Høringssvar fra DnR | Revisjon og regnskap

1. Innledning

DnR er positive til at det er utarbeidet et forslag til norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse (heretter kalt corporate governance). EUs Action Plan fra mai 2003 forutsatte at alle medlemsland skulle utarbeide en nasjonal anbefaling, noe som har ført til at alle sammenlignbare land nå har en anbefaling eller et forslag til anbefaling på plass.

Den norske anbefalingens innledning sier at formålet med den er å bidra til størst mulig verdiskapning i bedriftene til beste for aksjonærer, ansatte, andre interessenter og øvrige samfunnsinteresser. For at dette målet skal nås, er det selvsagt viktig at anbefalingen faktisk blir fulgt. Dette krever blant annet at den fremstår som troverdig og nyttig for brukerne.

Troverdighet krever etter vårt syn at innkomne høringskommentarer må behandles og tas hensyn til i den endelige anbefalingen av en gruppe som er bredere sammensatt enn gruppen som utarbeidet utkastet til anbefalingen. Etter vårt syn var gruppen overdrevent aksjonærtung. Anbefalingen bør også være et levende dokument, som oppdateres i takt med de endringer som skjer. Det vil etter vårt syn være naturlig om den samme gruppen som settes sammen for å utarbeide den endelige anbefalingen, også tar ansvaret for denne arbeidsoppgaven.

For at anbefalingen skal oppfattes som nyttig, er det viktig at den er så tydelig og detaljert at den kan brukes som praktisk hjelpemiddel ute i selskapene. Sammenlignet med nyere internasjonale anbefalinger og utkast til anbefalinger som den nederlandske og svenske, er den norske anbefalingen lite detaljert og inneholder lite praktisk veiledning. Vi er kjent med at arbeidsgruppen har arbeidet etter et vetorettprinsipp, noe som trolig er en del av årsaken til dette. Vi mener derfor at den endelige anbefalingen ikke bør utarbeides etter dette prinsippet. Et slikt prinsipp vil etter vårt syn gjøre det vanskelig å lage normer som er tydelige og detaljerte nok. DnR ønsker å delta aktivt i det videre arbeidet med den norske anbefalingen og en eventuell brukerveiledning til denne.

Vi mener at en corporate governance-anbefaling bør gå lenger enn å forklare hva lovverket legger opp til. Den skal gjelde for børsnoterte selskap, og bør etter vårt syn på en del områder gå lenger enn det som er lovverkets minimumskrav.

I anbefalingen er ordet bør brukt konsekvent, faktisk også i tilfelle der aksjeloven sier skal. Vi mener at ordet skal i de fleste tilfelle vil være mer egnet, særlig for å unngå uklarheter i forbindelse med det «comply or explain»-prinsippet som anbefalingens punkt 1 legger opp til.

Det fremgår også av innledningens formålsavsnitt at anbefalingen skal bidra til å styrke tilliten til norske selskaper og det norske aksjemarkedet, fordi slik tillit er avgjørende for tilførsel av norsk og utenlandsk risikokapital til norsk næringsliv. Basert på dette, anser DnR det som svært viktig at den norske anbefalingen er i samsvar med de krav det er vanlig å stille internasjonalt. I forbindelse med utarbeidelsen av vårt høringssvar foretok vi derfor en sammenligning av den norske anbefalingen mot det som nevnes om corporate governance i EUs Action Plan, OECDs prinsipper for corporate governance og forslaget til svensk anbefaling. Den svenske anbefalingen ble valgt fordi den var den nyeste som fantes, samtidig som aksjelovgivningen i Norge og Sverige har mange likhetstrekk. Videre i artikkelen trekker vi frem hva vi mener mangler i den norske anbefalingen, basert på de sammenligninger som er foretatt.

2. Corporate governance-rapportering

Det fremgår av pkt. 1 i den foreløpige norske anbefalingen at styret skal foreta denne rapporteringen i årsrapporten. Note 5 til denne bestemmelsen sier at det vil være opp til selskapet om opplysningene gis i årsregnskapet med noter, årsberetningen eller i et annet dokument som tas inn i årsrapporten.

