Bakgrunn og status

Reglene om konsernbidrag ble første gang inntatt i norsk rett i 1979. Reglene ble innført ved endringslov 21. des. 1979 nr. 63 til aksjeskatteloven av 1969 §§15 og 16 med det formål å skape skattemessig nøytralitet, slik at skattereglene ikke blir styrende for hvilke selskapsstrukturer som velges. Andre viktige hensyn bak innføringen av konsernbidragsreglene var at konserner ble anerkjent som økonomiske enheter og at behovet for kontroll av skjulte overføringer ble sterkt redusert ved en slik skattemessig samordning. * Ot. prp. nr. 16 (1979- 1980) s. 1.

Ved skattereformen i 1992 ble aksjeskatteloven av 1969 opphevet og bestemmelsene om konsernbidrag ble inntatt i selskapsskatteloven av 1991 §§1-3 til 1-5. Det ble kun gjort små endringer fra bestemmelsene i aksjeskatteloven §§15 og 16. I 1999 ble bestemmelsene overført til skattelovens kapittel 10, også her kun med redaksjonelle endringer.

I henhold til den norske skattelovgivningen blir selskapene i et konsern beskattet som selvstendige skattesubjekter, men det kan foretas skatteutjevning gjennom konsernbidragsreglene. Dette står i kontrast til modeller som benyttes i andre land der man har gått lenger i å gjennomføre konsernligning i sin lovgivning* For eksempel Danmark, Tyskland, Frankrike, Nederland.. Det finnes også noen land som ikke har regler om konsernbeskatning.

Konsolidering av skattemessige resultater er i Norge en viktig forutsetning og del av skatteplanleggingen. Etter innføring av fritaksmetoden, der det er hensiktsmessig å legge næringssegmenter og større eiendeler i egne aksjeselskap, er konsernbidragsordningen viktigere enn noen gang. Det er etter det vi er kjent med ikke gitt noen signaler om at reglene er under revidering eller revurdering. Vi vil nedenfor forsøke å belyse en rekke praktiske spørsmål som oppstår i forbindelse med skattemessig konsernbidrag.