- relevans og pålitelighet
Virkelig verdi er et kontroversielt begrep, og diskusjonen rundt virkelig verdi som måleattributt kan trekkes inn i kjernen av regnskapsteorien; hva er relevant, pålitelig og forståelig informasjon for brukerne av regnskapet?
Etter innføringen av IFRS i norsk regnskapsrett har virkelig verdi blitt innført som pliktig eller valgfritt måleprinsipp på områder som ville vært utenkelige for kun noen få år siden. I forlengelsen av dette er det nærliggende å spørre: I hvilken grad er de grunnleggende kvalitetskravene pålitelighet og forståelighet ivaretatt på de områdene hvor virkelig verdi har erstattet historisk kost som måleattributt, og er det slik at en markedsbasert tilnærming til virkelig verdi alltid gir mest relevant informasjon?
Fra historisk kost til virkelig verdi
Norsk regnskapsrett* Begrepet «norsk regnskapsrett» omfatter her ikke IFRS/IAS-standarder. har på samme måte som tidligere IFRS-rett hatt sterk forankring i en transaksjonsbasert historisk-kostmodell hvor innregning skjer til anskaffelseskost og etterfølgende verdivurdering skjer i tråd med sammenstillingsprinsippet og forsiktighetsprinsippet. Innføringen av IFRS medførte en sterk dreining fra historisk kost til virkelig verdi som måleprinsipp og samtidig en endret vekting av de fundamentale kvalitetskravene relevans og pålitelighet. Relevanskravet synes nå å være tillagt mer vekt enn kravet til pålitelighet. Dette til tross for at IFRS-rammeverket legger betydelig vekt på at regnskapsinformasjonen skal være pålitelig* IFRS-rammeverket punkt 31-38..
Det kontroversielle er ikke at IFRS-retten åpner opp for virkelig verdi der det finnes gode estimater fra før slik som for markedsbaserte finansielle eiendeler, men at virkelig verdi brukes som måleattributt på områder hvor tradisjonen har vært historisk kost. For varige driftsmidler og immaterielle eiendeler er det åpnet opp for verdsetting til virkelig verdi hvis det foreligger henholdsvis pålitelige estimater eller aktive markeder. For investeringseiendommer og biologiske eiendeler er verdsetting til virkelig verdi å anse som en hovedregel, mens på andre områder, slik som ved verdsetting av pensjonsforpliktelser og eiendeler holdt for salg, er det pliktig verdsetting til virkelig verdi. I tillegg skal alle immaterielle og materielle eiendeler og forpliktelser som inngår i en virksomhetssammenslutning verdsettes til virkelig verdi uavhengig om det finnes en observerbar markedsverdi eller ikke. Ut over dette har IASB satt i verk prosjekter som vil utvide bruken av virkelig verdi som måleattributt. Et eksempel er ny standard for virksomhetssammenslutninger som stiller krav om at vederlaget i oppkjøpet skal innregnes til virkelig verdi.
Inntil nylig fantes det få føringer på hvordan virkelig verdi skulle forstås og beregnes i de tilfellene det ikke finnes observerbare markedsverdier. Begrepet virkelig verdi er for eksempel ikke omtalt med et eneste ord i IFRS-rammeverket. I september 2006 publiserte FASB standarden SFAS 157 Fair Value Measurements, og i forlengelsen av dette ble det utviklet et diskusjonsnotat av IASB med det formål å klargjøre i hvilken grad IFRS-retten skulle implementere en tilsvarende standard. IASB valgte imidlertid ikke å bringe diskusjonen rundt virkelig verdi opp på et prinsipielt nivå. Av den grunn vil det stå igjen flere uavklarte spørsmål. Hvordan kan virkelig verdi bidra med relevant informasjon til brukerne når det estimatet som innregnes i liten grad er objektivt og verifiserbart? Er det slik at en markedstilnærming til virkelig verdi alltid vil bidra med relevant informasjon? Dette er noen av spørsmålene som belyses i denne artikkelen.
.gif)
