbare forhold og omstendigheter, jf. skattelovens §13-1 og OECDs mønsterskatteavtale art. 9 nr. 1.»