Regnskapsloven har for en del av opplysningene som kreves i anbefalingen ikke slik valgfrihet. Slik vi oppfatter det, kan dette føre til at opplysninger om corporate governance gis spredd på forskjellige steder for et selskap. Både den planlagte endringen av EUs 4. og 7. selskapsrettsdirektiver og den svenske anbefalingen legger til grunn at opplysningene skal fremgå samlet ett sted. EU vurderer to alternativ, enten i notene eller som vedlegg til årsrapporten. Den svenske anbefalingen krever en egen rapport i årsrapporten. Vi mener at det er i brukernes interesser med samlet presentasjon av all corporate governance-informasjon ett sted, og mener derfor at den norske anbefalingen skal kreve dette.

Den svenske anbefalingen krever dessuten at det skal fremgå om corporate governance-rapporteringen er revidert eller ikke. Vi mener også at det vil være av interesse for brukerne å vite dette, da revisjon høyner påliteligheten av informasjonen, og mener at også dette bør inn i den norske anbefalingen.

Den svenske anbefalingen inneholder et eget vedlegg som oppsummerer alle de krav som stilles til innholdet i corporate governance-rapporten i anbefalingen. Et slikt vedlegg mener vi også bør utarbeides til den endelige norske anbefalingen, fordi det vil være et svært nyttig verktøy for selskapene i forbindelse med arbeidet med corporate governance-rapporteringen.

Vi mener også det er viktig at innholdskravene i corporate governance-rapporteringen harmoneres med det som gjelder internasjonalt, og trekker frem følgende tre forhold som vi mener mangler:

a) Styret: Sammensetning, komiteer og hvordan disse arbeider

Den norske anbefalingen krever ikke at sammensetningen av styret og eventuelle komiteer skal opplyses om, heller ikke hvordan disse arbeider. Dette kreves i EUs Action Plan og i OECDs prinsipper (VI.E). Det sies bare i den norske anbefalingens pkt. 8 at det bør informeres om bruk av styrekomiteer. Vi synes det skal spesifiseres i anbefalingen hva man mener ligger i dette, for å gi bedre veiledning til de som skal bruke anbefalingen.

b) Forhold mellom betydelige aksjonærer og selskapet og beskrivelse av øvrige konserninterne transaksjoner

Opplysninger om slike forhold og transaksjoner anser vi som viktige for at investorer og andre interessegrupper skal kunne forstå virkelig risiko ved å investere i et selskap. Den norske anbefalingen bør derfor ha et krav om slikt innhold til corporate governance-rapporteringen. Reguleringen i regnskapsloven og den foreløpige regnskapsstandarden dekker neppe alt som for eksempel EU og OECD (V.A) har hatt i tankene.

c) Policy for avlønning av styremedlemmer og ledelsen samt opplysninger om valgprosessen

Den norske anbefalingen inneholder ikke krav til opplysninger om policy for avlønning av styremedlemmer og ledelsen, i motsetning til både EUs Action Plan og OECDs prinsipper (V.A). Lovforslag fra Justisdepartementet legger opp til slik åpenhet, og burde etter vårt syn også innarbeides i den norske anbefalingen. Avgivelse av slik informasjon fra selskapene kan ha en oppdragende effekt i forhold til å finne et fornuftig nivå for avlønningen, noe som igjen er bra i forhold til at ett av anbefalingens formål er å skape tillit til selskapene. Den norske anbefalingen krever heller ikke opplysninger om valgprosessen, noe vi synes den burde gjøre. Opplysninger om valgprosessen anser vi som egnet for å fylle formålet om at anbefalingen skal være med på å skape tillit.

