Førsteamanuensis

Bjørn Torgrimsen

Universitetet i Stavanger

Om beskatning av utdelinger fra deltakerlignede selskaper - igjen

Artikkelen inneholder kommentarer og korrigeringer til min artikkel i Revisjon og Regnskap nr. 3 og nr. 4 2006. Ved beregning av skattepliktig utdeling fra deltakerlignet selskap skal bare skatt av overskuddsandelen ekskl. deltakers arbeidsvederlag komme til fradrag, mens det i artikkelen var lagt til grunn at skatt av deltakers samlede inntekt fra selskapet (inklusive arbeidsvederlag til aktiv deltaker) skulle fratrekkes.

Om beregning av skattepliktig utdeling, sktl. § 10-42

Når personlig deltaker i et deltakerlignet selskap mottar en vederlagsfri utdeling fra selskapet («utbytte»), skal deltakeren tilordnes et tillegg i alminnelig inntekt som svarer til utdelingen minus beregnet skatt av overskuddsandelen etter sktl. § 10-41 og skjermingsfradrag etter § 10-42 femte ledd. Skjermingsfradraget for inntektsåret 2006 er fastsatt til 2,1 % av deltakerens gjennomsnittlige inngangsverdi for selskapsandelen.* Hvis det er gjort nye kapitalinnskudd i løpet av 2006 eller en del av innbetalt kapital pr. 1.1. 2006 er utbetalt, skal gjennomsnittlig kapitalinnskudd i året inngå i skjermingsgrunnlaget. For inntektsår etter 2006 vil også eventuell fremført ubenyttet skjerming fra tidligere år inngå i skjermingsgrunnlaget.

Spørsmålet er så hva vi skal legge i betegnelsen «overskuddsandelen». Når en deltaker arbeider i selskapet og mottar et arbeidsvederlag for dette og dessuten får en andel av det restoverskuddet som blir igjen etter fradrag for deltakernes samlede arbeidsvederlag, blir deltakeren tilordnet et tillegg i alminnelig inntekt lik summen av arbeidsvederlaget og andelen av restoverskuddet. Jeg mener at dette er hjemlet i sktl. § 10-41 første ledd (som for øvrig ikke er forandret i forbindelse med innføringen av utdelingsbeskatning i deltakerlignede selskaper): «Ved fastsettelse av alminnelig inntekt settes deltakers overskudd eller underskudd på deltakelsen til en andel av selskapets overskudd eller underskudd fastsatt etter reglene i skattelovgivningen som om selskapet var skattyter.» Får en deltaker kr 300 000 i arbeidsvederlag fra et ANS og samtidig kr 200 000 som andel av restoverskuddet (det skattepliktige restoverskuddet), blir han altså tilordnet en alminnelig inntekt på kr 500 000. Arbeidsvederlaget er da samtidig både en kostnad for selskapet (som jo ikke er eget skattesubjekt) og en virksomhetsinntekt for deltakeren som skal lignes for selskapets inntekt* Det er viktig å presisere at arbeidsvederlaget til eierne av selskapet ikke er lønn, men næringsinntekt.. Deltakerens «overskudd» (eller skattepliktige inntekt) fra selskapet settes altså til 500 000 etter § 10-41, første ledd.* Alternativt kan man nok tenke seg annen hjemmel for å inkludere arbeidsvederlaget i alminnelig inntekt, kanskje sktl. § 5-1 eller § 5-30. Men § 10-41 gjelder jo spesielt for tilordning av inntekt fra deltakerlignet selskap til deltakerne. Skatteloven bruker jo ordet overskudd i en videre betydning enn det regnskapsmessige begrepet. For deltakeren blir de 500 000 kronene næringsinntekt.

Arbeidsvederlaget inngår både i alminnelig inntekt og i personinntekten (maks marginalskatt p.t. (28 + 10,7 + 12) % = 50,7 %), mens «restoverskuddet» bare inngår i alminnelig inntekt og dermed beskattes med 28 % (som kapitalinntekt). Det skal f.o.m. inntektsåret 2006 ikke lenger fastsettes noen beregnet personinntekt av selskapets overskudd. Etter hva jeg har erfart fra mitt lokale likningskontor, er det imidlertid fremdeles mange selskapsdeltakere som av gammel vane har levert til likningskontoret utfylt personinntektsskjema (RF 1224) med beregning av personinntekt for selskapsdeltakelsen i inntektsåret 2006.* Formodentlig gjelder dette for selskaper som ikke har revisor.

