Britisk rapport om implementeringen av IFRS

I oktober publiserte ICAEW (the Institute of Chartered Accountants in England and Wales) rapporten «EU Implementation of IFRS and the Fair Value Directive». Rapporten ble utarbeidet på forespørsel fra den Europeiske Kommisjonen. Formålet med rapporten var å berede grunnen for en meningsfylt debatt omkring anvendelsen av IFRS. Rapporten er redegjort for i en egen artikkel i dette nummeret og blir derfor ikke kommentert nærmere i det følgende.

Regnskapskonferansen 2007: Kritikk av Regnskapstilsynets kontrollpraksis

30. oktober arrangerte NRS den årlige Regnskapskonferansen. Det var spesielt foredraget til Erlend Kvaal, førsteamanuensis ved Handelshøyskolen BI og leder for NRS Fagutvalg IFRS, som har interesse for leserne av denne spalten. Kvaal rettet i foredraget «Gjennomgang av Kredittilsynets tilsynsvirksomhet for regnskapsrapportering» til dels kraftig kritikk mot Kredittilsynet. Kritikken gjaldt først og fremst at tilsynet etter Kvaals vurdering i flere saker har basert seg på egne fortolkninger av IFRS og overprøvd selskapers skjønnsmessige vurderinger, noe som i henhold til Kvaal er i strid med de retningslinjene som tilsynet er underlagt. I tillegg viste han til eksempler der tilsynet etter hans vurdering har falt ned på faglige standpunkter som er i strid med IFRS. I en egen artikkel i dette nummeret utdyper Kvaal disse synspunktene og de blir derfor ikke nærmere redegjort for her.

Den første årlige forbedringsprosessen

Endring av gjeldende standarder er en tidkrevende prosess. I noen tilfeller er endringene små, kanskje bare terminologiske, og da fremstår den ordinære prosessen med eget høringsutkast, høringsrunde og fastsettelse av revidert standard som noe vidløftig og lite tilpasset det reelle innholdet i endringen. For å håndtere mindre saker som ikke anes å ha hastepreg, har IASB derfor etablert en egen årlig forbedringsprosess. Prosessen innebærer at det hvert år i oktober vil bli sendt på høring et forbedringsdokument som omhandler mindre justeringer og presiseringer med en høringsfrist tidlig neste år. Endringene, eventuelt korrigert etter høringsrunden, vil dernest bli gjort effektive for regnskapsperioder som begynner fra og med 1. januar det påfølgende året. Det innebærer således at endringene foreslått i årets forbedringsprosess er tenkt å få virkning fra og med 1. januar 2009.

Høringsutkastet omfatter 41 endringsforslag og 170 sider, og det vil føre for langt å omtale enhver justering som foreslås. I det følgende gis en kortfattet oppsummering av de mest sentrale forslagene:

• Restrukturering av IFRS 1 Førstegangsanvendelse av IFRS. Standarden har vært gjenstand for en rekke endringer og justeringer siden utgivelsen i 2003. Gjeldende versjon er derfor til dels svært uryddig og standarden er unødvendig tungt tilgjengelig.

• Klargjøring av at planlagt salg av eierandeler i datterselskap som vil medføre utgang datterselskap, tilsier at eiendeler og gjeld i datterselskapet skal klassifiseres som holdt for salg etter IFRS 5 Anleggsmidler holdt for salg og avviklet virksomhet.

• Presisering i IFRS 7 Finansielle instrumenter - opplysninger av at finanskostnader ikke kan presenteres netto etter fradrag for finansinntekter i resultatregnskapet etter IAS 1 Presentasjon av finansregnskap.

• Presisering av at finansiell gjeld og finansielle eiendeler klassifisert som holdt for omsetning etter IAS 39 Finansielle instrumenter innregning og måling kan være å betrakte som langsiktig gjeld og anleggsmidler etter IAS 1.

• Forslag om å knytte vurderingen i IAS 1 av om en gjeldspost er kortsiktig eller ikke opp mot tidspunktet for oppgjør i form av kontanter eller andre eiendeler (ikke aksjer), slik at en konverteringsrett alene ikke gjør gjeldskomponenten i et konvertibelt gjeldsinstrument kortsiktig.