3. Eierstyring

Den foreløpige anbefalingen fremstår som sterk på dette punktet, selv om sammenligningene viser at enkelte punkt mangler. Nedenfor trekker vi frem de punktene som etter vårt syn er de viktigste.

a) Utøvelse av stemmerett

EUs Action Plan legger opp til at reell aksjonær skal gis adgang til å motta fullmakt fra mellommann eller instruere mellommann i stemmegivningen. For at dette skal bli mulig i Norge, kreves en endring i allmennaksjeloven (asal), fordi forvalter etter asal § 4-10 tredje ledd ikke har stemmerett. Det bør være en naturlig arbeidsoppgave for corporate governance-arbeidsgruppen å ta initiativ til lovendringer i forhold til Justisdepartementet når det identifiseres behov for slike. Også OECDs prinsipper sier at hindringer for «cross boarder»-stemmegivning bør fjernes (III.A). Forvalterregistrering av aksjer er særlig aktuelt for utenlandske aksjonærer.

EUs Action Plan legger også opp til at aksjonær skal ha rett til on-line-deltakelse på generalforsamlingen. OECDs prinsipper sier at selskapene bør se positivt på utvidet bruk av informasjonsteknologi i forbindelse med stemmegivning, herunder bruk av elektronisk stemmegivning in absentia. Av den svenske anbefalingen pkt. 1.2 fremgår det at aksjonærene skal gis mulighet til å delta på generalforsamlingen gjennom bruk av moderne kommunikasjonsteknologi, gitt at dette er økonomisk forsvarlig og at eiersammensetningen er slik at dette er ønskelig. Vi mener en tilsvarende bestemmelse bør innarbeides i den norske anbefalingen, da det er viktig for utøvelsen av reell eierstyring

b) Policy for avlønning av daglig leder og styret

OECDs prinsipper sier at det på generalforsamlingen skal legges til rette for at aksjonærene får gitt uttrykk for sitt syn på policy for avlønning av styret og nøkkelledere (II.C). Dette er også foreslått i lovforslag fra Justisdepartementet av 24.10.03, uten at det er innarbeidet i anbefalingen. Vi mener dette burde gjøres.

c) Offentliggjøring av institusjonelle investorers investerings- og stemmepolicy

Den norske foreløpige anbefalingen berører ikke denne problemstillingen, noe vi synes den burde. Institusjonelle investorer eier en stor andel av norske aksjeselskap, og det er viktig for andre aksjonærer å vite om disse planlegger å spille en aktiv rolle i styringen av et selskap. Om ikke, kan dette kreve at andre aksjonærer må engasjere seg mer for å få til reell aksjonærstyring. Både EUs Action Plan og OECDs prinsipper (II.F) omhandler denne problemstillingen.

d) Kontroll ikke i samsvar med eierandel

OECDs prinsipper (II. D) sier at det skal informeres om kapitalstruktur og arrangement som gjør det mulig for en aksjonær å få en grad av kontroll som ikke samsvarer med hans eierandel. Et slikt opplysningskrav følger ikke av regnskapsloven hva angår aksjonæravtaler. Vi synes derfor det er behov for behandling av dette i den norske anbefalingen, da dette anses som relevant informasjon når en potensiell aksjonær skal gjøre investeringsvalg.

e) Informasjon om vesentlige interesser i en transaksjon eller et forhold

Av OECDs prinsipper (pkt. III. C) fremgår det at medlem av styre og ledelse bør informere styret om de har vesentlig interesse i en transaksjon eller et forhold som direkte vedrører selskapet. Den norske anbefalingen mangler omtale av dette hva angår ledelsen, noe vi mener er uheldig. Ledelsen spiller en viktig rolle i forbindelse med forberedelse av saker til styret, og vi mener dette er helt nødvendige tilleggsopplysninger for styret når ledelsen har slike interesser.

f) Tilgang til best mulig informasjon på generalforsamlingen

Av den svenske anbefalingen pkt. 1.3.1 fremgår det krav til at hele styret så vidt mulig skal delta på generalforsamlingen. Minst en revisor skal være tilstede. Vi mener at en tilsvarende bestemmelse i den norske anbefalingen vil bedre generalforsamlingens mulighet til å få tilgang til all relevant informasjon. Allmennaksjeloven gir som kjent bare styreleder møteplikt, det samme gjelder revisor når de saker som skal behandles er av en slik art at dette må anses som nødvendig.

