Beskatning av eierne i deltakerlignede selskaper
Fra og med år 2006 har vi fått nye regler for beskatning av personlige deltakere i ansvarlige selskaper, kommandittselskaper, indre selskaper, partrederier og for stille deltakere. Det radikalt nye er at utdelinger (også av kontanter) til personlige eiere skal beskattes, omtrent som aksjeutbytte fra aksjeselskaper.
Vi har også fått nye regler for beregning av inngangsverdi ved gevinstberegningen ved realisasjon av selskapsandeler. For aksjeselskaper som eier andeler i deltakerlignede selskaper, gjelder fritaksmetoden i sktl. § 2-38 også for utdeling fra deltakerlignede selskaper og gevinst ved realisasjon av slike selskapsandeler.
Denne artikkelen er en oppdatert versjon av tilsvarende artikkel publisert i Skatterett nr. 3 2005.
1 Innledning
Deltakermodellen ble lansert av «Uttaksutvalget» i NOU 2005: 2, som ble avgitt den 12. januar 2005. De nye reglene ble vedtatt av Stortinget i juni 2005. (Besl. O. nr. 126 (2004-2005), Ot.prp. nr. 92 (2004-2005)). Videre har departementet gitt forskrifter til utfylling av reglene (fsfin. § 10-42 til § 10-48, der den siste paragrafen er den mest interessante.) De nye reglene gjelder f.o.m. inntektsåret 2006.
Deltakermodellen er nesten en kopi av aksjonærmodellen, som ble vedtatt i desember 2004. Hensikten er å uttaksbeskatte deltakerne i ansvarlige selskaper mv. mest mulig likt aksjonærene i aksjeselskaper, samtidig som man holder på at det fremdeles skal være deltakerne som er skattesubjekter for inntekt opptjent i selskapet. Inntekten skal fortsatt fastsettes på selskapets hånd og fordeles på deltakerne (nettoligning). En liten endring i virkeområdet for reglene er at de ikke lenger skal omfatte sameiere, (som ikke driver virksomhet i skattelovens forstand) «når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne, og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk.» (sktl. § 10-40, 2. ledd, slik den lød i 2005). Denne formuleringen er nå tatt ut av lovteksten. Dette betyr at sameiere nå skal «bruttolignes», også når den vesentlige utnyttelsen av «sameietingen» går ut på å leie denne ut til tredjemann, når aktiviteten ikke er såpass omfattende at det er snakk om næringsvirksomhet, jf. selskapsloven §§ 1-1 og 1-2. (Når aktiviteten er såpass beskjeden at den ikke klassifiseres som virksomhet (næring), har man ikke et selskap etter selskapslovens definisjon.) Er aktiviteten stor nok, drives det virksomhet, og da kommer man inn under selskapslovens definisjon av ansvarlig selskap, som altså skal nettolignes på deltakernes hånd, slik det skal beskrives i denne artikkelen.
Problemet med å gå over fra nettoligning til bruttoligning er at det normalt skal foretas realisasjonsbeskatning ved overgangen. Problemet ble imidlertid løst ved følgende overgangsregel:
«Overgang fra nettoligning til bruttoligning som følge av avviklingen av reglene om nettoligning av visse sameier i skatteloven § 10-40 annet ledd, skal ikke anses som skattemessig realisasjon av de enkelte sameieres andeler i sameiet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.»
Ved realisasjonsbeskatning ville forskjellen mellom virkelig verdi og skattemessig verdi bli regnet som gevinst/tap ved realisasjonen, se punkt 7 i del II av artikkelen om: «Oppløsning av deltakerlignet selskap - omdanning til enkeltpersonforetak».
%20(1).png)