Når man så etter § 10-42 tredje ledd bokstav a skal redusere en utdeling fra selskapet til deltakeren med «overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt», så var det etter min mening nærliggende å forstå dette slik at man skulle trekke fra 28 % av hele det beløpet deltakeren ble tilordnet som alminnelig inntekt (overskudd), altså 28 % av kr 500 000 i illustrasjonen ovenfor. Vi har faktisk siden år 2000 hatt den regelen i sktl. § 12-10 første ledd bokstav b at delingsreglene kom til anvendelse for aktive selskapsdeltakere som (alene eller sammen med andre aktive eiere direkte eller indirekte) hadde «krav på minst to tredjedeler av selskapets overskudd, herunder deltakers godtgjørelse for arbeidsinnsats i selskapet.» Her ble altså selskapets overskudd definert som resultat før fradrag for arbeidsvederlag til aktive eiere, og arbeidsvederlaget ble behandlet som en del av den overskuddsandelen de aktive hadde krav på. I denne sammenhenger ble altså arbeidsvederlag behandlet som overskuddsandel.

I selvangivelsen for næringsdrivende overføres også summen av arbeidsvederlag og andel restoverskudd i ett tall som næringsinntekt i post 2.7.7 (primærnæring) eller post 2.7.8 (annen næring). Her gjøres altså ikke forskjell på arbeidsvederlag og resten av den inntekten deltakeren tilordnes fra selskapet, uansett fordelingsnøkkel.* Etter selskapsloven av 1985 står deltakerne fritt mht. hvordan overskudd skal fordeles, eksempelvis kan de avtale at hver av eierne først skal godskrives en gitt rente av sine respektive kapitalinnskudd i selskapet, eventuelt korrigert for privatuttak gjennom året. Slike beløp regnes da ikke som renteinntekt, men som overskuddsandel hos deltakerne. Dette la også jeg til grunn i min artikkel om beskatning av eierne i deltakerlignede selskaper i RR nr. 2 og nr. 3 2006.

Men slik var det nok likevel ikke ment, og slik er det ikke blitt. Det fremgår av Skattedirektoratets skjema RF 1221 for 2006 at det bare er skatt på andel av «restoverskudd», etter fradrag for arbeidsvederlag til aktive deltakere, som skal trekkes fra ved beregning av skattepliktig utdeling. (Altså skatt av kr 200 000 og ikke 500 000 i illustrasjonen foran.) Betegnelsen «overskuddsandel» skal altså nå ikke inkludere den aktives arbeidsvederlag, selv om også dette regnes som næringsinntekt, og ikke lønn. Problemstillingen er ikke omtalt i proposisjonen* Ot.prp. nr. 92 (2004-2005). Jeg er likevel enig i at dette er en logisk løsning, men det kunne gjerne ha gått tydeligere frem av lovteksten at skatten av arbeidsvederlag ikke inngår i beregningen.

Tildeling av arbeidsvederlag til eierne medfører plikt til å betale trygdeavgift og eventuelt toppskatt, men ikke utdelingsbeskatning («utbytteskatt») etter sktl. § 10-42. Det er derfor ikke logisk å redusere overskuddsutdelingen med beregnet skatt (28 %) av arbeidsvederlaget ved beregningen av skattepliktig utdeling. Det samme må da også gjelde ved beregning av «uegentlig innskudd,» dvs. når skjermingsgrunnlag og inngangsverdien på selskapsandelen skal økes fordi årets utdeling til en deltaker er mindre enn «inntektsskatt etter § 1041», jf. § 10-42 sjuende ledd og § 10-44 tredje ledd. Også her må vi forstå «inntektsskatt» som 28 % av overskuddsandelen (rest-overskuddsandelen). Inngangsverdien skal altså bare økes med forskjellen mellom 28 % skatt * Eventuelt 24,5 % når dette er deltakerens aktuelle skattesats.av rest-overskuddsandelen og utdelingen til deltakeren (når utdelingen er mindre enn skattebeløpet). Her blir altså resultatene annerledes enn hva jeg har vist i min artikkel. Jeg skal rette opp fadesen nedenfor.