4. Selskapsledelse

Vi synes at denne delen bør vektlegges mye sterkere i den endelige anbefalingen, ved at det fokuseres på styrets og ledelsens ansvar og oppgaver, og hvordan styret bør organisere sitt arbeid (herunder bruk av styrekomiteer). Etter vårt syn bør også slike forhold som valg av styre, styresammensetning mv reguleres mer detaljert.

4.1 Styret

a) Valg

Den svenske anbefalingen har detaljerte bestemmelser om dette. Pkt. 2.1 inneholder regulering av valgkomiteen. Her fremgår det blant annet at navnet på de som sitter i valgkomiteen skal offentliggjøres i god tid før generalforsamlingen, sammen med en forklaring på hvordan og innen hvilken frist aksjonærene kan levere forslag på kandidater til valgkomiteen. Vi mener at en tilsvarende bestemmelse bør inn i den norske anbefalingen, for å legge til rette for reell aksjonærinnflytelse knyttet til det viktige spørsmålet om hvem som bør få plass i et selskaps styre. Forslag til valg av revisor og hans honorar skal også utarbeides av valgkomiteen. Vi mener at også dette bør inn i den norske anbefalingen.

Av pkt. 2.2 fremgår det at i innkallelsen til generalforsamlingen skal valgkomiteens forslag presenteres, og det stilles detaljerte krav til opplysninger om de kandidater som foreslås. Sistnevnte er selvsagt en fordel for at aksjonærene skal kunne ta stilling til hvilke kandidater de anser som best egnet for selskapet, og etter vårt syn bør også den norske anbefalingen få inn en slik bestemmelse.

Pkt. 2.3 sier at valgkomiteen skal foreta en vurdering av styret. Dette fremgår også av pkt. 10 i den norske anbefalingen, men er ikke nevnt som en av valgkomiteens oppgaver i pkt. 9 Valgkomité. Vi mener dette bør inn i pkt. 9, som beskriver valgkomiteens oppgaver.

b) Størrelse og sammensetning

Den svenske anbefalingens pkt. 3.2 inneholder bestemmelser om styrets størrelse og sammensetning. Blant annet kreves det at hvert enkelt styremedlem skal være i stand til å foreta en selvstendig bedømmelse av viktige spørsmål i styrets arbeid. Vi mener at det også er ønskelig med en slik bestemmelse i den norske anbefalingen, for å fremme formålet om at anbefalingen skal bidra til størst mulig verdiskapning i bedriftene. Den foreløpige norske anbefalingen fokuserer på styret samlet. Dessuten settes det et tak på antall styremedlemmer. Også dette mener vi er ting som bør på plass i den norske anbefalingen. Mindre styrer fungerer som regel bedre enn større. Det gis også en regel om at gjenvalg etter åtte år eller mer skal begrunnes særskilt. Dette forslaget synes fornuftig basert på at et styre vil ha behov for nye impulser.

c) Krav til de enkelte styremedlemmer

Den svenske anbefalingens pkt. 3.3 stiller krav til de enkelte styremedlemmene. Blant annet sies det at styremedlemmene skal ha den kunnskap som er nødvendig til å foreta selvstendige vurderinger av selskapets forhold og for å kunne bidra konstruktivt for å fullføre styrets oppgaver. Nye medlemmer skal gjennomgå et opplæringsprogram. Vi synes alt dette er forslag som utvilsomt vil kunne bidra til å heve kompetansen hos styremedlemmene til beste for selskapet og aksjonærene.

d) Antall styreverv

EUs Action Plan sier det vil komme en rekommandasjon innen 2005 med en eventuell begrensningsregel for antall styreverv og behandling av betydningen av at ulike styrer har delvis sammenfallende sammensetning. Den norske anbefalingen berører ikke dette temaet, noe vi synes den burde. Et stort antall styreverv kan være et hinder for god utførelse av det enkelte styreverv, og styremedlemmer med mange styreverv kan lette komme i interessekonflikter i forhold til to eller flere av styrevervene. Selv om man skulle komme til at et tak på styreverv ikke er ønskelig, mener vi at det i alle fall er viktig at det opplyses om hvor mange styreverv som innehas av selskapets styremedlemmer og i hvilke andre selskaper disse styrevervene innehas.

