Advokat

Bjørn S. Slåtta

Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS

Skattefunn-nytt

Fra og med 2007 er det vedtatt en innstramming i den sjablongmessige beregningen av personalkostnader. Dette og andre nyheter kommenteres nedenfor.

Begrensning i beregningen av personal- og indirekte kostnader

Skattefunn er en ordning som gir bedrifter støtte til forskning og utvikling* RR 7/2002, RR 4/2005 og RR 7/2005.. En bedrift kan få 18 eller 20 % av kostnadsgrunnlaget i støtte, dog begrenset oppad til 1,6 million kroner pr. år.

Kostnader knyttet til egne ansatte og indirekte kostnader beregnes sjablongmessig. Skattelovforskriften (FIN) § 16-40-6 tredje ledd første punktum sier at prosjektkostnadene skal beregnes etter Norges forskningsråds regler for brukerstyrte prosjekter. I forskningsrådets regelverk står det at lønnskostnadene og de indirekte kostnadene «beregnes med utgangspunkt i timer for egne ansatte og en timesats på 1,6 promille av nominell årslønn».

Etter denne regelen vil en ansatt som arbeider 1850 timer (tilsvarende et normalårsverk) på et prosjekt, og som har en årslønn på 450 000 kroner, gi en kostnadsbase for skattefunnstøtte på 1 332 000 kroner.* 1 850 x 450 000 x 0,0016 = 1 332 000.

Dagens regjering mener denne regelen er for gunstig og har derfor vedtatt* Regjeringens begrunnelse for forskriftsendringen er gitt i St.prp. 1 (2006-07) pkt. 2.3.10. følgende regel som får virkning fra 2007, jf. skattelovforskriften (FIN) § 16-40-6 tredje ledd annet punktum:

«Ved beregningen av personal- og indirekte kostnader begrenses antall timer for egne ansatte til maksimalt 1850 timer pr. år, og timesatsen begrenses til maksimum 500 kroner pr. time.»

Det betyr at bedrifter må sørge for, og revisor må kontrollere, at timeantall pr. år pr. ansatt i skattefunnregnskapet begrenses til 1850 timer og ikke minst at sjablongmessig timesats ikke overstiger 500 kroner.

I eksempelet ovenfor med en ansatt som tjener 450 000 kroner og som arbeider 1850 timer på skattefunnprosjekt vil bidraget til kostnadsbasen med den nye regelen gå ned fra 1 332 000 kroner til 925 000 kroner.* 1.850 x 500 = 925 000.

En bør merke seg at grensen på 500 kroner er en øvre ramme. Det vil si at hvis en person har en nominell årslønn på 300 000 kroner, er det 480 kroner* 300 000 x 0,0016 = 480. som skal ganges med antall timer, ikke 500 kroner.

Regelendringen omtalt ovenfor vil ventelig begrense skattefunnstøtten for ganske mange bedrifter.

Nye soneinndelinger kan gi økt støttegrad, men husk å ta hensyn til differensiert arbeidsgiveravgift

En del bedrifter mottar offentlig FoU-støtte fra flere ordninger enn Skattefunn. Det er da viktig å være klar over at det er begrenset hvor mye en bedrift har lov til å motta i offentlig støtte pga. EØS-avtalen og statsstøttereglene.

Lovlig støttegrad varierer blant annet av hvor bedriften er beliggende. Frem til 2006 kunne bedrifter beliggende i sone A til C i henhold til det Norge hadde definert som «Virkeområde for de distriktspolitiske virkemidlene» motta mer i støtte enn bedrifter som lå i sentrale strøk. Fra og med 2007 er grensene endret og en opererer med kategoriene I, II, III og IV.

Det er flere kommuner som nå inngår i sone III og IV enn de som inngikk i sone A til C. For bedrifter som mottar støtte fra flere hold, vil det således være viktig å foreta en ny sjekk av hvilken støttegrad de er berettiget til i 2007. Det vil ventelig stå mer om dette i skatteetatens skjema RF-1053 for 2007.* Mer informasjon om ny soneinndeling kan en også få fra Kommunal- og regionaldepartementet, bl.a. i pressemelding av 9. oktober 2006 (nr. 86/2006).

På den annen side vil disse bedriftene måtte ta hensyn til at de har en lavere arbeidsgiveravgiftssats enn 14,1 %. Reglene om differensiert arbeidsgiveravgift er å anse som statsstøtte for de bedrifter som nyter godt av dem, påpeker Finansdepartementet i brev av 14. august i år til Skattedirektoratet.* Brevet er lagt ut på Finansdepartementets hjemmeside på Internett. For ansatte som bedriften betaler differensiert arbeidsgiveravgift for og som arbeider på et skattefunnprosjekt, må bedriften anse den reduserte arbeidsgiveravgiften som offentlig støtte til forskningsprosjektet. Den sparte avgiften vil således inngå i beregningen av samlet mottatt statsstøtte som må holdes opp i mot de maksimale grensene for støttegrad. For øvrig kan en merke seg at Finansdepartementet i brevet gir uttrykk for at det vurderer endringer i skattefunnreglene pga. endringer i EFTAs overvåkningsorgans regelverk om statsstøtte, og da særlig med hensyn til definisjonen av små og mellomstore bedrifter.