Eksempel 3 i artikkelen må justeres slik:

Eksemplet bygger på følgende data:

Vi har to eiere, A med 70 % eierandel og inngangsverdi og skjermingsgrunnlag for selskapsandelen pr. 1.1. 2006 kr 4 900 000, og eier B med 30 % og inngangsverdi og skjermingsgrunnlag kr 2 100 000. Selskapet har et samlet årsresultat før arbeidsvederlag til eierne på kr 3 500 000, herav kr 250 000 i aksjeutbytte eller salgsgevinst aksjer, som ikke skal medregnes i skattepliktig inntekt til fordeling på deltakerne, jf. sktl. § 10-41 annet ledd* Fritaksmodellen (sktl. § 2-38) gjelder for aksjegevinst/tap realisert etter 12. mai 2006.. Arbeidsvederlag til A er kr 400 000 og til B kr 100 000. Rest-overskuddet fordeles etter eierandel. Deltakerne har i tillegg til arbeidsvederlaget tatt ut kr 2 000 000 som «utbytte», fordelt med 1 400 000 på A og kr 600 000 på B. Skjermingsrenten er 3 %.

Fordelingen av resultatet og skatteberegningen for deltakerne blir da slik:

Resultat før fradrag for arbeidsvederlag til eierne:

3 500 000

- Arbeidsvederlag til A:

400 000

- Arbeidsvederlag til B:

100 000

500 000

Overskudd etter arbeidsvederlag til eierne:

3 000 000

Herav «skattefritt» aksjeutbytte/salgsgevinst, sktl. 10-41 annet ledd:

250 000

Skattepliktig inntekt til fordeling etter eierandeler:

2 750 000

Herav til deltaker A 70 % =

1 925 000

og til deltaker B 30 % =

825 000

Den skattepliktige inntekten fra selskapet, før vi har tatt med utdelingsbeskatningen, blir da fordelt slik mellom deltakerne:

Deltaker A

Deltaker B

Arbeidsvederlag:

400 000

100 000

Restoverskudd (2 750 000):

1 925 000

825 000

Alminnelig inntekt fra selskapet:

2 325 000

925 000

sum 3 250 000

Personinntekt fra selskapet: 1

400 000

100 000

1 Jf. skatteloven § 12-2f. Arbeidsvederlaget regnes som personinntekt, trygdeavgift (vanligvis) høy sats.

Om selskapet driver stedbunden virksomhet, blir hele inntekten (næringsinntekt) skattepliktig i selskapets skattekommune, ikke til deltakernes bostedskommune.

Videre må vi beregne skattegrunnlag pga. utdelingen fra selskapet (privatuttaket til eierne):

Deltaker A (70 %)

Deltaker B (30 %)

Vederlagsfri overføring fra selskapet:

1 400 000

600 000

Beregnet skatt av overskuddsandel 28 %1

For A: kr 1 925 000 x 0,28 =

- 539 000

For B: kr 825 000 x 0,28=

- 231 000

Skjermingsfradrag, 3 % av skjermingsgrunnlaget:

- 147 000

63 000

Tillegg til alminnelig inntekt pga. uttaket (sk.pl. «utbytte»):

714 000

306 000

Ekstraskatten utgjør 28 % av dette:

199 920

85 680

Om inntekten er skattepliktig til Finnmark eller følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy eller Storfjord, er den aktuelle skattesatsen 24,5 %. Merk igjen at skatt av personinntekt (arbeidsvederlag) fra selskapet ikke skal tas med i denne beregningen.

«Utbyttet» vil være skattepliktig til deltakernes bostedskommune, ikke til næringskommunen, jf. Lignings-ABC for 2006 s. 969. Vi får altså samme løsning her som for aksjeutbytte.

