Retningslinjer for felles europeisk dokumentasjon av internprising
EU-kommisjonen har nylig vedtatt et forslag til felles europeiske retningslinjer for dokumentasjon av flernasjonale selskapers internprising.1 Selskaper med norsk konsernspiss bør allerede nå vurdere om EU-metoden for internprisingsdokumentasjon fremstår som hensiktsmessig.
I Norge har Finansdepartementet i flere år*Se http://europa.eu.int/ for mer informasjon. varslet at de vil fremme forslag til nasjonale dokumentasjonskrav*Senest i statsbudsjettet for 2006, St.prp. nr. 1 (2005-2006) kap. 23. , men det lenge varslede høringsutkastet er i skrivende stund ikke publisert. All den tid en rekke norske bedrifter har til dels betydelig omsetning med konsernselskaper hjemmehørende innen EU, er det grunn å legge vekt på EU-kommisjonens forslag selv om retningslinjene ikke direkte gjelder Norge.
I henhold til retningslinjene, som er utarbeidet av EU Joint Transfer Pricing Forum (JTPF), skal internprisingsdokumentasjonen bestå av to hoveddeler:
En felles dokumentasjon som inneholder standardisert informasjon relevant for alle gruppemedlemmer («masterfile»); og
En landsspesifikk dokumentasjon for å supplere masterfilen
For mange internasjonale selskaper er dette i tråd med dokumentasjonsprosedyrene man allerede har innarbeidet, og den europeiske standarden er derfor i mange tilfeller langt på vei en kodifisering av dagens praksis. Bruken av en masterfile kan imidlertid også være en ulempe, særlig for desentraliserte grupper hvor det uansett er behov for omfattende landsspesifikk informasjon. Av denne grunn kan gruppen velge om de ønsker å benytte retningslinjene eller ikke. Kommisjonen fremhever imidlertid i sitt forslag at hvis et konsern velger å benytte seg av retningslinjene, må de inkludere alle europeiske gruppeselskaper hjemmehørende i EU. Det skal således ikke være mulig å legge retningslinjene til grunn kun for et utvalg av gruppens selskaper.
Det er viktig å understreke at retningslinjene ikke er et juridisk bindende dokument, men en politisk forpliktelse. De påvirker derfor ikke medlemsstatenes formelle rettigheter og forpliktelser. Det er fortsatt medlemsstatenes ansvar å avgjøre hvordan regelverket skal gjennomføres på nasjonalt nivå, for eksempel gjennom nasjonal lovgivning, veiledning, administrativ praksis etc. For norskbaserte selskaper vil retningslinjene likevel være viktige ved utarbeidelse av dokumentasjon for den europeiske virksomheten, og for norske datterselskap med morselskap hjemmehørende i EU vil retningslinjene indirekte også få betydning for hvordan internprisingen dokumenteres for norske formål.

Bruk av databasesøk
Der man ikke har direkte sammenlignbare data internt i selskapet, dokumenteres internprisingen ofte ved hjelp av søk i offentlig tilgjengelig regnskapsdatabaser. Den kanskje vanligste metoden for dokumentasjon av internprising i EU-landene er den såkalte Transaksjonsbasert nettomargin-metode (også referert til som TNMM). I en slik analyse sammenlignes, grovt forenklet, nettomarginen ved en type transaksjoner med nettomarginen hos sammenlignbare, uavhengige selskaper med tilsvarende funksjons- og risikoprofil.
Et av nøkkeltemaene JTPF diskuterte var bruken av paneuropeiske databasesøk. Dvs. hvor det utarbeides en felles analyse med selskaper fra flere europeiske land i utvalget, og hvor resultatet anvendes på flere europeiske gruppeselskaper. Bruken av slike paneuropeiske søk har tidligere vært omstridt i enkelte land og det hevdes ofte at selskapet må utarbeide en analyse med kun nasjonale selskaper i utvalget.
Deloitte har i undersøkelsen, «Europe as One Market: A Transfer Pricing Economic Analysis of Pan-European Comparables Sets», dokumentert at det ikke kan påvises statistiske forskjeller mellom nasjonale nettomarginer og paneuropeiske nettomarginer innenfor et 95% konfidensintervall.*For mer informasjon om undersøkelsen kan artikkelforfatterne kontaktes. Dette er særlig relevant ved bruk av TNMM. Undersøkelsen er presentert for JTPF og det uttrykkes bl.a. i retningslinjene at bruken av ikke-nasjonale sammenligningsstudier (i realiteten paneuropeiske sammenligningsstudier) ikke automatisk skal forkastes.
Bruken av paneuropeiske søk innebærer en betydelig fordel for internasjonale selskaper som søker å minimere kostnadene og kompleksiteten med dokumentasjon av internprising i Europa. Kommisjonens uttalelser på dette punktet gir derfor viktige signaler til de lokale skatteadministrasjonene.

Masterfilen
Mer spesifikt bør masterfilen inneholde følgende elementer:
En generell beskrivelse av virksomheten og forretningsstrategien, inkludert endringer i forhold til foregående inntektsår;
En generell beskrivelse av gruppens organisatoriske, juridiske og driftsmessige struktur;
-
En oversikt over de europeiske virksomheter som er part i kontrollerte transaksjoner, inkludert en generell beskrivelse av
Transaksjonsflyten (materielle og immaterielle verdier, tjenester, og finansielle transaksjoner);
Fakturaflyt og beløp;
En generell beskrivelse av utførte funksjoner og antatte risikoer og en beskrivelse av endringer i forhold til det foregående inntektsår, for eksempel en endring fra distributør til kommisjonær;
Eierskapet til immaterielle verdier (patenter, varemerker, merkenavn, know how, etc.) og betalte eller mottatte royalty;
En oversikt over gruppens internprisingspolicy som forklarer hvordan armlengdeprinsippet ivaretas;
En oversikt over nærmere definerte avtaler som regulerer internprisingsforhold; og
Et tilsagn fra skatteyter om å oppgi tilleggsinformasjon på forespørsel, og innenfor en rimelig tidsramme i henhold til nasjonale regler
Landsspesifikk/lokal dokumentasjon
Som et supplement til masterfilen skal det utarbeides en «lokal rapport» som bl.a. bør inneholde følgende elementer:
En beskrivelse av det lokale selskapets virksomhet og forretningsstrategi, inkludert endringer sammenlignet med det foregående inntektsår;
-
Beskrivelse og forklaring av konserninterne transaksjoner spesifikt for det enkelte land; inkludert;
Transaksjonsflyt (materielle og immaterielle verdier, tjenester, finansielt);
Fakturaflyt og beløp;
En funksjonsanalyse (hvilke oppgaver det lokale selskapet har, hvilke materielle og immaterielle verdier det lokale selskapet bruker i sin virksomhet, og hvilken risiko selskapet bærer); kontraktsvilkår; økonomiske omstendigheter, samt spesifikke forretningsstrategier;
En begrunnelse for valget av metoden(e) for internprising, dvs. hvorfor en spesifikk internprisingsmetode ble valgt og hvordan den ble anvendt;
Relevant informasjon om interne og/eller eksterne sammenlignbar transaksjoner, dersom tilgjengelige; og
En beskrivelse av gjennomføringen og anvendelsen av gruppens policy for internprising
Veien videre
Kommisjonens forslag skal senere i år behandles av medlemslandenes finansministere, men gitt de byrdefulle dokumentasjonskrav som har blitt praktisert i forskjellige jurisdiksjoner i EU de senere år, bør også selskaper med norsk konsernspiss allerede nå vurdere om EU-metoden for internprisingsdokumentasjon fremstår som hensiktsmessig.






