1 Innledning

Deltakermodellen ble lansert av «Uttaksutvalget» i NOU 2005: 2, som ble avgitt den 12. januar 2005. De nye reglene ble vedtatt av Stortinget i juni 2005. (Besl. O. nr. 126 (2004-2005), Ot.prp. nr. 92 (2004-2005)). Videre har departementet gitt forskrifter til utfylling av reglene (fsfin. § 10-42 til § 10-48, der den siste paragrafen er den mest interessante.) De nye reglene gjelder f.o.m. inntektsåret 2006.

Deltakermodellen er nesten en kopi av aksjonærmodellen, som ble vedtatt i desember 2004. Hensikten er å uttaksbeskatte deltakerne i ansvarlige selskaper mv. mest mulig likt aksjonærene i aksjeselskaper, samtidig som man holder på at det fremdeles skal være deltakerne som er skattesubjekter for inntekt opptjent i selskapet. Inntekten skal fortsatt fastsettes på selskapets hånd og fordeles på deltakerne (nettoligning). En liten endring i virkeområdet for reglene er at de ikke lenger skal omfatte sameiere, (som ikke driver virksomhet i skattelovens forstand) «når en felles utnyttelse av sameietingen er rettet mot andre enn sameierne, og denne bruken ikke er uvesentlig i forhold til sameiernes egen bruk.» (sktl. § 10-40, 2. ledd, slik den lød i 2005). Denne formuleringen er nå tatt ut av lovteksten. Dette betyr at sameiere nå skal «bruttolignes», også når den vesentlige utnyttelsen av «sameietingen» går ut på å leie denne ut til tredjemann, når aktiviteten ikke er såpass omfattende at det er snakk om næringsvirksomhet, jf. selskapsloven §§ 1-1 og 1-2. (Når aktiviteten er såpass beskjeden at den ikke klassifiseres som virksomhet (næring), har man ikke et selskap etter selskapslovens definisjon.) Er aktiviteten stor nok, drives det virksomhet, og da kommer man inn under selskapslovens definisjon av ansvarlig selskap, som altså skal nettolignes på deltakernes hånd, slik det skal beskrives i denne artikkelen.

Problemet med å gå over fra nettoligning til bruttoligning er at det normalt skal foretas realisasjonsbeskatning ved overgangen. Problemet ble imidlertid løst ved følgende overgangsregel:

«Overgang fra nettoligning til bruttoligning som følge av avviklingen av reglene om nettoligning av visse sameier i skatteloven § 10-40 annet ledd, skal ikke anses som skattemessig realisasjon av de enkelte sameieres andeler i sameiet. Departementet kan gi forskrift til utfylling og gjennomføring av denne overgangsregel.»

Ved realisasjonsbeskatning ville forskjellen mellom virkelig verdi og skattemessig verdi bli regnet som gevinst/tap ved realisasjonen, se punkt 7 i del II av artikkelen om: «Oppløsning av deltakerlignet selskap - omdanning til enkeltpersonforetak».

2 Etableringen av et ANS* - mulige skattemessige konsekvenser

Om to personer blir enige om å starte et ansvarlig selskap sammen og skyter inn et kontantbeløp hver, oppstår det ingen skattemessige problemer; ingen gevinster eller tap blir resultatet av selskapsdannelsen. Om derimot deltakerne, eller en av dem, yter et tingsinnskudd i stedet for kontantinnskudd, blir resultatet at deltakeren/deltakerne har avhendet vedkommende eiendel til selskapet. Normalt er gevinst ved realisasjon av formuesobjekter skattepliktig (jf. sktl. § 5-1 og § 5-30 og unntak i sktl. § 9-3), og dette gjelder også for salg til et ansvarlig selskap der deltakeren eier en stor andel av selskapet selv, jf. sktl. § 10-45, som fastslår at transaksjoner mellom deltakerne og selskapet skal behandles som transaksjoner mellom selvstendige skattesubjekter. Ved overdragelse til selskapet skal gjenstandens markedspris legges til grunn. Denne verdien blir da selskapets inngangsverdi for gjenstanden, og overdrageren får en gevinst (event. tap) lik markedspris minus sin egen skattemessige inngangsverdi på overdragelsestidspunktet. Nedenfor illustreres dette ved et lite talleksempel.

Eksempel 1. Etablering av ANS ved tingsinnskudd/kontantinnskudd

Andersen (A) har i en årrekke drevet næringsvirksomhet i et enkeltpersonforetak. Hun vil nå ta opp Bjørnsen (B) som kompanjong. Bs eierandel skal være 30%, mens A selv skal beholde 70% eierandel. Opptak av kompanjong i et enkeltpersonforetak betyr at foretaket blir gjort om til et ansvarlig selskap. Om eierne hefter solidarisk for selskapets gjeld, får vi altså et ANS. Konstruksjonen blir da at A selger hele sitt foretak til det nystiftede ansvarlige selskapet A & B ANS, ikke at 30% er solgt til deltaker B (jf. henvisningen til sktl. § 10-45 ovenfor).

