Talacre Beach Caravan*

Storbritannia har nullsats ved salg av campingvogner. I Norge behandles til sammenligning campingvogner som personbiler, hvilket betyr at salg av brukte vogner er avgiftsfritt. Talacre Beach Caravans selger bl.a. innredede og utstyrte campingvogner. Utstyret omfatter blant annet bad- og toalettfasiliteter, tepper på gulvene, gardiner med oppheng, skap, tilpasset kjøkkeninnredning, sitteplasser m/bord og stoler, speil, garderober og senger med madrasser. Talacre Beach Caravan hevdet at hele leveransen måtte anses som en ytelse og følgelig en avgiftsfri leveranse. Engelske myndigheter hevdet på den annen side at en slik leveranse skulle deles opp, hvilket innebærer at det kun er selve vognen (skroget) som skal anses avgiftsfri, mens øvrige innredninger skulle avgiftsbelegges med ordinær høy sats.

ECJ konkluderte med at, selv om innredede og utstyrte campingvogner kan anses som en samlet leveranse, er det ikke noe i veien for at en medlemsstat kan velge å begrense et avgiftsfritak, og følgelig anvende ordinær sats på flyttbart utstyr. Hva som her er flyttbart er det dessverre ikke sagt noe mer om.

United Utilities*

United Utilities driver et call-senter for en større engelsk bookmaker, som bl.a. tilbyr bookmaking pr. telefon innenfor sport og andre tilstelninger. Bookmakeren bestemmer hvilke tilstelninger som skal være gjenstand for veddemål og fastsetter oddsene. United Utilities stiller til disposisjon ansatte, kontorlokaler og telefoner med IT-utstyr for å ta i mot veddemålene på vegne av United Utilities. United Utilities aksepterer eller avslår veddemål helt i henhold til kundens på forhånd fastsatte parametere og bærer ingen økonomisk risiko. Kundene er ikke kjent med at det er ansatte hos United Utilities som håndterer deres veddemål. Ettersom bookmaking er unntatt fra merverdiavgift i Storbritannia, hevdet United Utilities at deres tjenester til bookmakeren måtte anses omfattet av unntaket.

ECJ konkluderte med at de prinsipper som er nedfelt i SDC og CSC ikke kan gis anvendelse på nevnte unntak, dette til tross for at United Utilities tjenester var nødvendige for at bookmakeren skulle få motta sine veddemål. Domstolen synes å ha lagt avgjørende vekt på at United Utilities ikke hadde den nødvendige risiko som nettopp knyttes til bookmaking-virksomhet i form av økonomisk ansvar.

Abbey National plc*

Abbey National er ansvarlig for en rekke investeringsfond * Dommen benytter begrepet «authorised unit trust» både i den engelske og den svenske versjonen. Forvaltningen utføres bl.a. av forskjellige banker som igjen har delegert oppgaver til andre aktører. En av disse avtalene var mellom Inscape Investments Limited og Bank of New York vedrørende bokføring. Gjennom avtalen påtok Bank of New York seg bl.a. å beregne avkastning og pris på andelen i fondet, verdsettelse av inntekter, gjennomføre bokføring, rapportere fordeling av inntekter, sammenstille informasjon og dokumentasjon for periodiske regnskaper og deklarasjoner vedrørende skatt og avgift, samt sammenstilling av avkastningsprognoser. I tillegg påtok Bank of New York seg ytterligere tjenester som databehandling, fondsavstemning, beregning og registrering av avgifter og kostnader, rapport av selskapshendelser, daglig rapportering av kurser på underfond til pressen, beregning av provisjoner for salg og avkastning, samt besvare henvendelser fra kontraktspart mv.

Abbey National hevdet at Bank of New York skulle fakturere sine tjenester uten avgift da disse var ansett å falle inn under unntaket for finansielle tjenester i Sjette Direktiv, da som forvaltning av særskilte investeringsfond. * Sjette Direktiv Artikkel 13B(d)(6) Selskapet hevdet i denne sammenheng at administrasjon av et fond helt klart inngår som en del av forvaltningen av fondet og at det forhold at samtlige administrative innslag i forvaltningen, eller store deler av disse, utgjør en spesifikk og vesentlig del av forvaltningen, selv om disse rent praktisk er delegert til en underleverandør.

Domstolen uttaler bl.a. at det er uten betydning hvilket ledd man er i en kjede. Det avgjørende er hvorvidt tjenesten som sådan kan anses som en unntatt forvaltningstjeneste. Under henvisning til SDC og CSC uttaler også domstolen at tjenester av administrativ forvaltning og bokføring etc. på bakgrunn av en helhetsvurdering må utgjøre en avgrenset enhet som har som effekt at de spesifikke og vesentlige funksjonene i unntaket blir fullført gjennom nevnte handling, for at unntaket kan komme til anvendelse. Dette er bl.a. formulert på følgende måte i den svenske versjonen:

«Domstolen konstaterar därmed att artikel 13 B punkt d i sjätte direktivet skall tolkas så, att tjänster avseende administrativ förvaltning och bokföring för fonder, tillhandahållna av en tredje man som anlitas som förvaltare, omfattas av begreppet förvaltning av särskilda investeringsfonder i den mening som avses i denne bestämmelse, förutsatt att de vid en helhetsbedömning utgör en avgränsad enhet och att de är specifika och väsentliga för forvaltningen av de särskilda investerinsfonderna.»

Domstolen kommer således til at de aktuelle tjenestene faller inn under fritaket for forvaltningstjenester til særskilte investeringsfond. I domsslutningen heter det bl.a.:

«...enligt denna bestämmelse omfattar tjänster avseende administrativ förvaltning och bokföring för fonder, tilhandahållna av en tredje man som anlitas som förvaltare, förutsatt att de vid en helhetsbedömning kan anses utgöra en avgränsad enhet och att de är specifika och väsentliga för förvaltningen av de särskilda investeringsfonderna.»

Jeg er overbevist om at en rekke aktører innen finansnæringen i Norge vil merke seg denne dommen og igjen sette lys på norske avgiftsmyndigheters fortolkning av fritaket for finansielle tjenester.