e) Handle til selskapets og aksjonærenes beste

Av OECDS prinsipper (VI. A) og den svenske anbefalingens pkt. 3.3 fremgår det at styremedlemmer skal opptre på en måte som er til selskapets og aksjonærenes beste. Vi synes også dette burde få plass i den norske anbefalingen, som et ledd i arbeidet med å skape tillit.

f) Likebehandling av aksjonærene

OECDs prinsipper (VI. B) sier at når styrets beslutninger kan påvirke ulike aksjonærgrupper forskjelling, så skal styret sikre alle aksjonærene likebehandling. At dette er noe styret skal ha i mente, mangler i den norske anbefalingen (selv om pkt. 3 generelt sier at alle aksjonærer skal behandles likt), og lovgivningen presiserer bare dette for generalforsamlingen. Vi mener derfor at dette må på plass i den norske anbefalingen, da det er like viktig for styrebeslutninger fordi uavhengighetsreglene i utgangspunktet bare sikrer at to styremedlemmer skal være uavhengige av selskapets større aksjonærer. Styremedlemmene skal altså ikke prøve å tilgodese de aksjonærene som kanskje sørget for at de ble valgt på bekostning av selskapets eller aksjonærfellesskapets interesser.

g) Hensyntagen til ulike interessegrupper

Av OECDs prinsipper (VI. C) fremgår det at styret skal ta i betraktning interessene til de ulike interessegrupper i utførelsen av sitt arbeid. Vi synes også det er behov for slik regulering i den norske anbefalingen, spesielt sett i lys av at det i innledningen sies at formålet med anbefalingen er å bidra til størst mulig verdiskapning i bedriftene til beste for aksjonærer, ansatte, andre interessenter og øvrige samfunnsinteresser.

h) Nøkkelfunksjoner/oppgaver

Både OECDs prinsipper (VI. D) og den svenske anbefalingens pkt. 3.1 omhandler dette. Vi mener det er behov for en lignende bestemmelse i den norske anbefalingen, for å ytterligere synliggjøre styrets arbeidsoppgaver og for å gi rettledning til hva asal §§ 6-12 og 6-13 innebærer.

i) Styrelederrollen

Pkt. 3.4 i den svenske anbefalingen regulerer styrelederrollen. Det sies for eksempel at styreleder skal velges av generalforsamlingen. Styrelederrollen er svært viktig for hvordan styrets arbeid blir utført, og etter vårt syn bør derfor denne bestemmelsen inn i den norske anbefalingen. Asal krever ikke dette. Det gis også en detaljert opplisting av hva styreleder særlig skal ha fokus på, noe vi også mener vil være nyttig veiledning for norske selskap.

j) Styrekomiteer

Den svenske anbefalingens pkt. 3.5 regulerer styrets arbeidsform, herunder bruk av styrekomiteer. Det sies at det av styrets arbeidsordning skal framgå hvilke arbeidsoppgaver og hvilken beslutningsrett styret har delegert til komiteen, samt hvordan komiteen skal rapportere til styret, og at det skal føres protokoll fra møtene i komiteen. Vi synes dette skal inkluderes i den norske anbefalingen, som en nyttig synliggjøring av hvordan arbeidet er tenkt utført og faktisk er blitt utført. Det sies også at styret minst en gang i året skal vurdere daglig leders arbeid. Daglig leder har ofte stor innvirkning på hvordan et selskap drives, og etter vårt syn bør derfor også en slik bestemmelse inn i den norske anbefalingen.