Begrenser vi oss for enkelhets skyld til at A (som skal eie 70%) skyter inn en gjeldfri forretningseiendom som hun hittil har benyttet i egen virksomhet, mens B (som skal eie 30%) etter avtalen skyter inn et kontantbeløp på kr 2 100 000, blir resultatet at hun har avhendet eiendommen for kr 4 900 000 til det nye selskapet. Et innskudd på kr 2 100 000 for 30% av selskapet gir et samlet innskudd på kr 2 100 000 : 0,30 = kr 7 000 000. Andersens 70% av dette er kr 4 900 000, som samtidig blir selskapets kjøpesum og avskrivningsgrunnlag*I tillegg kommer dokumentavgift og tinglysingsgebyr. for eiendommen. Om nå As inngangsverdi for eiendommen var kr 2 000 000, får hun altså en skattepliktig gevinst på kr 2 900 000 (selv om hun gjennom eierandelen i selskapet fremdeles indirekte eier 70% av eiendommen). Gevinsten inntektsføres med 20% av saldo pr. år på selgers hånd, jf. sktl. § 14-45. A får da en inngangsverdi for sin 70%-selskapsandel på kr 4 900 000, tilsvarende salgsverdien av eiendommen hun overførte til selskapet. (Når det overføres flere eiendeler, må nødvendigvis vederlaget fordeles på de enkelte eiendelene, bl.a. fordi reglene for periodisering av gevinst eller tap kan være forskjellige.)

Nytt av året (fra og med 2006) er at beløp som inntektsføres fra gevinst- og tapskonto, nå skal regnes som personinntekt for selgeren*Etter reglene som gjelder fom. 1992 tom. 2005, skal beløp som inntekts- eller fradragsføres via gevinst- og tapskontoen regnes som kapitalinntekt/-tap, og skal derfor ikke inngå i beregnet personinntekt. Før 1992 gikk slike inntekter inn i pensjonsgivende inntekt fra næringsvirksomhet. Etter min oppfatning var det «et arbeidsuhell» at slike gevinster ikke skulle inkluderes i beregnet personinntekt etter delingsmodellen., også etter at den personlige virksomheten er opphørt, jf. ny tekst i sktl. § 12-10 annet ledd annet punktum: «Det skal beregnes personinntekt av inntekt som er innvunnet i virksomheten, selv om inntekten tidfestes etter at virksomheten er opphørt.» Den tidligere bestemmelsen i kap. 12 om at inntektsført beløp fra gevinst- og tapskonto skulle trekkes ut fra personinntekten, er nå tatt ut av lovteksten. A må da betale både nettoskatt og bruttoskatt (trygdeavgift med høy sats) av gevinsten etter hvert som den inntektsføres.*Proposisjonen sier ikke noe om dette også skal gjelde for inntektsføring av gjenstående gevinstsaldoer fra årene før 2006, men Finansdepartementet har i en uttalelse av 14.11.05 gitt uttrykk for at beløp som fra og med 2006 inntektsføres fra negativ saldo og gevinst- og tapskonto, skal regnes som personinntekt. I alle fall kan dette bare gjelde saldoer som har tilknytning til tidligere drevet næringsvirksomhet. Uttalelsen sier ingen ting om fradragsføring av tapssaldo etter § 14-45 etter opphør av næringen, men her er det nok fornuftig å regne med en usymmetrisk behandling! (Negativ personinntekt i en virksomhet kan jo ikke motregnes mot positiv personinntekt fra en annen virksomhet.) Det er en mager trøst for A at selskapet har fått et tilsvarende høyere avskrivningsgrunnlag for eiendommen. Avskrivningssatsen for eiendommen er jo svært mye lavere enn inntektsføringssatsen for gevinsten på den faste eiendommen. Resultatet blir rimeligere for gevinst på løsøredriftsmidler og omløpsmidler, der vi får sammenfallende tidsforløp for inntektsføring av gevinst hos selgeren og fradragsføring av kostpris hos selskapet.

Det skal (fra og med 2006) ikke lenger fastsettes noen beregnet personinntekt fra foretaket, selv om begge eierne arbeider der. I stedet blir de beskattet for uttak fra selskapet (i motsetning til tidligere regler), og for mottatt arbeidsvederlag fra selskapet (som tidligere). Om Andersen hadde hatt negativ beregnet personinntekt fra sitt enkeltpersonforetak siste året før salget til selskapet, kunne hun altså ikke fremføre denne til fradrag i noen fremtidig beregnet personinntekt fra det nye selskapet, heller ikke mot arbeidsvederlag fra ANSet (men formodentlig mot inntektsføringen fra gevinst- og tapskontoen fra den opphørte næringen).

