«Lavskatteland» etter NOKUS-reglene?
I forbindelse med klagebehandlingen for inntektsåret 2000 måtte overligningsnemnda ta stilling til hvorvidt et utland i relasjon til et fôrselskap innen havbruksnæringen, måtte anses som et lavskatteland etter NOKUS-reglene.
Kort fortalt gir NOKUS-reglene i sktl. §§ 10-60 flg. hjemmel for løpende inntektsbeskatning på norske deltakeres hender, for andel av overskudd i selskaper beliggende i såkalte lavskatteland, forutsatt at det utenlandske selskap kan anses norskkontrollert.
I forbindelse med klagebehandlingen for inntektsåret 2000 måtte overligningsnemnda* I sak 2000-006OLN. ta stilling til hvorvidt et utland i relasjon til et fôrselskap innen havbruksnæringen, måtte anses som et lavskatteland etter NOKUS-reglene. Den aktuelle bestemmelsen er sktl. § 10-63 som lyder:
«Som lavskatteland regnes land hvor den alminnelige inntektsskatt på selskapets eller innretningens samlede overskudd utgjør mindre enn to tredjedeler av den skatten selskapet eller innretningen ville ha blitt ilignet dersom det/den hadde vært hjemmehørende i Norge.»
Kort om faktum og ligningsnemndas syn
De norske deltakerne i havbruksvirksomheten var eiere av et holdingselskap. Under holdingselskapet var det tre selskaper, hvorav ett drev fôrproduksjon og de andre to drev innen oppdrettsvirksomheten.
Når det gjelder beskatningen i det aktuelle utlandet, så er denne todelt. Først påløper en skatt på årets skattemessige overskudd, såkalt First Category Tax (FCT). (I 2000 var FCT-satsen 15%, mens den ble øket til 16% fra 2002 og videre til 17% fra 2003.) Dernest påløper såkalt Additional Tax (AT) med 35% når utenlandske eiere tar ut utbytte. Ved skattleggingen av utbytte gis det imidlertid kredit for den skatt (FCT) som tidligere er betalt på selskapets hånd. Utbytte beskattes kun ved utdeling til utenlandske eiere eller personlige skattytere. Utdelt utbytte innad i konsernet i landet er således ikke gjenstand for AT-beskatning.
Ligningsnemnda la til grunn at kun FCT med 15% kunne anses å inngå i lovens begrep «den alminnelige inntektsskatt», mens AT på 35% (men med kredit for FCT) ble vurdert å være en skatt på utbyttemottakers hånd, og således uvedkommende for den sammenligning av skattenivåer som måtte finne sted for å avgjøre om landet var et lavskatteland.
Under dissens (4-1) kom ligningsnemnda til at de norske deltakerne kunne NOKUS-lignes for den del av inntektene i holdingselskapet som skrev seg fra fôrvirksomheten. Slik NOKUS-ligning kunne ikke gjøres gjeldende for inntekter fra oppdrettselskapene. Det ble i den forbindelse lagt særlig vekt på den periodiseringseffekt sktl. § 8-1 gir for norske oppdrettsselskaper. Bestemmelsen i sktl. § 8-1 kommer imidlertid ikke til anvendelse for fôrselskaper. Fra ligningsnemndas vedtak hitsettes:
««det aktuelle utlandet» har ingen særregler for oppdrettsnæringen. I Norge er det gitt spesielt gunstige periodiseringsregler for fiskeoppdrett, jf. sktl. 8-1 første ledd bokstav a. Det fremgår der at tilvekst i beholdning av fisk i fiskeoppdrettsanlegg, ikke regnes som inntekt. Dette innebærer blant annet at fôringskostnadene kan utgiftsføres direkte. Videre gis det direkte fradrag for kjøpesummen av levende fisk, østers mv., som er innkjøpt i året, jf. Lignings-ABC 2000 side 387. I «det aktuelle utlandet» må tilvekst og innkjøp av levende fisk med mer aktiveres. Det gis dermed i Norge, sammenlignet med «det aktuelle utlandet», en skattekreditt ved at inntekten anses skattemoden først ved avhendelse av fiskebeholdningen. Oppdrett av laks tar opptil tre år fra stryking av stamfisk til ferdig matfisk. Dette sett i sammenheng med at fôrutgiftene utgjør 60% av de totale produksjonskostnadene og ca. 50% av de totale kostnadene ved fiskeoppdrett, vil dermed særbestemmelsen i sktl. § 8-1 gi en relativ betydelig skattekreditt for norske oppdrettsanlegg sammenlignet med oppdrettsanlegg i «det aktuelle utlandet».»
Et moment i flertallets avgjørelse, knyttet til konklusjonen om at landet var å anse som et lavskatteland for fôrselskaper, var at det ikke skulle tas hensyn til de norske konsernbidragsreglene ved sammenligningen av effektive skattenivåer.
Kun spørsmålet om fôrselskapet kvalifiserte for NOKUS-ligning var tema ved klagebehandlingen for overligningsnemnda.




