Nye trender og problemstillinger
Land beskatter i større grad forbruk og i mindre grad inntekt og kapital samtidig som virksomhetene i større grad operer internasjonalt. Risiki ved feil knyttet til merverdiavgift er høyere enn før mens avgiftsplanlegging og proaktiv tenkning i forhold til avgift blir stadig viktigere.
Derfor blir internasjonal merverdiavgiftsproblematikk stadig viktigere
Om lag 140 land har nå merverdiavgift, merverdiavgiftssatsene har gjennomgående økt og det skjer en løpende utvikling i at land i større grad beskatter forbruk og i mindre grad inntekt og kapital. Virksomhetene opererer i større grad internasjonalt, og strukturer for å unngå avgiftskumulasjon eller for å oppnå besparelser er mer kjent og implementeres i større grad enn tidligere. Ett eksempel på avgiftsbesparende tenkning er følgende: Da UMST-lisensene ble auksjonert bort eller solgt ved anbud til telekommunikasjonsoperatørene var prisen totalt i Europa omlag EUR 120 milliarder. Få eller ingen tenkte imidlertid på avgift i denne sammenheng ved utstedelsen av lisensene. En innfallsvinkel var at merverdiavgift skulle vært beregnet av vederlaget da statene solgte lisensene. Saken står nå for EU-domstolen, bl.a. på bakgrunn av en juridisk betenkning artikkelforfatteren utarbeidet for industrien i Europa. Ett utfall av saken kan bli at industrien kan fradragsføre om lag EUR 20 milliarder i merverdiavgift.
Merverdiavgiften et nullsum-spill - enkel å forholde seg til?
Virksomhetene er statenes ubetalte avgiftsoppkrevere. Prisen virksomhetene mottar for dette er etterberegninger, renter og tilleggsavgift ved (formelle) feil. Det er også en økende erkjennelse av at merverdiavgift, særlig ved internasjonal handel, er et høykomplisert område. OECD har nylig utgitt en rapport om at merverdiavgift er et så komplisert område, har en handelshindrende effekt og medfører så mye usikkerhet at nye retningslinjer må på plass. En arbeidsgruppe i OECD-regi jobber for tiden med å finne løsninger på problemene. [red. anm.: artikkelforfatteren deltar i denne arbeidsgruppen som er et rådgivende organ for OECD]. I denne gruppen sitter avgiftsekspertise fra en rekke store konsern i verden (bl.a. er flere svenske representert) men ingen norske. Norske konsern bør i forbindelse med dette arbeidet gripe muligheten til å komme på banen for å forme det internasjonale avgiftsrammeverket, noe som er spesielt viktig for virksomheter fra et ikke-EU, men OECD-land som Norge, se nærmere om dette arbeidet i punktet nedenfor om «OECD Handelshindringer som følge av merverdiavgiften».