3 Ligningen av alminnelig inntekt og arbeidsvederlag fra selskapet hos deltakerne

Vi starter med et eksempel, der vi tar for oss det ansvarlige selskapet Andersen og Bjørnsen ANS (selskapet kan godt nå ha andre eiendeler og virksomhet enn eiendommen omtalt i eksempel 1).

4 Ekstrabeskatning ved utdeling fra selskapet

Deltakermodellen gir i prinsippet samme skatteregler for utdeling («utbytte») og gevinst ved salg av egen selskapsandel for personlige deltakere i ANS som aksjonærmodellen gir for personlige aksjonærer i et AS /ASA. Når en personlig aksjonær mottar utbytte fra aksjeselskapet med et beløp som overstiger en risikofri rente etter skatt av aksjens inngangsverdi* Eventuelt av inngangsverdi pluss ubenyttet skjermingsfradrag fra tidligere år, jf. senere i fremstillingen. , skal det overskytende beløpet inngå i alminnelig inntekt hos aksjonæren (f.o.m. 2006). Beregningsgrunnlaget for det skattefrie «rentefradraget» kalles skjermingsgrunnlag, og selve fradraget kalles skjermingsfradrag eller bare skjerming. På samme måte skal nå en utbetaling* Reglene gjelder ikke bare for kontantutbetalinger, men for «enhver vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til deltaker.» jf. § 10-42, annet ledd. Overføring av andre eiendeler enn kontanter, rammes altså også. av overskuddsandel i et deltakerlignet selskap til personlige deltakere behandles som «utbytte», og ekstrabeskattes i den grad utbetalingen overstiger deltakerens skatt av overskuddsandelen og skjermingsfradraget. (Utbetalinger til deltaker som er AS eller ANS mv., skal ikke beskattes.) Man kan si at deltakeren blir beskattet en gang (vanligvis 28%) når pengene opptjenes, og for personlige deltakere en gang til når de tas ut av virksomheten for å kunne benyttes privat, eventuelt som nytt innskudd i den samme eller en annen virksomhet. Men før ekstrabeskatningen kan bli aktuell, må deltakeren få ta ut nødvendige midler til å betale skatt av sin andel av selskapets inntekt, (jf. at aksjeselskaper selv betaler skatt av sin inntekt i motsetning til deltakerlignede selskaper), og dessuten et beløp tilsvarende skjermingsfradraget. Uttak av overskudd ut over dette beskattes som alminnelig inntekt (ekstrabeskattes) i tillegg til deltakerens andel av selskapets alminnelige inntekt.

Om selskapet har skattefrie inntekter, inngår disse ikke i selskapets alminnelige inntekt til fordeling på deltakerne, men når disse inntektene i neste omgang deles ut til deltakerne, utløses ekstrabeskatningen.* Det samme gjelder om et AS har skattefrie inntekter. Når disse gir grunnlag for utbytteutdeling, blir utbyttet skattepliktig etter aksjonærmodellen hos personlige aksjonærer. Resultatet er at en inntekt som hadde blitt skattefri om deltakeren fikk den direkte på egen hånd, likevel blir beskattet når den opptjenes gjennom et deltakerlignet selskap eller AS.

Arbeidsvederlag til aktive deltakere regnes ikke som uttak i denne sammenhengen. Av slikt vederlag beregnes trygdeavgift og eventuelt toppskatt. (Men husk at vederlaget også blir en del av den aktives overskuddsandel, slik at det går inn i deltakers alminnelige inntekt fra selskapsandelen.)

Av de siste 1 000 kroner opptjent i selskapet, som i sin helhet utdeles til de personlige eierne (som går ut over skjermingsfradraget), vil altså eierne først betale ordinær skatt med 280 kroner (28%) og deretter 28% av (1 000-280) = 201,60. Samlet skatt på marginen blir da 481,60 eller 48,16% av selskapets alminnelige inntekt, når denne i sin helhet deles ut som overskuddsutdeling til de personlige eierne. Dette tilsvarer omtrent marginalskatten (inkl. toppskatt) på lønn (når vi glemmer arbeidsgiveravgiften) eller på beregnet personinntekt etter reglene i «den gamle» delingsmodellen. Det anses derfor for mulig å oppheve delingsmodellen for deltakerne i slike selskaper. Men vi merker oss altså at om deltakeren ikke har behov for å ta ut overskuddet fra selskapet, så slipper hun «inntil videre» unna med 28% skatt av selskapets inntekt, uansett hvor stor denne er. (Derav betegnelsen «Sparegrisen».* Ole Gjems-Onstad: Sparegrisen. Skauge-utvalgets skatteomlegging og aksjonærmodellen. Oslo 2003.)