Samlet inntektstillegg for deltakerne blir da:

Deltaker A

Deltaker B

Inntektstillegg pga. utdeling av overskudd:

714 000

306 000

+ Andel næringsinntekt:

2 325 000

925 000

Sum alminnelig inntekt fra selskapet til deltakerne:

3 039 000

1 231 000

Deltakerne får altså en samlet inntekt (alminnelig inntekt) på 3 039 000 +1 231 000 = 4 270 000 pga. selskapets skattepliktige inntekt (før fradrag for arbeidsvederlag) på kr 3 250 000. Av dette beløpet medregnes altså kr (714 000 + 306 000) = kr 1 020 000 to ganger i deltakernes alminnelige inntekt. Om de faktisk betaler skatt av hele beløpet straks, eller kanskje har underskudd fra andre aktiviteter (eller andre fradragsposter i tillegg til personfradraget) som samordnes med denne inntekten, og dermed reduserer skattegrunnlaget, har ingen betydning for beregningen ovenfor. Ekstraskatten har heller ikke gitt deltakerne noen ekstra pensjonspoeng (som tilfellet var med skatt av beregnet personinntekt i delingsmodellen). Så lenge personinntekten er under innslagspunktet for høyeste toppskatt, vil det være lønnsomt for deltakerne å ta ut et høyere arbeidsvederlag fra selskapet i stedet for å ta en stor overskuddsutdeling; dette gir jo også pensjonspoeng i motsetning til overskuddsandelen.

Anta at A bare fikk kr 350 000 utbetalt fra selskapet i tillegg til sitt arbeidsvederlag dette året. Da ville hennes skjermingsgrunnlag for neste år bli slik:

Skjermingsgrunnlag og inngangsverdi er oppgitt foran til:

4 900 000

+ «uegentlig innskudd» etter årets drift

(skatt av overskuddsandel minus utdeling) 539 000-350 000=

189 000

Ny inngangsverdi for selskapsandelen pr. 1.1. år 2 (§ 10-44 tredje ledd): 1

5 089 000

+ Fremført ubenyttet skjermingsfradrag fra 1. år, 4 900 000 x 3 %=

147 000

Skjermingsgrunnlag pr. 1.1. år 2:

5 236 000

Nå blir altså skjermingsgrunnlag og inngangsverdi for selskapsandelen to forskjellige størrelser. Merk at ubenyttet skjermingsbeløp inngår i skjermingsgrunnlaget f.o.m. neste år (§ 10-42 sjette ledd), men ikke i inngangsverdien. Merk også at inngangsverdien for selskapsandelen bare øker med det beregnede skattebeløpet deltakeren har betalt av egen lomme, ikke med andel av det tilbakeholdte overskuddet i selskapet, slik reglene var før 2006. Inngangsverdien er definert i sktl. § 10-44, tredje ledd.

Kort om innbetalt kontra opptjent egenkapital

Innbetaltkapital kan deltakerne få tilbakebetalt fra selskapet uten beskatning, mens tilbakebetaling av opptjent kapital altså utløser «utbyttebeskatning» når utbetalingen er stor nok, jf. beregningene foran. Man føler da selvfølgelig at det er et behov for å holde orden på hvor stor innbetalt kapital og akkumulert opptjent kapital i selskapet er, og dette må spesifiseres for hver deltaker, siden deltakerne kan velge individuelt om en utbetaling skal klassifiseres som overskuddsutdeling eller som tilbakebetaling av innbetalt kapital. Dette gjøres i Skattedirektoratets skjema RF 1221 avsnitt VI. «Spesifikasjon av skattemessig inngangsverdi/EK-konto». Her finnes kolonner for: I Inng.verdi, II Innbetalt EK, III Opptjent EK og IV Total EK. Opptjent egenkapital pr. 1.1. 2006 er null for alle deltakerne, siden hele den skattemessige egenkapitalen fra 2005 regnes som innbetalt kapital pr. 1.1. 2006. Hvis ikke deltakerne i løpet av året 2006 har kjøpt eller solgt en andel av et eksisterende selskap, vil altså opptjent egenkapital som overføres til 2007 være tilbakeholdt overskudd fra 2006.

