Effektiv prioritering i forvaltningsrevisjonen
Når endringene i kommuneloven trer i kraft 1. juli, får kontrollutvalgene ansvaret for at det gjennomføres en effektiv forvaltningsrevisjon med god kvalitet. Utvalgene står fritt til å legge forvaltningsrevisjonen til én eller flere revisorer. Det innebærer betydelige, nye utfordringer for kontrollutvalgene.
Kravet om å utføre forvaltningsrevisjon er kanskje det som klarest skiller revisjon i offentlig sektor fra revisjon i privat sektor. Både kommunal revisjon og Riksrevisjonen har i en årrekke vært pålagt å utføre forvaltningsrevisjon, og definisjonen av denne revisjonsformen har variert noe i de ulike revisormiljøer. Da Stortinget like før jul vedtok omfattende endringer i bestemmelsene om tilsyn og kontroll i lov om kommuner og fylkeskommuner, ble pålegget gitt følgende ordlyd (kommuneloven (koml.) § 77 pkt. 4): «Kontrollutvalget skal videre påse at det føres kontroll med at den økonomiske forvaltning foregår i samsvar med gjeldende bestemmelser og vedtak, og at det blir gjennomført systematiske vurderinger av økonomi, produktivitet, måloppnåelse og virkninger ut fra kommunestyrets eller fylkestingets vedtak og forutsetninger (forvaltningsrevisjon).»
Første del av dette pålegget, det å føre kontroll med at den økonomiske forvaltningen ikke strider mot gjeldende bestemmelser og vedtak, har klare fellestrekk med de oppgaver en næringslivsrevisor utfører i medhold av bl.a. RS 250 (Vurdering av lover og forskrifter ved revisjon av regnskaper). Forskjellen er først og fremst at RS 250 bare gjelder eksterne rammebetingelser, mens forvaltningsrevisjonskravet også omfatter interne bestemmelser og vedtak. Ettersom internt regelverk ofte er sentrale elementer i virksomhetens opplegg for intern kontroll, vil heller ikke slik oppfølging være noe nytt for en revisor i privat sektor.
Revisjonsordningen og revisjonens oppgaver etter lovendringen
Når loven trer i kraft, blir det store forandringer. Det skal fortsatt utføres både regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon, men det er gjort vesentlige endringer i bestemmelsene. For eksempel kan oppgavene nå splittes. Kommunen skal ha én ansvarlig revisor for revisjon av årsregnskapet, men står fritt til å legge forvaltningsrevisjonen til en eller flere andre revisorer.
Etter lovendringen er oppgaven med forvaltningsrevisjon ikke lenger knyttet direkte til revisor eller revisjonen, i stedet sies det at «Revisjonsarbeidet skal omfatte regnskapsrevisjon og forvaltningsrevisjon» (koml. § 78 nr. 2). Kontrollutvalget pålegges, i koml. § 77 nr. 4, å påse at det utføres forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget er gjennom lovbestemmelsen gitt en «bestiller-rolle» i forbindelse med forvaltningsrevisjonen. Ansvaret for forvaltningsrevisjonen er altså overført fra kommunerevisjonen til kontrollutvalget. Det er heller ikke nødvendig å velge én revisor med samlet ansvar for forvaltningsrevisjon. Kontrollutvalget kan legge ulike forvaltningsrevisjonsprosjekter til forskjellige aktører.