I 1992-reformen var man svært opptatt av å unngå såkalte innelåsingseffekter, derfor var det viktig at beskatningen ikke ble påvirket av om inntekten ble utbetalt fra selskapet eller ikke. Nå gjeninnføres altså lavere skatt på inntekt som blir stående i selskapet. (Så lenge midlene ikke tas ut.)

Reglene om ekstrabeskatning ved utdeling fra selskapet er tatt inn i sktl. § 10-42, som lyder slik:

§ 10-42 Tillegg i alminnelig inntekt ved utdeling

(1) Når personlig deltaker mottar utdeling fra selskapet, skal det beregnes tillegg i alminnelig inntekt etter denne paragraf.

(2) Som utdeling regnes enhver vederlagsfri overføring av verdier fra selskap til deltaker. Bestemmelsen i § 10-11 annet ledd siste punktum gjelder tilsvarende.* Her står at bestemmelsen også gjelder for utbetalinger til eiernes nærstående.

(3) Tillegget settes til verdien av utdelingen, fratrukket

1. overskuddsandel etter § 10-41 multiplisert med deltakerens skattesats for alminnelig inntekt

2. skjerming etter femte ledd

(4) Som utdeling regnes ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital. For selskap med bestemt selskapskapital er tilbakebetaling av innbetalt kapital betinget av særskilt vedtak om kapitalnedsettelse. I innbetalt kapital etter dette ledd medregnes korreksjoner i skjermingsgrunnlaget etter syvende ledd.

(5) Skjerming settes til skjermingsgrunnlaget etter sjette ledd multiplisert med en skjermingsrente. Skjermingsrenten fastsettes av departementet i forskrift.

(6) Skjermingsgrunnlaget er summen av netto kostpris for selskapsandelen, anskaffelseskostnader og deltakerens innskudd i selskapet, tillagt ubenyttet skjerming for tidligere år. Innskuddet fastsettes til gjennomsnittlig innskudd i året, målt kvartalsvis etter regler fastsatt av departementet. Tilbakebetaling av innbetalt kapital etter fjerde ledd reduserer skjermingsgrunnlaget.

(7) Er årets utdeling mindre enn inntektsskatt etter § 10-41, skal differansen tillegges skjermingsgrunnlaget. Ved underskudd etter § 10-41 reduseres skjermingsgrunnlaget med deltakerens underskuddsandel, multiplisert med deltakerens skattesats på alminnelig inntekt.

(8) Skjermingen tilkommer den som er deltaker ved årets utgang.

(9) Dersom skjermingen overstiger årets utdeling fratrukket inntektsskatt etter § 10-41, kan ubenyttet skjerming fremføres til fradrag i senere års utdeling fra samme selskap. Fremførbart beløp etter dette ledd skal ikke overstige årets skjerming. Departementet kan gi forskrift om at ubenyttet skjerming skal kunne overføres mellom virksomheter med høy grad av økonomisk og innholdsmessig nærhet.

(10) Ved negativt skjermingsgrunnlag settes årets skjerming til null.

(11) Departementet kan i forskrift bestemme at det skal gis fradrag etter tredje ledd også for naturressursskatt og grunnrenteskatt, jf. §§ 18-2 og 18-3, og fastsette nærmere regler om dette.

Disse reglene illustreres nedenfor ved hjelp av et eksempel:

Eksempel 3. Beskatning ved utdeling til deltakerne

Vi har under punkt 3 ovenfor beregnet at alminnelig inntekt fra selskapet A & B ANS i år 1 utgjør kr 2 325 000 for deltaker A og kr 925 000 fra deltaker B. Inntektsskatt av dette (28%) utgjør kr 651 000 for A og kr 259 000 for B. (Vi ser her bort fra skatt av personinntekt fra selskapet). Anta at de to deltakerne i løpet av inntektsåret har tatt ut kr 2 000 000 i tillegg til sine respektive arbeidsvederlag, fordelt med 70% = kr 1 400 000 på A og 30% = kr 600 000 på B. (De må jo f.eks. ha midler til å betale inntekts- og formuesskatt av selskapets inntekt og formue, og dessuten kanskje noe å leve av også!) Anta nå at den risikofrie renten etter skatt for det aktuelle året er satt til 3%.* Renten skal fastsettes av Finansdepartementet etter utløpet av det aktuelle inntektsåret, og skal settes til gjennomsnittlig rente etter skatt for statskasseveksler med tre måneders løpetid. Pr. februar 2006 vil det tilsi en skjermingsrente på 1,7%. I eksemplet foran har vi altså plass til en viss renteøkning. Skjermingsgrunnlaget er lik deltakernes innskudd i selskapet (kostprisen for selskapsandelen), kr 4 900 000 for A og kr 2 100 000 for B. Uttaket leder da til følgende ekstrabeskatning av deltakerne:

	Deltaker A (70%)	Deltaker B (30%)
Vederlagsfri overføring fra selskapet:	1 400 000	600 000
- skatt av overskuddsandel, 28%:1	- 651 000	-259 000
Skjermingsfradrag 3% av skjermingsgrunnlaget:	- 147 000	-63 000
Tillegg til alminnelig inntekt pga. uttaket:	602 000	278 000
+ Andel av selskapets alminnelige inntekt:	2 325 000	925 000
Sum alminnelig inntekt fra selskapet til deltakerne:	2 927 000	1 203 000
Beregnet skatt, 28% herav:	819 560	336 840

¹ Om inntekten er skattepliktig til Finnmark eller følgende kommuner i Nord-Troms: Karlsøy, Kvænangen, Kåfjord, Lyngen, Nordreisa, Skjervøy eller Storfjord, er den aktuelle skattesatsen 24,5%. Merk at skatt av personinntekt (arbeidsvederlag) fra selskapet ikke skal tas med i beregningen.

Deltakerne får altså en samlet inntekt (alminnelig inntekt) på 2 927 000 + 1 203 000 = 4 130 000 pga. selskapets skattepliktige inntekt på kr 3 250 000. Av dette beløpet medregnes altså kr (602 000 + 278 000) = kr 880 000 to ganger i deltakernes alminnelige inntekt. Om de faktisk betaler skatt av hele beløpet straks, eller kanskje har underskudd fra andre aktiviteter (eller andre fradragsposter i tillegg til personfradraget) som samordnes med denne inntekten, og dermed reduserer skattegrunnlaget, har ingen betydning for beregningen ovenfor. Denne ekstraskatten har heller ikke gitt deltakerne noen ekstra pensjonspoeng (som tilfellet var med skatt av beregnet personinntekt i delingsmodellen). Det hadde vært rasjonelt av de to eierne heller å bevilge seg høyere arbeidsvederlag; dette gir lavere marginal skatt på uttaket (med satser for 2006 maksimum 22,7% trygdeavgift og toppskatt, mot 28% på alminnelig inntekt) og samtidig pensjonspoeng inntil personinntekten når opp til 12G.

I eksemplet var utdelingen større enn summen av skjermingsfradraget og beregnet skatt av selskapets overskuddsandel; dvs. begge deltakerne fikk utnyttet sitt skjermingsfradrag for dette året fullt ut. (Skjermingsgrunnlaget til neste år forblir da uforandret, så lenge ingen av deltakerne har skutt inn ny kapital i foretaket - eventuelt har tatt ut et beløp som skal klassifiseres som tilbakebetaling av innskutt kapital.) Om utdelingen er mindre enn summen av det beregnede skattebeløpet og skjermingsfradraget, får deltakeren et fremførbart skjermingsfradrag som kan fradras i senere års utdeling fra samme selskap (se 9. ledd i lovteksten foran), og som dessuten inngår i skjermingsgrunnlaget (se § 10-42, 6. ledd i lovteksten foran) inntil det er «brukt opp» som fradrag i en senere overskuddsutbetaling.* Fremført skjerming som ikke dekkes av senere utbetaling fra selskapet, kan redusere gevinst ved salg av selskapsandelen; mer om dette senere i fremstillingen. Om deltaker A fikk mindre enn (651 000 + 147 000) = 798 000 i utdeling fra selskapet, ville hun få et fremførbart skjermingsbeløp. Maksimum fremførbart skjermingsbeløp fra ett enkelt år er begrenset til årets beregnede skjermingsfradrag, kr 147 000 for A i eksemplet over.* Om utdelingen er 0, vil altså ikke fremført skjerming kunne bli lik beregnet skjermingsfradrag + beregnet inntektsskatt av overskuddsandelen, se § 10-42 niende ledd annet punktum. I et slikt tilfelle vil det beregnede skattebeløpet øke inngangsverdien og dermed skjermingsgrunnlaget fra og med 1.1. neste år.

Om utbetalingen i løpet av inntektsåret er mindre enn den beregnede skatten av overskuddsandelen (kr 651 000 for A), skal differansen tillegges inngangsverdien for selskapsandelen. (Fra 1.1. året etter inntektsåret.) Når eieren betaler (en del av) skatten av selskapsandelens alminnelige inntekt uten å ta beløpet ut fra selskapet, er dette synonymt med å gjøre et nytt kapitalinnskudd i selskapet. Et slikt innskudd inngår derfor både i skjermingsgrunnlaget og i størrelsen innbetalt kapital fra og med første kvartal neste inntektsår. Det samme gjelder om en del av vederlaget for arbeidsinnsats i selskapet, som deltakeren betaler både bruttoskatt og «nettoskatt» av, ikke er utbetalt til deltakeren i løpet av inntektsåret.