k) Finansiell rapportering

I pkt. 3.6 i den svenske anbefalingen reguleres styrets finansielle rapportering. Her sies det blant annet at styret og daglig leder umiddelbart foran underskriftene av årsregnskapet og årsberetningen skal bekrefte at årsregnskapet og årsberetningen, så vidt de kjenner til, er satt opp i overensstemmelse med god regnskapsskikk, at oppgitte opplysninger stemmer med de faktiske forhold og at ingenting av vesentlig betydning som kunne påvirke det bildet som skapes i årsregnskapet og årsberetningen er utelatt. Dette mener vi er en svært nyttig synliggjøring av det ansvar styret og ledelsen faktisk har, og vi mener det er viktig at en tilsvarende bestemmelse tas inn i den norske anbefalingen. Det sies også at selskapets finansielle rapportering skal være i samsvar med god regnskapsskikk, og at det skal fremgå hvilket regelverk den er basert på og hvilken informasjon som ikke er revidert. Også dette er nyttig informasjon som vi mener bør inn i den norske anbefalingen.

l) Intern kontroll og internrevisjon

Den svenske anbefalingens pkt. 3.7 omhandler styrets interne kontroll og internrevisjon. Blant annet sies det at styret i corporate governance-rapporten skal beskrive hvordan den interne kontrollen knyttet til den finansielle rapporteringen er organisert, og hvor godt den har fungert siste regnskapsår. Av pkt. 5.1.2 fremgår det at revisor skal avgi en egen erklæring knyttet til dette, som også skal inn i corporate governance-rapporten. Disse bestemmelsene er klart influert av Sarbanes-Oxley Act. Også EU vurderer for tiden lignende bestemmelser. Vi mener det bør vurderes om den norske anbefalingen også skal inneholde slike krav, da de er egnet til å sette fokus på styrets ansvar for den interne kontrollen og kan bidra til å oppfylle anbefalingens formål om å skape tillit. Vi oppfatter ikke at pkt. 15 tredje avsnitt i den foreløpige anbefalingen går så langt som ovenfor refererte bestemmelser.

m) Forholdet til ekstern revisor

Pkt. 3.8 i den svenske anbefalingen omhandler styrets forhold til ekstern revisor. Her fremgår det blant annet at styret skal dokumentere den måten de skaffer sikkerhet for at den finansielle rapporteringen og interne kontrollen holder god kvalitet, og den måten de kommuniserer med revisor på. Vi tror at dette kan ha en oppdragende effekt i forhold til de ressurser som brukes på denne viktige styreoppgaven, og synes derfor at en lignende bestemmelse skal inkluderes i den norske anbefalingen. Dessuten kreves det at selskapet skal ha en revisjonskomité. Dette er også foreslått som et krav i utkastet til endret 8. direktiv hva angår børsnoterte selskap og selskap av stor allmenn interesse. Den norske anbefalingen sier bare at bruk av en slik komité bør vurderes, og at den bør opprettes dersom daglig leder er styremedlem. DnR mener at alle norske børsnoterte selskaper skal ha en revisjonskomité.

n) Tilgang til informasjon

OECDs prinsipper (VI. F) sier at for at styret skal kunne oppfylle sitt ansvar, må styremedlemmene ha tilgang til nøyaktig, relevant og tidsriktig informasjon. Dette bør også innarbeides i den norske anbefalingen, som en rett de har som motstykke til den klarere defineringen av ansvar og arbeidsoppgaver.

o) Beskyttelse av whistle blowers

OECDs prinsipper (IV. E) inneholder en regel om beskyttelse av såkalte whistle-blowers, for eksempel gjennom at disse gis konfidensiell direkte tilgang til styremedlemmene. Det sies også at selskapene bør avstå fra å straffe slike whistle-blowers, som ofte er ansatte i selskapene eller deres organisasjoner. Vi mener at det er viktig å få på plass tilsvarende regulering i den norske anbefalingen. Det bør være i samfunnets interesse at styret får informasjon om mistanker om ulovligheter eller uetisk oppførsel, og en slik regel vil selvsagt legge til rette for dette.