• Forslag om at en skal opplyse om forskjellene mellom de anvendte prinsippene og IFRS når en avlegger et regnskap under henvisning til IFRS uten at det er å betrakte som et IFRS-regnskap etter IAS 1 (forenklet IFRS).

• Presisering i IAS 8 Regnskapsprinsipper, endringer i regnskapsmessige estimater og feil av at vedlegg med «Veiledning i anvendelse» er en del av standardene, og dermed å betrakte som obligatorisk veiledning, mens implementeringsveiledning ikke er en del av standardene, og dermed ikke er å anse som obligatorisk veiledning.

• Presisering av at forslag om utbytte ikke gir grunnlag for avsetning etter IAS 10 Hendelser etter balansedagen, selv om tidligere utbyttepraksis kan synes å gi opphav til en underforstått plikt, jf. IAS 37 Avsetninger, betingede forpliktelser og betingede eiendeler.

• Forslag om å modifisere forbudet i IAS 16 Eiendom, anlegg og utstyr mot å betrakte salg av varig driftsmiddel som salgsinntektsgenererende (bruttopresentasjon). Normalt vil salg av varig driftsmiddel gi opphav til gevinst (nettopresentasjon), men dersom et selskap driver utleie av varige driftsmidler, så vil salg av de samme driftsmidlene gi opphav til salgsinntekt etter forslaget.

• Forslag om endring av reglene om variabel leie i operasjonelle leieavtaler i IAS 17 Leieavtaler slik at standarden blir i samsvar med gjeldende praksis og variabel leie blir periodisert og målt på samme måte i operasjonelle og finansielle avtaler. Det følger av IAS 17 at variabel leie i operasjonelle avtaler skal estimeres ved leieavtalens begynnelse og periodiseres lineært over leieavtalen, men i praksis er det likevel vanlig å kostnadsføre variabel leie etter hvert som den påløper på samme måte som en gjør i finansielle leieavtaler.

• Presisering av at kriteriene for å skille operasjonelle og finansielle leieavtaler er de samme for tomt og bygning som andre eiendeler i IAS 17.

• Presisering i IAS 19 Ytelser til ansatte av at utgifter til administrering av en pensjonsordning kun skal gå til fradrag i avkastning på pensjonsmidlene dersom slike utgifter ikke er reflektert i beregningen av pensjonsforpliktelsen.

• Presisering i IAS 19 av at planendringer som medfører reduserte fremtidige ytelser er å anse som en avkortning av ordningen og skal behandles som sådan.

• Presisering av at investeringer i datterselskap behandlet i tråd med IAS 39 i separat finansregnskap fortsatt skal behandles i tråd med IAS 39 når investeringen blir å anse som holdt for salg etter IFRS 5.

• Presisering av en nedskrivning av en investering i et tilknyttet selskap behandlet etter egenkapitalmetoden i IAS 28 Investeringer i tilknyttede foretak er å anse som nedskrivning av investeringen per se, og ikke som en nedskrivning av de underliggende eiendelene, herunder goodwill. Det innebærer at nedskrivningen skal reverseres når grunnlaget for den ikke lenger er til stede (at det knytter seg goodwill til investeringen er med andre ord ikke til hinder for en reversering).

• Forslag om å kreve samme tilleggsopplysninger i IAS 36 Verdifall på eiendeler når virkelig verdi fratrukket salgsutgifter er beregnet med utgangspunkt i forventede kontantstrømmer som når bruksverdi er beregnet.

• Presisering i IAS 38 Immaterielle eiendeler av at utgifter til reklame, promosjon, opplæring mv. skal kostnadsføres når reklameartikler, promosjonsartikler eller opplæringsartikler mottas, eventuelt når tjenester i denne forbindelse er ytt. Alternativet, kostnadsføring når for eksempel reklamekampanjen utføres, er ikke tillatt.