Anta at A bare fikk kr 350 000 utbetalt fra selskapet i tillegg til sitt arbeidsvederlag dette året. Da ville hennes skjermingsgrunnlag for neste år bli slik:

Skjermingsgrunnlag og inngangsverdi år 1, opprinnelig innskudd:	4 900 000
+ nytt «innskudd» (skatt av overskuddandel minus utdeling): 651 000-350 000 =	301 000
Ny inngangsverdi for selskapsandelen pr. 1.1. år 2 (§ 10-44 tredje ledd)1:	5 201 000
+ Fremført ubenyttet skjermingsfradrag fra 1. år, maks. beløp 4 900 000 x 3% =	147 000
Skjermingsgrunnlag pr. 1.1. år 2:	5 348 000

¹Dette blir også selskapsandelens innbetalte kapital pr. 1.1. år 2.

Nå blir altså skjermingsgrunnlag og inngangsverdi for selskapsandelen to forskjellige størrelser. Merk at ubenyttet skjermingsbeløp inngår i skjermingsgrunnlaget f.o.m. neste år (§ 10-42 sjette ledd), men ikke i inngangsverdien. Merk også at inngangsverdien for selskapsandelen bare øker med det beregnede skattebeløpet deltakeren har betalt av «egen lomme», ikke med andel av det tilbakeholdte overskuddet i selskapet (slik reglene var før 2006; nærmere herom i punkt 3 i del II av artikkelen om: «Beskatning ved realisasjon av selskapsandel, sktl. § 10-44». Inngangsverdien er definert i sktl. § 10-44, tredje ledd).

Tilbakeholdt overskudd (regnskapsmessig og skattemessig) og egenkapital ved utgangen av år 1 kan vi beregne slik i vårt eksempel, med den opprinnelige forutsetningen om utdeling (samlet overskuddsutdeling kr 2 000 000):

Selskapets overskudd (inkl. skattefritt utbytte), før arbeidsvederlag til
eierne var første året:	kr 3 500 000
Arbeidsvederlaget er gitt (antas utbetalt) med i alt:	kr   500 000
Overskudd til fordeling på eierne:	kr 3 000 000
Eierne hevet dessuten av overskuddet (privatuttak fordelt 70: 30) i alt:	kr 2 000 000
Tilbakeholdt overskudd til fordeling på eierne:	kr 1 000 000

Dette fordeles med 700 000 (70%) på deltaker A og 300 000 (30%) på deltaker B. Pr. 1.1. år 2 har da deltakerne følgende egenkapitalstatus:

	Deltaker A	Deltaker B
Innbetalt kapital ved etableringen av selskapet:	4 900 000	2 100 000
Senere innbetalte kapitalinnskudd:	0	0
Tilbakeholdt overskudd 1, år (opptjent kapital):	700 000	300 000
Regnskaps- og skattemessig egen- kapital pr. 1.1. år 2:	5 600 000	2 400 000

Tidligere har det ikke vært noe poeng å skille mellom innbetalt og opptjent egenkapital i et ANS, men med de nye reglene blir det en vesentlig forskjell mellom disse størrelsene, se punkt 5 nedenfor.

Deltaker As skjermingsgrunnlag, innbetalte kapital og inngangsverdi for selskapsandelen er pr. 1.1. år 2 stadig kr 4 900 000, mens hennes samlede egenkapital i selskapet har økt til kr 5 600 000. Tilsvarende er deltaker Bs innbetalte kapital og inngangsverdi for selskapsandelen stadig kr 2 100 000, mens hans samlede egenkapital i selskapet er vokst til kr 2 400 000.

5 Utdeling av overskudd, arbeidsvederlag eller tilbakebetaling av innbetalt egenkapital? Litt om tilpasning til reglene

Som det fremgår av sktl. § 10-42 fjerde ledd, skal ikke tilbakebetaling av innbetalt kapital regnes som utdeling (jf. tilsvarende bestemmelse ved kapitalnedsettelse i AS og ASA i sktl. § 10-11 annet ledd annet punktum). Rimeligvis må deltakerne kunne få tilbake den kapital de har skutt inn i selskapet uten å bli beskattet for dette. Men tilbakeholdt overskudd i selskapet anses ikke innbetalt av deltakerne, selv om de har betalt skatt av dette. Derfor blir nå skillet mellom innbetalt kapital og tilbakeholdt overskudd så viktig.* Parallellen er aksjonærenes inngangsverdi for aksjene i et AS. Når vi f.o.m. inntektsåret 2006 ikke lenger skal foreta RISK-regulering av aksjenes inngangsverdi, vil ikke lenger inngangsverdien for aksjene øke med tilbakeholdt overskudd i selskapet. Tilsvarende skal nå heller ikke tilbakeholdt overskudd i et ANS øke inngangsverdi eller skjermingsgrunnlag for selskapsandelene. De 700 000 i tilbakeholdt overskudd som deltaker A i eksemplet foran ikke har blitt ekstrabeskattet for, er faktisk «mindre verd» enn 700 000 i innbetalt kapital, siden det tilbakeholdte overskuddet ikke kan tas ut uten utdelingsbeskatning (eventuelt gevinstbeskatning ved salg av andelen).