Tilskudd til ulønnet arbeid

Fra og med 2005 ble det innført en tilleggsordning som går ut på at også ulønnet FoU-arbeid kan gi grunnlag for støtte. Imidlertid har EFTAs Overvåkningsorgan, ESA, ennå ikke svart på om de godtar ordningen eller ei (pga. statsstøttereglene) når denne artikkelen går i trykken. Det har av den grunn ennå ikke blitt foretatt utbetalinger etter denne ordningen. Kort omtale av ordningen har jeg gitt i en artikkel i Revisjon og Regnskap 7/2005.

En tingrettsdom vedrørende timeforbruk, lønn mv.

Ringerike Tingrett avsa 31. januar 2007 en dom* Dommen har saksnr. 06-109968TVI-RING. Jeg kan ikke se at den er publisert i Utvalget. hvor tvisten mellom skattyter og Buskerud fylkesskattekontor gjaldt beregning av kostnadsgrunnlaget for skattefunnstøtte. Dommen er anket og er berammet for Borgarting Lagmannsrett 12.-13. juni 2008.

Et av spørsmålene i saken var beregning av antall FoU-timer for ansatte. Partene var enige om at relevante utenlandsreiser medførte et timeforbruk på 8 timer pr. dag. Staten hevdet at skattyter hadde ført for mange timer og at innsendt oversikt viste dette. Retten fant at bevisene til Staten var for dårlige og ga skattyter medhold. Skattyter fikk også medhold i at hans lønn for 2004 var på 400 000 kroner. Retten la i forhold til dette avgjørende vekt på hva som faktisk ble utbetalt, selv om selskapet hadde innberettet et lavere beløp som lønn til skattemyndighetene. Videre vant skattyter frem med at bilgodtgjørelse måtte inngå i beregningen av «nominell årslønn», noe som ga grunnlag for økt støtte.

Men siden dommen er anket, er ikke siste ord sagt i denne saken.

Viktig å svare raskt når en får søknad i retur

Ikke sjelden sender saksbehandler ved det lokale Innovasjon Norge-kontoret eller ved Norges forskningsråd søknaden i retur pga. mangelfulle opplysninger. I så fall må bedriften bearbeide søknaden og returnere den innen to uker. Det går frem av Skattefunns hjemmeside, www.skattefunn.no, at overholdes ikke fristen, «vil søknaden bli trukket».

Søk støtte for 2007 nå!

Hvis en bedrift vurderer å søke støtte for 2007, men ennå ikke har gjort det, bør søknad sendes så snart som mulig. Det er bare søknader som er ferdig behandlet innen 31. desember 2007 som gir grunnlag for skattefunnstøtte i år. Sendes en søknad inn i desember 2007 og godkjennelse blir gitt i januar 2008, vil bedriften først få skattefunnstøtte fra 2008. Kostnadene pådratt i 2007 vil ikke kunne overføres til kostnadsgrunnlaget for 2008.

Evaluering av Skattefunnordningen

Senter for statlig økonomistyring (SSØ) har evaluert økonomistyringen og administreringen av Skattefunn og avlagt rapport 9. juni 2006.

Senterets hovedanbefaling er at Skattefunn i sin helhet bør administreres av forskningsrådet, noe som betyr at SSØ ikke finner det hensiktsmessig at Finansdepartementet og Skatteetaten er aktører i skattefunnordningen. Dessuten fremmes en rekke mindre forslag for å forbedre administrasjonen og i større grad sikre at ingen bedrifter får utbetalt for mye i forhold til reelle kostnader og timeforbruk. Disse forslagene er kort omtalt i St.prp. 1 (2006-2007) pkt. 2.3.10 og det er ett av disse som resulterer i regelendringen omtalt helt først i denne artikkelen. En kan ikke utelukke helt at Finansdepartementet kommer med ytterligere presiseringer eller innstramminger i statsbudsjettet for 2008.

Kan hende er det mest realistisk å forvente denne type regelendringer noe senere enn i førstkommende statsbudsjett. Grunnen er at Statistisk Sentralbyrå (SSB) snart avslutter sin omfattende evaluering av skattefunnordningen. SSB har fått i oppdrag å gjennomgå en rekke ulike sider av ordningen og har allerede fremlagt rapporter om blant annet brukernes syn på skattefunnordningen og om Skattefunn fører til økt FoU i Norge. Verdt å merke seg er at et av temaene er «skattetilpasning». I den grad Finansdepartementet finner noen tilpasninger upassende, øker risikoen for at ordningen strammes inn.

Rapportene nevnt ovenfor finner en på de respektives hjemmesider på Internett.