• Presisering av at formuleringen «sjelden, om i det hele tatt» i IAS 38 ikke utelukker avskrivningsmetoder som gir andre akkumulerte avskrivninger enn det som følger ved bruk av den lineære metoden. Presiseringen refererer spesielt til at produksjonsenhetsmetoden kan være tillatt selv om akkumulerte avskrivninger i denne metoden blir lavere enn i den lineære metoden.

• Presisering av at forbudet mot reklassifisering ut og inn av virkelig verdi over resultatkategorien i IAS 39 ikke er til hinder for at et derivat tidligere klassifisert i denne kategorien senere kan bli utpekt som sikringsinstrument, ei heller gjelder forbudet et derivat som har inngått i et sikringsforhold som senere blir oppløst.

• Forslag om et unntak i IAS 39 fra kravet til utseparering for regnskapsformål av innebygde forfallsopsjoner i gjeldsinstrumenter.

• Forslag om fjerning av forskjellsbehandlingen av nyanskaffet eiendom som er under utvikling med det formål å bli investeringseiendom og eiendom som tidligere har blitt brukt som investeringseiendom, men som nå er under videreutvikling og vil bli å betrakte som investeringseiendom når utviklingen er fullført. Etter forslaget skal eiendommen under utvikling i begge tilfellene behandles som investeringseiendom etter IAS 40 Investeringseiendom.

• Forslag om å tillate bruk av etter-skatt rente ved diskontering av kontantstrømmer i IAS 41 Landbruk.

• Forbudet mot å ta hensyn til «ytterligere biologisk omdanning» i kontantstrømestimatet som utarbeides som grunnlag for virkelig verdi-beregningen når det ikke finnes markedsbestemte priser eller verdier i IAS 41, foreslås tatt ut.

• Innarbeiding av en henvisning til det «det mest relevante» markedet og en referanse til «nåværende plassering og tilstand» i IAS 41 for å understreke at verdsettelsen av biologiske eiendeler ikke skal skje med utgangspunkt i markedet for biprodukter.

I høringsdokumentet fremgår det at tidligere anvendelse av endringsforslagene vil være tillatt forutsatt at alle endringene i dokumentet gis anvendelse fra dette tidligere tidspunktet og at den nylig reviderte versjonen av IAS 1 anvendes fra samme tidspunkt (IAS 1 (revidert) gjelder fra og med 1. januar 2009). Ettersom endringene vedrører ulike standarder og problemstillinger som på ingen måte er gjensidig avhengig av hverandre, er det noe underlig at IASB ikke tillater tidligere anvendelse av én endring enn en annen.

Videre, i de tilfellene det er tale om presiseringer, som for eksempel når det presiseres at finansiell gjeld og finansielle eiendeler klassifisert som holdt for omsetning etter IAS 39 ikke nødvendigvis er å anse som kortsiktig gjeld og omløpsmidler etter IAS 1, er det noe uklart hvorfor en skal ha et bestemt virkningstidspunkt. Justeringen synes å være å anse som en presisering, og i så måte representerer den ingen endring. Det kan ikke være ment at de som allerede har klassifisert finansielle eiendeler som holdt for omsetning etter IAS 39 som anleggsmidler etter IAS 1, må omklassifisere med mindre alle andre endringer i høringsutkastet gis tidliganvendelse. Det må i slike tilfeller heller være ment at de som ønsker å omklassifisere til anleggsmiddel eller langsiktig gjeld som følge av justeringen, ikke kan omklassifisere før 2009 med mindre de øvrige endringene tidliganvendes. Men også en slik forståelse fremstår noe underlig. I andre tilfeller, som for eksempel når det åpnes for bruk av en etter skatt-rente ved diskontering av kontantstrømmer etter IAS 41, er det mer forståelig hvorfor virkningstidspunktet må presiseres.

For ordens skyld minnes det om at adgangen til tidliganvendelse først gjelder når standarden er endelig vedtatt og forslag i et høringsutkast kan som et utgangspunkt aldri tidliganvendes. For norske og andre europeiske foretak er det videre en forutsetning at den endelige standarden er godkjent av EU før tidliganvendelse er aktuelt. Det må bety at forslagene i forbedringsprosjektet her omtalt ikke kan gis anvendelse i 2007-regnskapene.