I et ansvarlig selskap er det ingen lovkrav til hvor stor egenkapitalen skal være; det er heller ikke noen størrelse som heter bundet kapital eller ansvarskapital. (Det er ikke fullt så fritt i kommandittselskap, jf. selskapsloven §§ 3-1, 3-5 og 3-16). Deltakerne i et ansvarlig selskap kan derfor velge - individuelt - om en utbetaling fra selskapet skal behandles som tilbakebetaling av innbetalt kapital eller utdeling av årets overskudd / tilbakeholdt overskudd fra tidligere år.* I et KS kreves et særskilt vedtak i selskapsmøtet om kapitalnedsettelse, se sktl. § 10-42, 4. ledd 2. punktum. (Dessuten kan utbetalingen være arbeidsvederlag, eventuelt tilbakebetaling på lån fra selskapet til deltakeren.) I vårt eksempel foran, der deltaker A har skutt inn 4,9 millioner, er det altså fullt mulig å ta ut en halv million av innbetalt kapital hvert år, og samtidig «fylle opp» egenkapitalen igjen med tilbakeholdt overskudd fra driften. Er As overskuddsandel minst en halv million i året, vil man da etter 9 år kunne ha byttet ut 4,5 millioner kroner av innbetalt kapital med opptjent kapital, slik at egenkapitalen stadig er minst 4,9 millioner - og deltaker A har fått ut 4,5 millioner helt uten ekstrabeskatning. Konsekvensen av å rubrisere en utbetaling som tilbakebetaling av innbetalt egenkapital, er at skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien for selskapsandelen minker. (Selv om egenkapitalen totalt ikke reduseres.) Etter ni år med nevnte strategi vil altså deltaker A sitte med en selskapsandel med 400 000 som skattemessig inngangsverdi og skjermingsgrunnlag, men stadig med en egenkapital på minst 4,9 millioner! * Det samme vil i teorien bli resultatet om et akjeselskap stadig setter ned aksjekapitalen ved å redusere pålydende på aksjene og utbetale nedsettelsesbeløpet til aksjonærene, samtidig som løpende overskudd holdes tilbake i selskapet. Aksjekapitalen kan riktignok ikke gå helt ned til 0, jf. aksjelovens minstekrav til aksjekapital. En slik øvelse er noe mer krevende (og dyrere) i et aksjeselskap enn i et ANS, og derfor neppe så aktuell. Hun har da heller ikke betalt noen ekstraskatt pga. uttak fra selskapet. (Sparegrisen!)

Tilbakeholdt overskudd i selskapet øker som nevnt ikke skjermingsgrunnlaget. Hvis deltakerne tar ut overskuddet (og eventuelt blir beskattet etter reglene for utdeling), og så skyter det inn igjen som nytt kapitalinnskudd, regnes det som innbetalt kapital og inngår dermed i skjermingsgrunnlaget og inngangsverdien for selskapsandelene. (Akkurat likt aksjonærer som tar ut aksjeutbytte fra sitt AS og skyter beløpet inn som ny aksjekapital i selskapet. Men i et aksjeselskap kreves jo en helt annen prosedyre for å få pengene ut og inn igjen. Her må transaksjonene gjelde for alle aksjonærene.) I et ansvarlig selskap kan den enkelte deltaker velge fritt om hennes uttak skal regnes som tilbakebetaling av innbetalt kapital (så lenge det finnes «innbetalt kapital» igjen på hennes konto) eller utdeling av overskudd. En fornuftig tilpasning vil formodentlig være (når bedriften går med overskudd) først å ta ut overskuddsutdeling tilsvarende skatt av overskuddsandelen og skjermingsfradraget (for deltaker A i år 1 kr 651 000 + 147 000 = kr 798 000) uten ekstrabeskatning. På utdeling ut over dette blir skatten 28%. Hvis en ytterligere utbetaling heller klassifiseres som tilbakebetaling av en del av innskutt kapital, blir det ingen skatt, men altså en reduksjon av skjermingsgrunnlaget og andelens inngangsverdi.

Om en ytterligere utbetaling heller klassifiseres som arbeidsvederlag fra selskapet (i stedet for utbetaling av overskuddsandel), vil faktisk skattebelastningen bli lavere enn for utdeling av overskudd, samtidig som arbeidsvederlaget (som er personinntekt) gir mottakeren pensjonspoeng og trygderettigheter.