I vårt eksempel er tallene slik:

Selskapets overskudd (inkl. skattefritt utbytte), før arbeidsvederlag til eierne var (i 2006):

kr 3 500 000

Arbeidsvederlaget er gitt (antar alt utbetalt)1 med i alt:

kr 500 000

Overskudd etter arbeidsvederlag:

kr 3 000 000

Eierne hevet av overskuddet (privatuttak fordelt 70: 30) i alt:

kr 2 000 000

Tilbakeholdt overskudd som øker eiernes egenkapital, opptjent kapital

kr 1 000 000

1 Om en del av arbeidsvederlaget ikke er utbetalt, men heller godskrevet deltakers egenkapitalkonto, må dette beløpet behandles som et nytt kapitalinnskudd fra deltakeren. Beløpet inngår da både i inngangsverdi og innbetalt kapital for selskapsandelen. Det øker skjermingsgrunnlaget f.o.m. 1.1. året etter opptjeningen. Også det ikke-utbetalte beløpet inngår selvfølgelig da i deltakerens alminnelige inntekt og personinntekt for opptjeningsåret.

Dette fordeles med 700 000 (70 %) på deltaker A og 300 000 (30 %) på deltaker B. Pr. 1.1. år 2 har da deltakerne følgende egenkapitalstatus:

Deltaker A

Deltaker B

Innbetalt kapital pr. 1.1.2006:

kr 4 900 000

kr 2 100 000

Innbetalte kapitalinnskudd/ tilbakebetaling av innbetalt kapital i 2006.

kr 0

kr 0

Tilbakeholdt overskudd i 2006 (opptjent kapital i UB):

kr 700 000

kr 300 000

Regnskaps- og skattemessig egenkapital pr. 1.1. år 2:

kr 5 600 000

kr 2 400 000

Beregningen av opptjent kapital i RF 1221, del VI kolonne III blir imidlertid med våre tall:

635 Årets utdeling, hentes fra post 310:

- 1 400 000

-600 000

637 Årets skattemessige overskudd (ekskl. arbeidsgodtgj.):

1 925 000

825 000

640 Saldo (opptjent kapital) som overføres til neste år:

525 000

225 000

Ifølge denne oppstillingen øker egenkapitalen bare med 750 000, ikke med kr 1 000 000 som beregnet ovenfor. Forskjellen er selvfølgelig de 250 000 skattefrie utbyttekronene.

At utbyttet ikke er skattepliktig «på selskapets hånd» betyr ikke at ikke disse 250 000 kronene ikke inngår i selskapets skattemessige egenkapital. (Eller at de ikke senere kan utbetales til deltakerne.) Også skattefrie inntekter må inngå i beregningen av tilbakeholdt opptjent egenkapital hvis størrelsen skal ha noen praktisk betydning eller anvendelse.

Tilsvarende må ikke-fradragsberettigede kostnader og tap (tap ved realisasjon av aksjer, representasjonskostnader, ikke-fradragsberettigede kontingenter mv.) redusere størrelsen av opptjent egenkapital, selv om de ikke reduserer deltakernes skattepliktige inntekt fra selskapet. Har man først brukt pengene på ikke-fradragsberettiget representasjon, kan man ikke i neste omgang betale dem ut som utbytte til eierne.

Beregningen av opptjent egenkapital og dermed total egenkapital i skjema RF 1221 med tilhørende veiledning er derfor gal, og må endres. Vi får formodentlig en ny variant av skjemaet til neste år, men da må man også korrigere for feil beregning i 2006. Kanskje er det nok å holde kontroll på posten «innbetalt egenkapital», altså se til at denne ikke blir negativ. Skal man følge med også på posten opptjent egenkapital, så er det et åpent spørsmål om man ikke også må korrigere for midlertidige forskjeller mellom regnskaps- og skattemessige verdier, ikke bare for de permanente forskjellene, slik jeg har illustrert foran. (Med andre ord ta utgangspunkt i regnskapsmessig egenkapital, ikke bare den skattemessige egenkapitalen.) Det kan jo godt hende at et ANS deler ut utbytte ut over beskattet opptjent egenkapital. (Utsatt skatt balanseføres ikke i deltakerlignede selskaper.) Vi har jo (foreløpig ?) ikke fått regler om korreksjonsinntekt for deltakerlignede selskaper!