Innsenders fremstilling av faktum og jus

På bakgrunn av de opplysninger som er gitt i anmodningen, legges det til grunn at skattyter og hans ektefelle eier fire leiligheter i sameie. I tillegg eier skattyter en leilighet alene. Alle leilighetene ligger på samme tettsted, og leies ut til uavhengige leietakere på vanlige husleiekontrakter med ordinære bestemmelser om oppsigelsesfrister mv. Leieforholdene krever ikke noe aktivitetsnivå for skattyter eller hans ektefelle ut over det som må anses som ordinært i husleieforhold.

Det er opplyst at leieinntektene fra leilighetene beløper seg til totalt ca. kr 50 000 pr. måned. Kostnadene forbundet med utleien er sagt å være av beskjedent omfang, og i hovedsak knyttet til annonsering ved skifte av leietakere.

Skattyter vurderer nå å overføre sin andel i tre av leilighetene som eies i fellesskap til sin ektefelle, samtidig som hans ektefelle overfører sin andel av den siste leiligheten til ham. Resultatet vil da bli at skattyter vil eie to leiligheter alene, mens hans ektefelle vil eie tre leiligheter alene.

Spørsmålet er om skattyter etter overføringen av eierandelene, vil bli ansett for å drive næringsvirksomhet i skattemessig forstand. Innsender viser til at svaret har betydning for hvordan inntektene fra leilighetene skal beskattes.

Innsender sier at en inntektsgivende aktivitet anses som næringsvirksomhet dersom den innebærer aktivitet av et visst omfang som er egnet til å gi overskudd, og som drives for skattyterens regning og risiko, jf. Lignings-ABC 2004 side 718.

Når det gjelder spørsmålet om utleie skal anses som næringsvirksomhet, har det utviklet seg en generell regel gjennom ligningspraksis som innebærer at det anses som næringsvirksomhet å leie ut fem leiligheter eller mer, jf. Lignings-ABC 2004 side 722. Det kan imidlertid ikke utelukkes at også utleie av færre leiligheter enn fem, i enkelte særlige tilfeller, etter en konkret helhetsvurdering, kan anses som næringsvirksomhet.

Innsender sier at dersom skattyter eier to leiligheter alene, slik situasjonen vil være etter overføringen mellom ektefellene, skal han som utgangspunkt ikke anses å drive næringsvirksomhet i henhold til ligningspraksis. Spørsmålet er om det ved vurderingen skal tas hensyn til at ektefellen også eier utleieleiligheter, slik at skattyter skal anses å drive næringsvirksomhet, selv om han eier mindre enn fem leiligheter.

Etter innsenders oppfatning er det ikke grunnlag for å ta hensyn til hva skattyters ektefelle eier, ved vurderingen av om vedkommende skattyter skal anses å drive næringsvirksomhet eller ikke. Ektefeller er i utgangspunktet separate skattesubjekter, og det kan ikke uten videre skje noen form for identifikasjon med hensyn til spørsmål om den enkeltes skatteplikt, fradragsrett mv. Det at ektefeller lignes under ett endrer etter innsenders mening, ikke dette. Ektefeller kan dessuten kreve å bli lignet hver for seg. Innsender kan uansett ikke se at ligningsmåten skulle tilsi noen form for identifikasjon i forhold til spørsmålet om den enkelte ektefelle driver næringsvirksomhet.

Innsender er ikke kjent med noen ligningspraksis som tilsier at det skal tas hensyn til hva en skattyters ektefelle eier ved vurderingen av om skattyteren kan anses å drive næringsvirksomhet eller ikke. En slik regel ville dessuten kunne lede til tilfeldige og urimelige resultater, for eksempel ved at to personer som hver for seg eier utleieleiligheter, gjennom å gifte seg anses å etablere næringsvirksomhet som underlegges en annen og i noen tilfeller høyere beskatning enn tidligere, noe som vil skje gjennom foretaksmodellen som er gitt virkning fra og med 1. januar 2006.

Det er opplyst at utleien krever liten eller ingen løpende aktivitet og at hver ektefelle vil utøve den aktivitet som er nødvendig for egne utleieleiligheter. Dette innebærer bl.a. at hver ektefelle vil føre regnskap og selvangivelse for inntekt og formue knyttet til sine leiligheter. Det vil ikke skje noen fordeling mellom ektefellene etter «eierbrøk» eller lignende. Hver av ektefellene har alene risikoen knyttet til de leiligheter vedkommende eier og leier ut. Ektefellene har ingen felles risiko knyttet til leilighetene, og driver ikke utleie av leilighetene for felles regning. Den aktiviteten, om enn lav, som er nødvendig for utleien, vil bli utført fra ektefellenes bolig.

Innsender mener at det ved vurderingen av om skattyter anses å drive næringsvirksomhet, ikke skal tas hensyn til ektefellens utleieleiligheter. Skattyter skal ved å eie og leie ut to leiligheter ikke anses for å drive næringsvirksomhet selv om hans ektefelle eier tre utleieleiligheter. Ektefellene skal heller ikke anses for å drive virksomhet sammen. Det bes om at Skattedirektoratet gjennom en bindende forhåndsuttalelse bekrefter dette.