Om deltakerens personinntekt ligger under innslagspunktet for toppskatt, blir det bare 10,7% skatt/trygdeavgift) på arbeidsvederlaget, mot altså 28% ekstraskatt på ytterligere overskuddsutdeling.* Skatten på alminnelig inntekt fra selskapet (totalt) påvirkes ikke av denne fordelingen, denne er det derfor ikke relevant å ta med i denne sammenligningen. Selv med maks toppskatt blir nå arbeidsvederlag mildere skattlagt enn overskuddsutdeling! Med maks. toppskatt på 12%, som i 2006, vil arbeidsvederlag maksimalt beskattes med 22,7%, mens overskuddsutdeling ut over dekning av skatt på alminnelig inntekt + skjermingsfradrag beskattes med 28%. Mens vi tidligere hadde den problemstillingen at det var lønnsomt å være «passiv» (for å slippe unna delingsmodellen og bruttoskatten), blir det nå mest lønnsomt å være «aktiv» for å få lavere skatt på utbetalinger fra selskapet. Det skal vel mye til før ligningsmyndighetene vil gripe inn og sette ned arbeidsvederlaget til en aktiv eier i et ANS, og omklassifisere noe av det til overskuddsutdeling! Dette sies også i proposisjonen s. 29, selv om man her reserverer seg for tilfeller med illojale tilpasninger. Det er vel også på sin plass å påpeke at innsparingsmulighetene nå er blitt mye mindre enn tidligere.

Størrelsene innbetalt kapital og tilbakeholdt overskudd for en selskapsandel følger andelen også ved salg til ny eier. Om vi tenker oss at deltaker B i eksempel 3 foran den 1.1. år 2 selger sin selskapsandel til C for kr 2 500 000 netto* Gevinsten for B blir da i alt 1 000 000, hvilket innebærer at han blir ekstrabeskattet for de 300 000 i tilbakeholdt overskudd som var tilordnet hans selskapsandel. Resten av gevinsten, kr 700 000, blir beskattet bare en gang., får deltaker C en inngangsverdi på selskapsandelen lik kjøpesummen, kr 2 500 000, men overtar størrelsene innbetalt kapital kr 2 100 00 000 og tilbakeholdt overskudd kr 300 000 fra selgeren. (C har da betalt en overpris* Over- og underpris er i fremtiden aktuelle begreper bare i KS-sammenheng - i forbindelse med fradragsrammen for underskudd fra KS-et. på kr (2 500 000-2 400 000) = kr 100 000.) Deltaker C vil maksimalt kunne få kr 2 100 000 utbetalt fra selskapet uten ekstrabeskatning, men vil kunne selge andelen for 2 500 000 uten at det oppstår skattepliktig gevinst (forutsatt ingen forutgående tilbakebetaling av innbetalt kapital).

Fordelingen mellom innbetalt kapital og tilbakeholdt overskudd på en selskapsandel følger altså andelen ved salg til ny innehaver. Dette må også gjelde forholdsmessig om deltakeren selger en mindre del av sin selskapsandel. Om deltaker B selger 40% av sin eierandel (dvs. 0,4 x 30% = 12% av selskapet) til C for kr 1 000 000, overtar C en egenkapitalkonto med innbetalt kapital kr 2 100 000 x 0,4 = 840 000 og tilbakeholdt overskudd kr 300 000 x 0,4 = 120 000, mens B sitter igjen med en egenkapitalkonto med innbetalt kapital kr 0,6 x 2 100 000 = 1 260 000 og tilbakeholdt overskudd kr 0,6 x 300 000 = 180 000.

To like store selskapsandeler i samme selskap med like stor egenkapital kan altså ha forskjellig omsetningsverdi, avhengig av fordelingen av egenkapitalen mellom innbetalt kapital og tilbakeholdt overskudd, siden sistnevnte egenkapitalpost ikke er «ferdig beskattet.»

Dette illustrerer kanskje at det ikke er så oppsiktsvekkende at man kan utsette beskatningen i mange år ved å ta ut «innbetalt kapital» i stedet for overskuddsutdeling. Når man taper skjermingsgrunnlag ved å ta ut innbetalt kapital, men ikke ved å ta ut overskudd, blir nåverdien av skattebetalingen i teorien den samme i begge tilfellene. Men dette gjelder jo bare om rentesatsen i nåverdiberegningen settes like lavt som skjermingsrenten. De fleste investorer vil nok operere ned et høyere avkastningskrav etter skatt enn skjermingsrenten. Og man har ingen garanti for å få full utnyttelse av fremtidige skjermingsfradrag. Derfor kan det nok være en lønnsom strategi å «leve på gamle, oppsparte midler» fremfor å ta ut løpende overskudd. Og jo større innbetalt kapital man har fra før, jo lengre kan man unngå ekstrabeskatningen.

Del II av artikkelen følger i neste utgave av Revisjon og Regnskap.