Logg på for å laste ned PDF
Avgift

Nils Eriksen tiltrådte nylig PwC med et særskilt ansvar for internasjonal avgift. Han har tidligere arbeidet i Finansdepartementet, EU-kommisjonen i Brussel, vært partner i et av verdens ledende advokatfirmaer i Amsterdam og arbeidet inntil nylig i OECD i Paris som senior rådgiver innenfor internasjonal avgift. Han har jobbet over 10 år i ulike land som avgiftsrådgiver for multinasjonale konsern og sitter for tiden i en OECD arbeidsgruppe som jobber med internasjonal merverdiavgiftsproblematikk. Han har tidligere vært redaktør for International Bureau of Fiscal Documentations (IBFD) «International VAT Monitor» som han nå er norsk korrespondent for. Han er forfatter av det norske merverdiavgiftskapittel i IBFDs publikasjon «Taxation of Companies in Europe» og har nylig utarbeidet PwCs publikasjon «VAT Aspects of Doing Business in Norway». Finansdepartementet og Skattedirektoratet bruker ham som instruktør på sine interne kurs på området.

Jurist

Nils Eriksen

Direktør i Advokatfirmaet PricewaterhouseCoopers AS

Internasjonal merverdiavgift:

Nye trender og problemstillinger

Land beskatter i større grad forbruk og i mindre grad inntekt og kapital samtidig som virksomhetene i større grad operer internasjonalt. Risiki ved feil knyttet til merverdiavgift er høyere enn før mens avgiftsplanlegging og proaktiv tenkning i forhold til avgift blir stadig viktigere.

Derfor blir internasjonal merverdiavgiftsproblematikk stadig viktigere

Om lag 140 land har nå merverdiavgift, merverdiavgiftssatsene har gjennomgående økt og det skjer en løpende utvikling i at land i større grad beskatter forbruk og i mindre grad inntekt og kapital. Virksomhetene opererer i større grad internasjonalt, og strukturer for å unngå avgiftskumulasjon eller for å oppnå besparelser er mer kjent og implementeres i større grad enn tidligere. Ett eksempel på avgiftsbesparende tenkning er følgende: Da UMST-lisensene ble auksjonert bort eller solgt ved anbud til telekommunikasjonsoperatørene var prisen totalt i Europa omlag EUR 120 milliarder. Få eller ingen tenkte imidlertid på avgift i denne sammenheng ved utstedelsen av lisensene. En innfallsvinkel var at merverdiavgift skulle vært beregnet av vederlaget da statene solgte lisensene. Saken står nå for EU-domstolen, bl.a. på bakgrunn av en juridisk betenkning artikkelforfatteren utarbeidet for industrien i Europa. Ett utfall av saken kan bli at industrien kan fradragsføre om lag EUR 20 milliarder i merverdiavgift.