10 ting du ikke bør glemme i år
Hvert årsoppgjør har sine utfordringer. Som regel dukker det opp noe spesielt - noe uventet - hvert år. I fjor tror vi mange ble «overrasket» over notekravene om ytelser til ledende personer samt erklæringen som skulle til generalforsamlingen. Året før var det kanskje kompleksiteten og omfanget av IFRS-kravene som overrasket... Hva blir utfordringen, overraskelsen, i 2007-årsrapporten?
Hva som blir utfordringen i år, er ikke godt å si. I år er det ikke noen «store» nyheter på vei opp. IFRS begynner å bli «business as usual» i og med at de fleste skal avlegge sitt tredje IFRS-regnskap. Dersom subprime-krisen skulle bre om seg, dersom markedet skulle snu, ja, da vil nedskrivninger raskt bli et «hett tema». Bare tiden vil vise om så skjer.
Basert på det vi vet i dag, tidlig november når denne artikkelen skrives, så har vi, i stedet for å lete etter den ene store tingen, plukket ut 10 forhold et IFRS-rapporterende konsern bare må «få riktig» i 2007-årsrapporten.
Avslutning
Andre ting kunne sikkert vært nevnt. Noen vil sikkert være uenig i vårt utvalg. Men - nå er våre punkter presentert.
Når det gjelder årsberetningen, er det vår oppfatning at kravene til innhold økte med ny regnskapslov. Uansett er det liten tvil om at kravene til innhold i årsberetningen er meget omfattende. I september gjorde Norsk RegnskapsStiftelse den foreløpige årsberetningsstandarden om til endelig standard - NRS 16 Årsberetning. NRS 16 inneholder en rekke «skal»-krav.
Vi har gjort en liten, uhøytidelig, undersøkelse av ledelsesberetningen i to danske børsnoterte foretak og sammenholdt med årsberetningen for to norske, store, børsnoterte foretak. Undersøkelsen viste følgende:
To norske børsnoterte konsern |
1998 Antall sider |
1999 Antall sider |
2006 Antall sider |
Økning 1998/1999 |
Økning 1998/2006 |
|---|---|---|---|---|---|
A |
6 |
7 |
10 |
17 % |
67 % |
B |
7 |
7 |
7 |
0 % |
0 % |
To danske børsnoterte konsern | |||||
C |
48 |
||||
D |
36 |
||||
Oversikten viser at de danske ledelsesberetningene er vesentlig mer omfattende enn de norske årsberetningene. Et annet interessant forhold er at for selskap B skjer det ingen økning i omfang av årsberetningen fra 1998 til 2006 til tross for at det i løpet av denne perioden skjedde endringer i regnskapsloven som medførte økte krav til innhold i årsberetningen. Dette paret med at selskap B også hadde en omsetningsøkning på nesten 400 % fra 1998 til 2006, gjør at vi undres over at årsberetningen kan forbli like «kort» gjennom hele perioden.
Undersøkelsen vår er ikke på noen måte «vitenskapelig», og utvalget kan være skjevt, men vi mener resultatene illustrerer et poeng, nemlig at norske årsberetninger fremdeles kan forbedres.
Det skal bli spennende å se resultatene av IFRS-rapporteringen for 2007. Formålet med artikkelen har vært å sette søkelyset på forhold vi mener du bør ha et fokus på i forbindelse med årsrapporten for 2007 slik at kvaliteten på det som rapporteres blir så god som mulig.
Til syvende og sist vil selvfølgelig fokuset måtte tilpasses det enkelte selskaps virksomhet og situasjon. Vi håper vår oppsummering vil kunne være til hjelp for å «løfte blikket» slik at det blir lettere å se skogen, og ikke bare trærne.
Hva med «credit crunch»?
Høstens «hotteste» tema er kanskje den såkalte «credit crunch» Tapene har begynt å rulle, og mange finansinstitusjoner melder om enorme tap. I forhold til årsregnskapet 2007 oppstår en rekke vurderingsforhold, for eksempel:
Hvordan skal virkelig verdi av for eksempel finansielle eiendeler fastsettes i et «turbulent» marked?
Må finansielle eiendeler nedskrives?
Vil turbulensen påvirke sikringsbokføringen; «hedge effectiveness»?
Medfører turbulensen at verdien av ikke-finansielle eiendeler påvirkes negativt?
Hva er verdien av pensjonsmidlene/pensjonseiendelene pr. 31.12?
Hvordan de regnskapsmessige/tallmessige effektene blir for årsregnskapet 2007, vil avhenge av situasjonen pr. 31.12 da dette er vurderingsdatoen. Det som synes klart allerede nå, er at det vil bli krevende for mange å gi de nødvendige IFRS 7-opplysningene.