4.2 Ledelsen

a) Oppgaver

Pkt. 4.1 i den svenske anbefalingen regulerer daglig leders oppgaver. Det fremgår blant annet at daglig leder skal handle i selskapets og aksjonærenes interesse. Dette mener vi også bør inngå i den norske anbefalingen, fordi det kan være en nyttig synliggjøring av noe som i utgangspunktet burde være selvsagt.

b) Styreverv

Den svenske anbefalingens pkt. 4.2 omhandler utnevnelse av daglig leder. Det sies blant annet at daglig leder ikke kan ha flere enn to oppdrag som medlem av styret i andre børsnoterte selskap, og at han ikke kan være styreleder i et annet børsnotert selskap. Dette er viktig for å hindre mulige interessekonflikter, og for å sikre nok tid og fokus på oppgavene. Vi ønsker derfor at en tilsvarende bestemmelse skal tas inn i den norske anbefalingen.

c) Avlønning

Pkt. 4.3 har bestemmelser om avlønning av ledelsen. Det kreves blant annet at selskapet skal ha en kompensasjonskomité, og det angis regler for sammensetning og hvilke arbeidsoppgaver som tilligger dette organet. Det kreves at prinsipp for avlønning av ledelsen skal godkjennes av generalforsamlingen. Disse prinsippene skal så brukes av styret i forbindelse med at de fastsetter daglig leders lønn, og av daglig leder når han fastsetter lønnen til resten av ledelsen. Vi mener at den norske anbefalingen bør tilpasses den svenske og forslag fra Justisdepartementet på dette punktet, da dette nok vil ha en oppdragende effekt i forhold til å finne et fornuftig avlønningsnivå. Dette er igjen egnet til å skape tillit til næringslivet.

4.3 Revisor

Her bestemmes blant annet at selskapenes halvårs- eller sistekvartalsrapport skal underlegges en begrenset revisjon. Vi mener at dette vil bidra til å styrke markedets tiltro til disse perioderapportene, og mener derfor at tilsvarende bestemmelse bør tas inn i den norske anbefalingen.

5. Avslutning

DnR er positive til at det er utarbeidet en foreløpig norsk anbefaling om eierstyring og selskapsledelse. For at denne skal bli fulgt, er det viktig at den fremstår som troverdig og nyttig for brukerne.

Vi mener det er absolutt nødvendig for at den endelige anbefalingen skal fremstå som troverdig at det settes ned en ny, bredere sammensatt arbeidsgruppe for å håndtere de innkomne høringskommentarene og utarbeide den endelige anbefalingen. Vår sammenligning mot OECDs prinsipper viser at det også der kreves at ansvarsfordelingen mellom ulike myndigheter innenfor området corporate governance skal sikre at «the public interest is served».

Dersom anbefalingen skal fremstå som nyttig, mener vi at den må være langt tydeligere og mer detaljert enn den foreløpige anbefalingen er. Dette støttes av den sammenligningen vi har foretatt mot det svenske forslaget. Også OECDs prinsipper sier at kravene som skal påvirke corporate governance-praksisen i et land bør være «transparent» Dette mener vi krever at den nye arbeidsgruppen ikke jobber etter samme konsensusprinsipp som den gamle arbeidsgruppen. Vi mener også det er svært viktig at den nye arbeidsgruppen får ansvaret for å sørge for at den endelige anbefalingen blir et levende dokument.

Opplysningene om corporate governance bør fremgå samlet ett sted, og innholdskravene bør harmoneres mot det som gjelder internasjonalt.

Den foreløpige anbefalingen fremstår som sterk når det gjelder eierstyring, selv om de internasjonale sammenligningene vi har foretatt viser at enkelte punkt mangler. Dette gjelder for eksempel mulighet for on-line-stemmegivning på generalforsamlingen, krav om offentlig tilgjengelig stemmepolicy for institusjonelle investorer og at generalforsamlingen skal få gi uttrykk for sitt syn på policy for avlønning av styret og ledelsen.

Vi synes at selskapsledelse bør vektlegges mye sterkere i den endelige anbefalingen, ved at det fokuseres på styrets og ledelsens ansvar og oppgaver, og hvordan styret skal organisere sitt arbeid (herunder bruk av styrekomiteer). I så måte synes vi det svenske forslaget er et eksempel til etterfølgelse.